Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Det er kjent frå fleire stader i verda at soppen Volutella buxi kan føra til misfarga blad og daude skot på buksbom (Buxus spp.). Angrepne blad vert gule til bronsefarga og skota kan dauda. Her i landet er det funne til dels omfattande skade på buksbom både i ein planteskule og i klyppegrøntfelt. Før den nye veksten kjem i gang om våren, vil blad i toppen av greiner verta gule til bronsefarga og infiserte greiner vil som regel visna litt frå tuppen og innover. Når ein kuttar i barken vil ein finna brun til svart misfarge. Ofte ser ein Volutella-infeksjon i samband med frostskade. Dersom det berre er ein lett frostskade, vil nye, friske blad etter kvart dekka over dei bronsefarga blada. .
Forfattere
Steinshamn, Håvard Lunnan, TorSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinshamn, Håvard Lunnan, TorSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mats Westin Marie-Louise Edlund Lone Ross GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnor NjøsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Fra og med våren 2005 er dyrkingsveiledninger for alle gras- og kløverarter som frøavles i Norge tilgjengelig på internett. Veiledningene består både av en skjematisk dyrkngskalender og en en mer detaljert drøfting av aktuelle dyrkingstiltak. Dyrkingsveiledningene vil bli oppdatert årlig, etter hvert som nye forskingsresultater kommer til. Dyrkingskalenderen for timotei er vist som eksempel.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Resultat frå jordbærforedling i Planteforsk vert presentert. Fire sortar frå prosjektet er gitt namn. Dei mest lovande av desse ser ut til å vere `Babette" og `Hanibal". `Babette" konkurrerer godt med `Honeoye" i tidlegsegmentet. `Babette" har litt høgare avling enn `Honeoye", større bær og skårer betre på kvalitetseigenskaper ved bæret og den er også sterkare mot mjøldogg på planta. `Hanibal" har omlag samme avlingsprofil som `Korona" og `Polka" og skil seg frå desse med betre bærkvalitet. Spesielt skalstyrke, fastheit og heilskapen er betre, samstundes som den skårer minst like bra på smak. Tre nye seleksjonar vert omtala. PK98.12 er aktuell for hovedsesongen medan PK98.204 er aktuell for tidlegsesongen. PK98.204 produserer vesentleg betre enn `Honeoye" samstundes som den har betre bærkvalitet og smak. PK98.12 skil seg frå `Korona" spesielt på bærstorleik og ytre kvalitetseigenskaper. PK97.48.1 har etter utprøving hos prøvedyrkarar kome i fokus som ein mogeleg industrisort. I våre eigne forsøk har PK97.48.1 vore produktiv, men noko småfallen samenlikna med til dømes `Korona". Til konsumbær har den difor falle igjennom. Seleksjonen har imidlertid svært gode konserveseigenskaper.
Forfattere
Kjell WærnhusSammendrag
Sulfonylureapreparater (SU) har vært godkjent i Norge fra midten på 1980-tallet, og de ble fra første stund populære og ble brukt i stort omfang. På etiketten til SU-preparatene ble det advart om at ensidig bruk kunne føre til herbicidresistens og snart ble slik resistens oppdaget i flere land. Vassarve er det ugraset hvor det internasjonalt er påvist flest tilfelle av resistens. I 2003 ble det for første gang i Norge påvist resistens i en populasjon vassarve fra Øvre Østfold (Fykse 2004).
Forfattere
Døving, Aksel Ruissen, TheoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Døving Theo RuissenSammendrag
Mykorrhiza er et samliv (symbiose) mellom spesielle sopparter og røttene til mange plantearter. Begge parter kan ha fordel av dette samlivet. Soppen gjør enkelte næringsemne lettere tilgjengelige for planta, men krever samtidig lettløselige karbohydrater og andre næringsstoff som vederlag. Mange forsøk har vist at mykorrhiza kan gi kraftigere vekst, økt utløperdanning og økt avling i jordbær. Men forsøkene er ikke entydige, og mange forsøk er gjennomført under kunstige betingelser. Effekten av mykorrhiza er avhengig av jordart, næringstilstand, temperatur, jordbærsort m.m. Sannsynligvis er mykorrhiza til stede i de fleste jordbærfelt. Det er likevel usikkert hva mykorrhiza betyr i praktisk dyrking og om vi kan utvikle det til et nyttig hjelpemiddel for jordbærdyrkeren.