Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Den mest aktuelle proteinveksten i økologisk produksjon i Norge er erter. Nye og mer oppreiste sorter gir bedre dyrkingssikkerhet enn tidligere. Dyrkingssikkerheten kan økes ytterligere ved å blande inn korn ved såing. Lupiner og åkerbønner er seine under norske forhold, selv i områdene med lengst veksttid. De er først og fremst aktuelle der en kan høste dem som grønnfôr hvis det blir en dårlig vekstsesong. Skårlegging kan være aktuelt for å lette høstingen i seine år, men dette forutsetter nokså stabilt finvær en ukes tid etter skårleggingen. Ved hyppig ertedyrking vil jordboende sopp kunne bli et problem. Det er vanskelig å gi eksakt råd om hvor mange år det bør gå mellom hver gang det dyrkes erter, og mellom for eksempel erter og lupin/åkerbønne. Men det bør gå minst 5 år (helst 7 - 8 år)mellom hver gang det dyrkes erter. Oljevekstene vil også være aktuelle proteinvekster i økologisk landbruk. De kan imidlertid bli et problematisk ugras, så en bør ikke ukritisk anbefale dette. Høstoljevekstene er de minst problematiske både med tanke på skade av glansbille og som ugras. Selv om en bedrer overvintringsevnen ved dyrkingstekniske tiltak, vil dyrkingsområdet i Norge være svært begrenset. Det er behov for forsøksvirksomhet på økologisk oljevekstdyrking, spesielt ved dyrking av våroljevekster. Det bør gå seks år mellom hver gang en dyrker vekster i korsblomstfamilien på grunn av klumprot. På grunn av risiko for storknollet råtesopp, bør det gå minst tre år mellom oljevekster og erter/åkerbønne i et vekstskifte.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Siri AbrahamsenSammendrag
En forsøkserie bestående av 4 forsøksfelt på henholdsvis Kløfta, Apelsvoll og Stange (2), med ulike høstkornarter ble etablert høsten 2001. De ulike høstkornartene ble sådd ved 2 forskjellige tider og kombinert med eller uten ugrasharving ("blindharving") i en faktoriell struktur. Feltet på Apelsvoll gikk ut pga av dårlig overvintring mens kornet på de 3 andre feltene viste god overvintring. Både sein såtid og "blindharving" har redusert ugrasveksten i alle forsøksfeltene. Det var mindre ugras i ruter med rughvete enn i ruter med høsthvete eller høstrug. Med unntak av sein såtid på Kløfta, har sein såtid og harving enten ikke påvirket avlingen i det hele tatt eller økt den litt. Denne lille undersøkelsen er å betrakte som et forprosjekt og det er behov for mer omfattende forsøk, som går over flere år, for å øke kunnskapen om økologisk høstkorndyrking i Norge.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Valg av sorter med ulik tidlighet i modning, valg av dyrkingsarealer, årlig nyplanting og bruk av klimaforbedrende tiltak som jorddekking og plantedekking er alle viktige tiltak som jordbærdyrkere kan og bør nytte seg av. Andre tiltak vil dreie seg om sikker pollinering og optimalisering av vanning og gjødsling. Gråskimmelråte er en trussel.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dyrkingsveiledningen tar for seg emner som dekkvekst og såtid, såmåte og såmengde, høsting av dekkvekst, gjødsling, ugras, vekstregulering, insekter, vanning, vurdering av gjenlegget om våren, modning og høsting , frøtørking, høst- og vårbehandling, avslutning av frøenga og avlingsnivå og ettervirkning
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dyrkingsveiledningen tar for seg emner som gjenleggsmåte og såtid, såmåte og såmengde, gjødsling, ugras, vekstregulering, insekter, vanning, en eller to gangers tresking, innstilling av skurtresker, tørking, halm og høstbehandling, avslutning av frøenga og avlingsnivå og ettervirkning.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dyrkingsveiledningene for de viktigste artene innen konvensjonell og økologisk frøavl er nå lagt ut på Planteforsk sine internettsider.
Forfattere
Åshild ErgonSammendrag
I løpet av en snørik vinter kan det oppstå store skader i plen på grunn av overvintringssopper. Golfgreener er spesielt sårbare på grunn av den intensive driften med hyppig klipping, vanning, gjødsling og mye slitasje. I tillegg er ofte sortene som brukes ikke blant de som er best tilpasset våre breddegrader. Det finnes kjemiske midler mot overvintringssopper, men mye kan også gjøres ved hjelp av rett valg av plantemateriale og en bedre forståelse for hvordan plantenes fysiologi påvirkes av driften. Slike tiltak vil også hjelpe mot skader forårsaket av fysiske faktorer som frost og snødekke.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heleen A. de Wit Lars R. Hole Øyvind Kaste Jan Mulder Arne O. Stuanes Richard WrightSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
White clover (Trifolium repens L.) is a perennial legume forming nitrogen fixing symbiosis with the soil living bacteria Rhizobium leguminosarum bv. trifolii. The species is the most important pasture legume in temperate zones, despite the fact that it grows poorly at low temperatures. The poor growth at low temperatures currently restricts utilization of the species as a natural nitrogen source in northern areas. Both nitrogen fixation and growth of white clover is limited in spring, probably due to low temperatures. This drawback is particularly pronounced under northern climatic conditions where temperatures are low during most of the growing season. Better understanding of the growth and nitrogen dynamics of white clover at low temperatures is vital for successful management of white clover/grass pastures and optimisation of biological nitrogen fixation, especially at northern latitudes. In a research project with field experiments conducted under different climatic conditions, we are studying winter survival, spring growth and nitrogen dynamics of white clover in relation to its physiological condition. We are especially focusing on below ground biomass and the functioning and longevity of roots and nodules. The physiological condition of the plants is manipulated by the use of different defoliation regimes during the growing season. The field experiments are situated at two locations (Apelsvoll at 61°N, and Tromsø, 690N). Preliminary results will be presented.