Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Inga E. Bruteig Gunnar Austrheim Ann NorderhaugSammendrag
Store delar av det biologiske mangfaldet i Noreg er knytt til jordbrukets kulturlandskap, - landskap og naturtypar som menneskeleg aktivitet har vore med på å forme gjennom fleire tusen år. Desse kulturbetinga vegetasjonstypane og mange av plante- og dyreartane knytt til dei er i dag trua av landskapsendringar, i første rekkje attgroing. Samfunnsendringar og økonomiske tilhøve har gjort at mykje av den tradisjonelle bruken har opphøyrt, og at det som står att i dag er hovudsakleg beitebruk (i første rekkje med sau og tamrein), noko vedhogst og litt seterdrift. Beitebruken endra seg også i takt med at rovdyra vart så godt som utrydda fra norsk natur framover mot midt på 1900-talet. Det vart mellom anna slutt på gjetinga. No når rovdyrbestandane veks att, oppstår nye konfliktar mellom rovdyr og beitebruk i ein del område. I denne utgreiinga prøver vi å sjå om rovviltforvaltinga kan vere ein trussel mot det biologiske mangfaldet knytt til beitebruk. Dette gjer vi ved å oppsummere kunnskap om utmarksbruken i Noreg (kapittel 2) og om korleis beite av husdyr og hjortedyr påverkar plantemangfald i skog og fjell (kapittel 3), og ut frå dette prøver vi å finne dei økologiske konsekvensane av ein eventuell endra utmarksbruk som følgje av ulike forvaltningsstrategiar for rovvilt (kapittel 4).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
For å sikre en god lammetilvekst om våren, kan det i flere tilfeller være aktuelt å gi lammene tilleggsfôring i form av kraftfôr samtidig som de får tilgang til morsmelk, grovfôr og beite (krypfôring). Tilgang på et godt og smakelig kraftfôr gir lammene en større næringstilgang samtidig som drøvtyggerfunksjonen utvikles raskere. Dette var bakgrunnen for at Planteforsk Tjøtta fagsenter, på oppdrag fra Felleskjøpet Fôrutvikling, gjennomførte prosjektet "Lammefôr" årene 2002 og 2003. Tilveksten til lam med og uten tilgang til kraftfôr ble undersøkt i perioden fra fødsel til og med vårbeiteperioden - med simulering av en sein vår.
Sammendrag
En statistisk og geografisk analyse av sammenhengen og den geografiske spredning av forskjellige kulturminnekategorier i Vest-Agder viser interessant overlapp med NIJOS foreslåtte landskapsregioner. Dataene er hentet fra er de to hovedregistre SEFRAK og Fornminneregisteret. Analysen, som er et prøveprosjekt, viser imidlertid også at det må et relativt omfattende tilretteleggingsarbeid til for dels å gjøre registerdataene kompatible, dels å strukturere dataene så de får en geografisk utsagnskraft. Kulturminnedataene er i tillegg organisert etter administrative grenser mens referansesystemet for landskap ikke forholder seg til slike grenser. Problemene er imidlertid overkommelige og resultatet oppfattes som svært interessant i forholdtil å få til et felles referansesystem. Analysen basert på Vest-Agder data indikerer at det enkelte steder kan være aktuelt å endre regiongrenser, for å tilpasse dem overordnede kulturminnestrukturer, så sant dette ikke går utover hovedprinsippet om et referansesystem for landskap basert på en romlig tilnærming. En foreløpig konklusjon er således at referansesystemet for landskap, på landskapsregionnivå, i store trekk danner et godt utgangspunkt for en regional inndeling av kulturminner. Det vil imidlertid forutsette ytterligere analyser såfremt systemet skal ta mål av seg til å favne kulturminnetemaet, et viktig ledd i denne prosess vil blant annet være å revidere regionsbeskrivelsene. Dvs. i form av å opprette en egen kulturhistorisk ”landskapskomponent” som beskriver de enkelte regioners kulturminneforekomster og -strukturer relatert til tidsdybde. Dette vil i så fall, sammen med landskapsbeskrivelsene, kunne danne et godt referansegrunnlag for offentlig forvaltning og virkemiddelbruk.
Forfattere
Trine Eggen Ole Martin Eklo Terje Haraldsen Torsten Källqvist Arne O. Stuanes Christian UhligSammendrag
I forbindelse med bruk av DDT som insektmiddel i skogplanteskolene, foreligger det restkonsentrasjoner av DDT og nedbrytningsproduktene DDD og DDE i landbruksjord i tilknytning til disse. Landbruksdepartementet har etablert en faggruppe for å utrede konsekvenser av dette forholdet og behov for tiltak på slik diffust forurenset landbruksjord. Utredningen baserer seg på tilgjengelig kunnskap, nasjonalt og internasjonalt, og vurderingene er gjort på et generelt grunnlag i forhold til DDT-forurensning, jordkjemi, biotilgjengelighet, planteopptak, avrenningspotensiale og risiko for helse og miljø. Gruppen anbefaler at det etableres akseptverdier for landbruksjord i Norge, men at det gjennomføres en midlertidig ordning over de to påfølgende vekstsesonger (2004 og 2005) inntil det er gjort. Det foreslås at det under en slik midlertidig ordning tillates planteproduksjon for direkte matkonsum kun på områder med DDT-konsentrasjoner som ligger under 0,7 mg/kg, tilsvarende den canadiske grenseverdien. Fastsettelse av midlertidig akseptnivå for dyrking av fôrvekster bør baseres på grenseverdier for fôrvarer og estimert opptak av DDT i utvalgte fôrvekster. I områder hvor DDT-konsentrasjonen i jord antas å kunne representere en uakseptabel risiko, må det foretas en stedspesifikk risikovurdering og/eller tiltak. Lokaliteter hvor det har skjedd eller hvor det er fare for avrenning til nærliggende resipienter, bør prioriteres i forhold til vurdering av tiltak.
Forfattere
Unni Støbet Lande John D. C. Linnell Ivar Herfindal Valeria Salvatori Henrik Brøseth Reidar Andersen John Odden Henrik Andrén Jens Karlsson Tomas Willebrand Jens Persson Arild Landa Roel May Bjørn Dahle Jon SwensonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Toverød Audun Øvrum Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Artikkelen omtaler resutlat fra flere forsøk med bringebær, bjørnebær og hageblåbær. Alle forsøk foregikk med planter dyrket i potter. For bringebær og bjørnebær var formålet med forsøkene å finne gode metoder for høstproduksjon. Kjølelagring av plantene er en vanlig metode for å få sein avling, men forsøk viste at ved å forlenge kjølelagring fra 15. mai til 15 juni reduseres avlingen med ca 20 %. I bjørnebær er tilbakeskjæring av sideskudd en lovende metode for å forsinke avlingen i sorten Loch Ness, men også denne metoden reduserte totalavlingen. Det tok ca 8-9 uker fra beskjæring til høsteperiode startet. Hageblåbær ser ut til å være velegnet for potteplantekultur.