Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Et realistisk mulig produksjonsomfang på oljevekstene vil kanskje være 250 000 dekar, og 150 000 dekar erter. Det er regnet noe større produskjon av erter i forhold til disponibelt areal enn for oljevekstene. Dette skyldes at det potensielle ertearealet ligger i områder med større intensitet i korndyskinga enn det deler av oljevekstarealet gjør. Mest usikkerhet er det knyttet til oljevekstarealene i Midt-Norge, da innhøstingsforholdene i landsdelen ofte kan være vanskelig. Høstraps gir de største avlingene, deretter høstrybs, vårraps og vårrybs. Den dominerende arten i Norge er vårrybs. En overgang fra vårrybs til mer yterike arter er derfor ønskelig. I Norge er det vanlig å regne at vårraps gir 20-30 kg større avling enn vårrybs.  Dersom det er ønskelig, kan en produsere 40 000 - 50 000 tonn oljevekstfrø i Norge. Avlingsnivået i erter har i de siste 3 årene vært svært bra, de nyeste sortene har gitt noe over 500 kg/daa. Dersom innhøstingen blir utsatt på grunn av dårlig vær, vil det bli betydelig større avlingstap for erter enn for korn. Ut i fra dette kan den maksimale produksjonen av erter i Norge beregnes til ca. 60 000 tonn pr. år.

Sammendrag

Denne artikkelen presenterer avlings- og arealstatistikk for ulike kornarter og oljevekster fram til og med 2004.

Sammendrag

Dyrkingseigenskapar av 21 søtkirsebærsortar vart vurderte ved Bioforsk Ullensvang: Fylgjande søtkirsebærsortar har gode eigenskapar: Chelan, Giorgia, Samba, Techlovan og Van med modning i siste veka i juli og Lapins, Kordia, Regina og Sweetheart sist i sesongen. I tillegg er Stardust aktuell sort med ljos raud dekkfarge.

Sammendrag

Questions: How does Calluna vulgaris regenerate after burning in old and younger wet heath and old dry heath? Location: Central Norway Methods: Together 17 patches of old and younger wet heath and old dry heath dominated by Calluna vulgaris were burned. The mean temperatures reached in the various categories of heath were measured. Cover, frequency, height and number of seedlings of Calluna vulgaris were studied in 1 m2 plots. Results: The mean burning temperatures varied from 680 to 740 ºC, highest in wet heath that had not been burned for at least 50 years. Regeneration of Calluna vulgaris was evident in the year of burning, but only from seeds. Even heath with a short burning interval lacked vegetative regeneration. The Calluna vulgaris cover increased yearly and passed 50 % three years after burning. The performance of regeneration was evident in the year of burning, and highest in heath with a short burning interval. The height increased regularly on all sites, but was most rapid in dry heath, probably because of better microclimatic conditions. There were more seedlings in the heath with a short burning interval. Conclusions: Calluna vulgaris regenerates only from seeds after burning in central Norway, and the density of Calluna vulgaris increased rapidly which is positive for the conservation and management of coastal heaths in central Norway.

Sammendrag

Effekten av tørket eller ensilert bygg (Arve) på fôropptak, melkeproduksjon og melkekvalitet i økologisk landbruk ble testet i to eksperimenter i Nord-Norge. I det første forsøket fikk to grupper enten 40% eller 10% kraftfôr (bygg) per ku og år beregnet på energibasis. Grassurfôr ble gitt etter apetitt. Både tørking og ensilering konserverte bygget godt og resulterte i omtrent samme fôropptak og melkeproduksjon. Kyr i gruppen med 10% bygg hadde lavere konsentrasjon av protein i melka enn kyr med 40% bygg. Smakeligheten av bygg var generelt lav og flere kyr hadde rester i hele forsøksperioden. Det andre forsøket var designet som et latinsk kvadrat med tre behandlinger. Eksperimentet ble gjennomført for å vurdere effekten av konserveringsmetode for bygg på melkekvalitet. Kyrne fikk grassurfôr ad libitum og 5,8 kg TS av bygg konservert ved enten tørking, ensilering med melasse eller ensilering med konserveringsmiddel som inneholdt propionsyre. Alle metodene konserverte bygget godt og ingen negative effekter av ensilert bygg ble observert.

Sammendrag

Lite forskning har vært gjort på forsvinning av pesticider under kalde klimaforhold, og det er behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av pesticider i jord. Glyfosat, N-(phosphonomethyl)glycine, er et herbicid som er hyppig brukt for å bekjempe flerårig ugras ved sprøyting etter høsting, og er brukt som modell-middel i denne studien. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengelighet av glyfosat i jord, og følgelig dets mineralisering av jordmikrober, ble undersøkt ved laboratorieforsøk hvor pakka jordsøyler behandla med 14C-merka glyfosat ble utsatt for ulike fryse-tine behandlinger. Ulike vinterforhold som ble simulert var konstant temperatur over frysepunktet (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korte temperaturfluktuasjoner (24 t ved +5°C fulgt av 24 t ved "5°C), og langvarige fluktuasjoner (3 uker ved +5°C fulgt av 3 uker ved "5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved målinger av mineralisert fraksjon (14C-CO2), jordvannsfraksjonen, KOH-ekstraherbar fraksjon og ikke ekstraherbar fraksjon. De mikrobielle parametrene som ble brukt for å karakterisere jorda var mikrobiell biomasse, generell mikrobiell aktivitet og mikrobiell diversitet. Behandlingen med konstant frost ga lavest mengde glyfosat mineralisert. Behandlingene med konstant temperatur over frysepunktet og fluktuasjoner i temperaturen viste signifikant høyere glyfosatmineralisering. Disse resultatene var i samsvar med de observerte konsentrasjonene av glyfosat i jordvannet; jo hlyere aktivitet, jo lavere konsentrasjon. Mengde KOH-ekstraherbar glyfosat og den resulterende ikke-ekstraherbare fraksjonen, var imidlertid ikke signifikant påvirket av prøvetakingssted (jordprøve) eller temperaturforhold. Mønsteret i glyfosatmineraliseringen var sammeliknbar med den generelle mikrobielle aktiviteten i jorda. De observerte ulike nivåene av mikrobiell diversitet kan forklare noe av forskjellene i total mengde glyfosat mineralisert mellom jordprøvene.