Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line RosefSammendrag
Bevaring av spesielt verdifulle områder slik som de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes er svært viktig, fordi det er vanskelig å få tilbake den totale artssammensetningen dersom driften er forandret eller områdene har begynt å gro igjen. Det kan likevel være viktig å restaurere gjengrodde enger fordi små områder ikke vil være nok for å bevare biologisk mangfold i fremtiden. Bevaring av det biologiske mangfoldet vil bare kunne gjennomføres ved å ha en mosaikk av egnete habitat på et landskapsnivå.
Forfattere
Kim Johansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I første tertial 2004 ble det tatt ut og analysert totalt 610 prøver, derav 35 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 43,6 % av prøvene, hvorav 2,1 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble ikke påvist overskridelser i norske produkter. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare for den norske forbrukeren.
Forfattere
Kim Johansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I tredje tertial 2003 ble det tatt ut og analysert totalt 752 prøver, derav 31 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 28,1 % av prøvene, hvorav 1,7 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble kun påvist rester over gjeldende grenseverdi i importerte prøver. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare ved normalt inntak.
Forfattere
Kim Johansen Cécile Blom Marianne TomtumSammendrag
I andre tertial 2004 ble det tatt ut og analysert totalt 786 prøver, derav 28 prøver av matkorn. Det ble påvist rester av plantevernmidler i 33,6 % av prøvene, hvorav 1 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist overskridelse i en norskdyrket jordbærprøve, resten i importert varer. Ingen overskridelser ble vurdert til å representere helsefare for den norske forbrukeren.
Sammendrag
I 2003 ble 2330 vegetabilske prøver undersøkt for plantevernmiddelrester, derav var 97 prøver av matkorn. Totalt 119 ulike vareslag ble analyser for inntil 206 forskjellige plantevernmidler. Totalt var 63,4 % av prøvene uten påvisbare rester av plantevernmidler. Gjeldende grenseverdi ble overskredet i 2 % av prøvene, hvorav 0,7 % var i norske prøver og 2,8 % var i importerte prøver. Fra et helsefaglig synspunkt kan det konkluderes at restnivået av plnatevermidler i norske og importerte vegetabiler totalt sett anses å representere liten helserisiko for den norske forbruker.
Forfattere
Line RosefSammendrag
The effects of four different grazing regimes (rotational grazing by sheep and by cattle and continuous grazing by sheep and by cattle) were investigated during four years in an experiment to restore eight abandoned grasslands in Norway. This investigation showed no significant vegetation response to grazing, even though the abundance of some single species responded to the different grazing regimes. However, grazing may still be a way to restore, conserve and maintain these areas of abandoned grasslands because it opens the landscape and may increase the biodiversity in the grasslands over the long-term. If the main restoration goal is to increase diversity, cattle grazing may be the best solution, even though the control of problem species like Deschampsia cespitosa or Alnus incana may be more effective by sheep grazing. Conservation of particularly valuable habitats like the few still intact species-rich grasslands is important for maintaining biodiversity, since it is very hard to recreate the total species composition found in this type of grasslands, as this investigation revealed. Nevertheless, restoration of more or less severely altered areas like those investigated, that are representative of landscape changes typical throughout Norway, will be necessary because a few small managed areas will not be sufficient to conserve biodiversity in the long term. The preservation of biodiversity can only be achieved through a mosaic of habitats and dispersal corridors at the landscape scale. Therefore, restoring abandoned grasslands like those investigated is necessary to conserve biodiversity at both the species level as well as at the landscape level. In addition, the restored areas may be of importance for people"s well-being and for recreation. Even if the biodiversity in the investigated areas only increased slightly and with few species indicating traditionally managed grasslands, restoration and management of such species-poor grasslands are important to prevent and alter the reduction in different landscape characteristics observed during the last 40 years.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter innen artene timotei, hvitkløver, engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 18 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (4 hvitkløver, 4 engelsk (flerårig) raigras og 2 italiensk raigras).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver. Totalt var det 64 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 41 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2003 kommer i tillegg til de nevnte 64. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 8 Nr. 124 - 2004).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter innen artene timotei, hvitkløver, engelsk (flerårig) raigras og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 18 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent, (4 hvitkløver, 4 engelsk (flerårig) raigras og 2 italiensk raigras).