Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Jørgen Todnem Astrid JohansenSammendrag
Mange lam er for små til og slaktes rett fra utmarksbeite. De fleste av disse lammene kan gi fine slakt gitt gode høstbeiter. Italiensk raigras har meget god gjenvekst og kvalitet langt utover høsten. Forsøk høsten 2005 viser at lam kan bli fine slakt ved beiting av italiensk raigras, og at lam kan oppnå høyere tilvekst på italiensk raigras enn på god grashå.
Forfattere
Gustav Fystro Tor LunnanSammendrag
NIRS (Nær-Infraraud Refleksjons-Spektroskopi) er dominerande metode for fleire sentrale analysar av grovfôrkvalitet. Den fysiske metoden er rask og kan gje mykje informasjon til låg kostnad. Kalibrering av NIRS-instrumenta er utfordrande, men nye tilnærmingsmåtar gjennom bruk av globale NIRS-databasar er lovande.
Sammendrag
Effekten av kløverart og høstetid på innhold og sammensetning av fettsyrer i avlingen fra økologisk kløvereng ble undersøkt. Kløverart påvirket ikke innholdet av fettsyrer men økende innhold av rødkløver økte andelen av alfalinolensyre. Tidlig 1. slått førte til høyere innhold av fettsyrer og større andel av alfalinolensyre enn normal høstetid.
Forfattere
Roar LinjordetSammendrag
En systematisk utnyttelse av ressursene som finnes i våtorganisk avfall gir betydelige miljøgevinster, og har en rekke andre positive egenskaper som kan bidra til bedre jordkvalitet, miljøvennlig energi, redusert utslipp av drivhusgasser og mindre forbruk av ikke fornybare ressurser.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Grunnlaget for utviklingen av gode jordprodukter basert på slam og kompost, er utgangsmaterialer av god kvalitet. Videre må egenskapene til produktene en utvikler være godt tilpasset bruksområdene i grøntanlegg, jord- og hagebruk.
Sammendrag
Overvåking av avrenning av næringsstoffer og erosjon fra jordbruksområder i Norge viser at stubbarealet har økt i kornområdene fra tidlig på 90-tallet. De senere årene er det dog en tendens til mer jordarbeiding på høsten og økt tilførsel av næringsstoffer. Avrenningen av nitrogen og fosfor viser stor årlig variasjon, men ingen klare trender. De største tap er målt fra grønnsaksarealer.
Forfattere
Anne Falk Øgaard Tore KrogstadSammendrag
Det er grunn til å vurdere gjødslingsnormene og praktisk gjødslingsplanlegging for nitrogen og fosfor for å sikre en gjødslingspraksis som gir minst mulig tap av næringsstoffer til vassdragene samtidig som dagens avlingsnivå opprettholdes.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Ved bygging av nye motorveger settes det sterk fokus på å fjerne forurensningskomponenter i overvann før dette slippes til vassdrag. Overvann fra sterkt trafikkerte veger inneholder en kompleks blanding av ulike forurensninger som tungmetaller, organiske miljøgifter, salt og oljeforbindelser. Forurensningsstoffene er delvis knyttet til partikler og delvis løst i vannet. Ulike typer av vegetasjon i både naturlige og tilrettelagte rensesystemer langs vegen øker tilbakeholdelsen og fjerningen av disse stoffene. Vegetasjonen bidrar til redusert vannhastighet som gir økt sedimentasjon, økt infiltrasjon og rensing i jord, økt overflate for nedbrytning, binding og sedimentasjon samt produksjon av organisk materiale som kan binde tungmetaller og miljøgifter.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Fytoremediering er en kostnadseffektiv og miljøvennlig teknologi til opprensning av forurenset jord og vann ved hjelp av planter. Ulike anvendelser benytter seg av planters evne til absorpsjon og nedbryting, eller synergistiske effekter der samspill med mikroorganismer inngår. Potensialet for fytoremediering i Norge er stort og ubenyttet.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rasjonaliseringen i jordbruket har gitt et behov for store sammenhengende jordbruksarealer. Det mosaikkpregede landskapet bestående av åker, skog, myr, våtmarker og dammer har blitt erstattet av et ensartet kulturlandskap med sammenhengende jorder. Mange småbekker, dammer og våtmarker er drenert eller lukket i rør for å få store rasjonelle flater. Dette har redusert habitattilgangen for planter og dyr, og gitt negative virkninger for det biologiske mangfoldet.