Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

An acidified, 0.8km2 coniferous-forested catchment was limed with 3tha-1 of coarse-grained dolomite powder in September 1994. The liming resulted in an immediate change in runoff water chemistry relative to the stream of an adjacent reference catchment. pH, calcium, magnesium and acid neutralising capacity (ANC) increased and inorganic Al decreased after liming.Potential favourable water quality for sensitive organisms remained relatively constant over the post-liming period (7 years), and model simulations indicate that adequate water quality may last for an additional 4050 years. NO3 concentrations showed no significant change due to liming.A significant increasing trend in TOC was attributed to liming. Concentrations of Cd, Co, Fe, Mn, Ni and Zn were lower in the limed stream than in the reference stream during a period of 3 years after liming, whereas concentrations of As, Cu, and Pb were not significantly different. Steep slopes, thin soils, high amounts of precipitation and thus dominance of surface and subsurface flow in this catchment may explain the rapid response in runoff.During the first 6 years after liming there have been no significant effects on tree growth and vitality (crown density and crown colour). This experiment shows that liming of forested catchments may be a viable method to obtain long-term improvement in water quality and potential positive effects for acid-sensitive aquatic organisms.

Sammendrag

I denne publikasjonen er det presentert noen foreløbige resultat fra et forsøk med ulike tiltak for kontroll av ugras å ret før planting og i trerekka etter planting av eple. Mekanisk brakking året før planting ga sterkt redusert ugrastetthet samenliknet med der det var grasmark, men det var også signifikant effekt på ugraset der det var et tett bestand med lodnevikke (Vicia villosa) året før planting. Dekking med svart plast ga best kontroll med ugraset i trerekka, en annen effektiv metode var fresing med spesialfres i trerekka.

Til dokument

Sammendrag

I 1998 ble det gjort en spesiell gjennomgang av Landskogstakseringens permanente prøveflater fra den 7. taksten (1994-1998). Derved ble det for flatene i de fire største skogfylkene; Hedmark, Oppland, Buskerud og Telemark, registrert størrelsen for eiendommene som flatene låg på, samt hvilken type eier; privatperson, aksjeselskap, allmenning osv. som eide respektive skog. Rapporten viser resultatet av en studie over skogtilstanden hos ulike kategorier av eiere. Resultatene indikerer at avvirkningen var mest intensiv på de større skogeiendommene. Her finner en også den mest intensive skogkulturen, hvilket resulterer i at ungeskogene på store eiendommer utnytter produksjonspotensialet mer en på de små. Miljørelaterte nyttigheter blir derimot bedre ivaretatt på mindre eiendommer.Emneord Eiendomsstørrelse, Eierkategori, Skogtilstand, Skogseksjonen