Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 1999 ut åtte forsøk med omkring 50.000 barrotsplanter fra 76 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og korkedelgran (Abies lasiocarpa var.arizonica). Plantene etablerte seg meget godt og har overlevet godt så langt. Etter to overvintringer og tre vekstsesonger hadde 1/4 av plantene skader i toppen. Det var doble topper, flere topper eller tørr topp som sannsynligvis var forårsaket av frost eller uttørking. Andre skader av blant annet sopp eller insekter var det svært lite av. Tre år etter planting var det store forskjeller i toppskadene mellom proveniensene fra 13,4 % til 58,6 %. Provenienser fra Washington og Oregon hadde færrest planter med toppskader, mens provenienser fra Wyoming, Colorado og Utah hadde flest planter med toppskader. Mye tyder på at de fleste vestlige og lavereliggende provenienser har mindre med toppskader enn østlige og høyereliggende provenienser. Den maritime proveniensen Grassie Mt. fra Vancouver Island i British Columbia hadde færrest planter med toppskader
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
To farlige skadegjørere i virusslekten tospovirus har gjort skade i norske veksthuskulturer de siste årene. Tomatbronsetoppvirus (tomato spotted wilt tospovirus) og Impatiens-nekroseflekkvirus (Impatiens necrotic spot tospovirus) står på listen over karanteneskadegjørere som ikke skal finnes her i landet. Begge virus kan forekomme i våre veksthuskulturer, har samme spredningsmåte og ofte like symptomer. De omtales derfor her under betegnelsen tospovirus.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Ola M. Heide Olavi JunttilaSammendrag
Den reproduktive utviklingen til enkeltplanter av hundegras "Apelsvoll" og bladfaks "Løfar" ble studert i en daglengde-tunnel, hvor den ene halvdelen av hver plante ble primærindusert til blomstring ved kort-dag (KD=8t) mens den andre halvdelen av planten ble eksponert for ikke-induktive lang-dags (LD=24t) forhold. Selv om usplitta kontrollplanter viste at hundegras har et absolutt krav til KD-induksjon, blomstret 38% av de LD-behandla "halv-plantene" hvis motsatt plantehalvdel var eksponert for KD. Hos bladfaks førte KD-behandling av halve planten til en fem-dobling av blomstringen på den motsatte LD-sida. Resultatene antyder at blomstringsstimuli kan bli overført fra ett skudd til ett annet hos disse KD-induserende grasartene. Overføring av blomstringsstimuli kan være med på å forklare hvorfor sent danna skudd, som ikke direkte har vært utsatt for en tilstrekkelig lang periode med induktive forhold, klarer å bli reproduktive.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Skip fra våre myter og tidlige historie er kunstferdig fremstilt, og selvsagt i tre. Tre er fleksibelt og allsidig, egnet til krigsskip og frakteskuter, fiskebåter, prammer og flåter. Det mest kjente av alle fartøy tør være Noahs ark, men vi har også våre egne lysende nordiske eksempler. Eventyret forteller om et skip som kunne seile like godt til lands og til vanns. Skipet ble bygd ved eiketømmer - det gjeveste - og magi. En trollmann er byggmester og byggherre er Askeladden; i søvne kunne han høre det `hugg og hamret og tømret og saget og snekret`.
Forfattere
Rolf Arnt Olsen Grete RasmussenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Biologisk mangfold, kulturminner og andre verdier i det tradisjonelle kulturlandskapet er ikke bare en verdifull arv, men også ressurser som kan legge grunnlag for nye arbeidsplasser og økt næringsutvikling i Norge. Verdiene ivaretas best gjennom et levende og multifunksjonelt landbruk som i tillegg til å produsere mat også produserer ulike former for opplevelser og får betalt for det. Gjengroing av landskapet fører til tap av biologisk mangfold, tap av nasjonal identitet og dårligere matvaresikkerhet.