Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Terje BirkelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tradisjonelle måter å bruke vokterhunder på er vanskelig å overføre direkte til norske forhold fordi sauene her hjemme beiter så spredt. Før vokterhunder kan benyttes på en effektiv måte i Norge, må enten sauene gjetes eller beite på inngjerdete områder eller man må utvikle nye metoder å benytte vokterhunder på. Resultater fra de første årene med vokterhundstudier i Norge indikerer at to metoder kan anbefales under norske forhold: 1) vokterhunder alene med sau på inngjerdet beite. 2) vokterhunder løse på patrulje i et beiteområde i lag med en tilsynsperson. Effektivitet og kostnader ved de ulike metodene er diskutert.
Forfattere
Thomas Nord-Larsen Bruce TalbotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils Olaf Kyllo Torstein LislandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen Hans J. RosenfeldSammendrag
Faktorer som påvirker avlings- og kvalitetskarateristikker er presentert. Sort, vekstklima og dyrkingsteknikk vil være hovedfaktorene. Sortene Newburg, Napoli og Yukon kan yte relativ høye rotavlinger og en kvalitet som blir foretrukket av konsumentene. Høy produktkvalitet kan oppnås ved å dyrke gulrot på egnede jordtyper nord så vel som sør i Norge. Klimaforbedrende midler som fiberdukdekking er fordelaktig i nord for både avling og kvalitet. Mange kvalitetsspørsmål står ennå uløste.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Raudkløver er prøvd i blanding med timotei og engsvingel i eit toslåttssystem med ulike haustetidspunkt for førsteslåtten ved Planteforsk Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Totalavlinga av fôreiningar var lite påverka av haustetida for førsteslåtten. Større gjenvekst etter tidleg hausting kompenserte for mindre avling i førsteslåtten. Avlingspotensialet for kløveren var høgt overalt, men med større variasjon på Holt enn lenger sør. Fiksert N-mengd målt med differansemetoden over ein fireårsperiode var i middel 8,5 kg på Holt, 9,9 kg på Løken, 12,8 kg på Kvithamar og 14,4 kg N/daa og år på Særheim. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetidspunktet for førsteslåtten, og nedgangen i energiverdi var sterkast ved høg temperatur i tida før hausting. Proteininnhaldet i førsteslåtten var lågt til tross for at kløverinnhaldet var høgt på felta.
Forfattere
Aksel Døving Finn Måge Eivind VangdalSammendrag
Verknaden av klima på avling og avlingsprognosar for handelsdyrking i plomme er granska. Relativ avling som prosent av glidande middel for åra 1962-2002 vart samanlikna med meteorologiske data. Avlingsnivåa var positivt korrelerte til tal soltimar i juli og august åra i førevegen. Avlingsnivåa var negativt relatert til høge temperaturar i januar og februar. Multippel regresjon modellar vart utvikla for avlingsprognosar. Avling året i førevegen og meteorologiske variablar var brukt som variablar. Når ein utviklar prognosar for relativ avling som prosent av gjennomsnitt, kan modellane nyttast både på fruktlager og dyrkarnivå.
Forfattere
P.I KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte ErøySammendrag
På grunnlag av bare ett forsøk er vår foreløpige anbefaling at gjenlegg til frøeng av Klett rødsvingel bør avpusses til 5-10 cm bare dersom det er mye rustbefengt bladmasse og plantehøyden i begynnelsen av september er over 25 cm. Dersom gjenlegget inneholder mye frøugras, spesielt tunrapp, er det best å bruke fôrhøster slik at det avpussa materialet fjernes fra frøenga. I motsatt fall kan avpussing skje med halmsnitter eller beitepusser.