Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

To document

Abstract

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver. Totalt var det 64 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 41 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2003 kommer i tillegg til de nevnte 64. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 8 Nr. 124 - 2004).

Abstract

Potetsikade gjør mest skade i potet rundt Oslofjorden og Mjøsa. Vanligvis er det en generasjon i året, og de voksne overvintrer. I varme somre påbegynnes en 2.generasjon som ser ut til å dø ut når kulda kommer. I forsøk i 2002 og 2003 har vi vanligvis registrert en avlingsøkning på 5-20 prosent for 1-3 gangers sprøyting med et pyretroid. I VIPS arbiedes det med å lage en bekjempingsterskel for potetsikade.

To document

Abstract

Resultatkontrollen for 2002 viser at arealet som forynges naturlig og ved planting holder seg relativt stabilt sammenliknet med årene før. For 2002 er arealet avvirket ved snauhogst 64%. Dette er på samme nivå som de foregående årene.

To document

Abstract

Rhizophus stolonifer er ein svak parasitt som årleg fører til betydelege utfall i julestjerne. Soppen gjer størst skade i stressa eller skadde planter under fuktige og varme forhold. God hygiene og klimastyring er viktige tiltak for å redusere angrepet.

Abstract

Pesticid risiko indikatormodellen Environmental impact quotient (EIQ) har blitt introdusert i fire provinseri Vietnam. Målet med prosjektet har vært: (1) Å veilede bønder til å bruke EIQ indeksen til å velge det minst skadelige plantevernmidlet for menneske og miljø i grønnsakproduksjon. 2. Vurdere effektene av ulike pesticider på helse og miljø. 3. Få erfaring fra praktisk bruk med indikatormodeller som verktøy for bønder. Veiledere fra Plant Protection Sub-Department (PPSD) i hver provins har vært ansvalig for å introdusere EIQ-modellen i Farmer Field School (FFS) med deltakelse av 30 bønder i hver FFS. I de utvalgte provinsene, forsøksruter i to kulturer ble fulgt gjennom hele vekstsesongen hos 15 IPM-bønder og 15 bønder uten kunnskap om IPM (FP-Farmer Plot). I løpet av FFS diskuterte veiledere og bønder, hensikten med bruk av plantevernmidler, introduksjon av formler og metode for å beregne EIQ. Veilederne hjelpte bøndene i å bruke EIQ i praksis og til å beregne EIQ for hvert plantevernmiddel og til å vurdere effekten av pesticider på mennesker og miljø. Hovedresultatet fra gjennomføringen viste at IPM feltene hadde høyere avling enn FP feltene. Risiko for menneske og miljø var betydelig redusert etter trening med IPM og EIQ. PRosjektet viste at bøndene hadde fått ny kunnskap, endrete holdninger til bruk av plantevernmidler og hadde redusert risiko og miljøbelastningen i grønnsakproduksjonen.

To document

Abstract

This study presents empirical insight into organic and conventional cash crop farmers' perceptions of risk and risk management strategies, and identifies socio-economic variables linked to these perceptions. The data originate from a questionnaire survey of farmers in Norway. The results indicate that organic farmers perceived themselves to be less risk aversethan conventional farmers. For both groups, crop prices and yield variability were the two top rated sources of risk, followed by institutional risks. The two groups evaluated risk management strategies quite similarly; favoured strategies weregood liquidity and to prevent and reduce crop diseases and pests. The farmers' evaluation of sources of risk and choice of risk strategies depended onvarious socio-economic variables. The importance of institutional risks implies that policy makers should be cautious about changing policy capriciously and they should consider strategic policy initiatives that give farmers more long-term reliability.