Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christel ElvestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christel ElvestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Sju flerårige markforsøk ved Planteforsk Vågønes forskingsstasjon, Bodø, ble tilført fra 1 til 4 tonn tørrstoff pr. dekar av kompost av husholdningsavfall ved anlegg i gjenlegg med dekkvekst, eng og ettårig raigras. Komposten inneholdt ca. 2,2 % N, 1,1 % P og 1,1 % K i tørrstoff. Effekter av kompost i tilførselsåret og ettervirkninger i ett til tre år ble sammenlignet med mi-neralgjødsel alene eller i kombinasjon med kompost. Meravlingen i tilførselsåret tilsvarte 2-4 kg N pr. tonn komposttørrstoff, sammenlignet med Fullgjødselâ etter tilført N-mengde. Beregnet etter opptatt N i avlingen var virkningsgraden i tilførselsåret ca. 10 % av total-N i komposten ved to tonn kompost-tørrstoff pr. dekar. Andre året var ettervirkningen av komposten i middel ned mot 0,5 kg N i Fullgjød-sel pr. tonn tørrstoff, eller knapt 4 % av rest-N i komposten. I sum over 3-4 år vil ettervirkningen være av størrelsesorden 10 % av tilført N. Meropptaket av fosfor i avlingen utgjorde knapt én prosent av tilført mengde i komposten, og av kalium inntil 22 %. Forsøkene viste ellers at kompost har betydelig avlingseffekt over flere år når den blir supplert med nitrogen, delvis også med kalium. Innholdet av sink i komposten var over grensen for kvalitetsklasse I i to av tre partier. I avling-ene var innholdet lavt og økte lite med tilført kompost. Høgeste nivå etter største mengde kompost var 23 mg Zn pr. kg tørrstoff i korngrønnfôr, og 28 mg i grasmark. I jorda økte P-AL i sjiktet 0-20 cm med inntil 10 enheter på sandjord og 15 enheter på myrjord etter største kompostmengde. Merinnholdet av lett tilgjengelig P i jorda ned til 40 cm dybde tilsvarte inntil vel 60 % av tilført mengde på sandjord, og 75 % på myrjord. Ved tilsvarende beregninger for kalium ble det gjenfunnet ca. 50 % på sandjord og 65 % på myrjord. Komposten hadde pH rundt 8,5 og økte pH på sandjord med inntil 0,5 enheter i sjiktet 0-20 cm etter 4 tonn komposttørrstoff pr. dekar, og 0,3 pH-enheter på myrjord.
Redaktører
Klaus MittenzweiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Undersøkelser i 1955 – 1963 og i 1995 - 1998 har vist at korncystenematoder er vanlig i områder med korndyrkning fra Sør-Norge til Nordland 65,5ºN. Dette er det nordligste funnet av korncystenematoder som noen gang er gjort til nå. I 2000 ble det rapportert funn av H. filipjevi i Sandefjord i Vestfold i forbindelse med skade på høst rug sort Danko. I patotypeundersøkelser av H. filipjevi i Sandefjord er det funnet den såkalt ”Gotlandstypen av havrecystnematoden patotype vest”. Symptomene forårsaket av H. filipjevi er vanlige som for cystenematoder, det vil si mer eller mindre store flekker, der planten vokser dårlig, mens ugresset i stedet hevder seg godt. At kornet spirer dårlig tidlig om våren kan være et symptom på angrep av cystenematoder. Erfaringer fra arbeidet med ekstraksjon av cyster av H. filipjevi viste at denne arten klekker raskere enn H. avenae, og trenger lavere temperatur. Derfor kan det forventes at skader i høstkorn kan bli omfattende. Bekjempelse av korncystenematoder ved hjelp av resistenssorter av korn, er det viktig å vite hvilke arter og patotyper av korncystenematoder som finnes i jorda, så en kan benytte riktig kornsort.
Sammendrag
Ved bekjempelse av korncystenematoder ved hjelp av resistenssorter av korn, er det viktig å vite hvilke arter og patotyper av korncystenematoder som finnes i jorda, så en kan benytte riktig kornsort. Ved hjelp av resistente sorter vil nematodetettheten reduseres. Tidligere erfaring har vist at resistent bygg er svært tolerant, og kan dyrkes ved høye nematodetettheter. Det er påvist flere arter og patotyper av korncystenematoder, og per i dag finnes ingen kornsorter som er resistente mot alle disse. I Norge og Sverige har testing for å finne resistente sorter foregått frem til 1990-tallet. De siste årene har skader forårsaket av korncystenematoder økt, og i Sverige har videre testing igjen blitt nødvendig. En oversikt av sorter med resistens vises.