Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Peter StantonSammendrag
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.
Vitenskapelig – Bruk av NGO koordinater på håndholdte GPS mottakere
Geir-Harald Strand, Ola Øvstedal
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Bruken av slam og kompost kan gi næring til juletreplantene, men også, ved rett bruk, redusere ugrasproblemene. Med planting av en million juletrær som mål i Rogaland, er dette bruksområdet svært interessant. IVAR , Pyntegrøntringen Norge og to juletreprodusenter har startet et prosjekt, med ORIO-programmet som en av finansieringskildene, for å undersøke virkningen av slam og kompost til juletrekulturer. I prosjektet er det lagt ut tre mengder slam og tre mengder kompost, enten blandet inn i jorda eller lagt som jorddekke. Kompost skal i noen rutet tilføres årlig, for å undersøke virkningen på ugras. Artikkelen er ment som informasjon ved starten av forsøksperioden (2003-2005).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wenche E. Dramstad Gary L.A. Fry Marie J. SchafferSammendrag
Bumblebees are important pollinators of crops and wild flowers, and their foraging range has considerable management interest. It is commonly assumed that bumblebees prefer to forage as close to their nest as possible. However, a review of the literature shows that there is little empirical evidence to support this assumption. An experiment aimed at investigating whether bumblebee workers forage close to their nests, and distances between three commercially produced bumblebee nests and an introduced forage patch were manipulated. The results presented here show that bumblebee workers significantly increased their use of a flower resource after their nests had been moved from within the resource to more than 100 m away.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Resultat fra pågående sortsforsøk i bringbær ved Planteforsk Njøs viser bekrefter at Glen Ample er en god sort, med god avling og bærkvalitet. Bærene er egnet både til industri og friskkonsum. I hageblåbær har sortene Patriot, Puru, Reka og Bluecrop gitt best avling, med ca 0,6 kg pr plante , tredje året etter planting. Artikkelen tar også for seg dyrking av bær i hus. Resultat fra et forsøk med bjørnebær i veksthus, viser at en kan forlenge høstesesongen ved å skjære tilbake sideskudd. Hageblåbær ser ut til å trives i potter i veksthus, og et forsøk med ulike vekstmedier indikerer at plantene ikke er så kresne på vekstmediet. En blanding av naturtorv, furubark og litt sand, er rimelig og ser ut til å fungere godt.
Sammendrag
Daude topp- og sideknoppar er eit stort problem på fjelledelgran i norske juletrefelt. Ein veit ikkje sikkert kva som er årsaka til knoppdaudinga, men soppen Camarosporium sp. er funnen på to lokalitetar i Rogaland. Frå Canada er det rapportert at Camarosporium strobilinum kan føra til knoppdauding på fjelledelgran og kvitgran, men det er ikkje den arten som er funnen i Noreg.