Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tre typer organisk materiale, torv, hage/park-avfallskompost og kloakkslamkompost (1/3 kloakkslam + 2/3 granbark) ble sammenlikna som tilsetning til rotsonelaget på sandbaserte USGA-greener i et lysimeterforsøk på Planteforsk Landvik i 2003-2004. Kontrollruter med rein sand, uten organisk tilsetning, etablerte seg 2-3 måneder seinere og hadde i denne perioden signifikant større utvasking av gjødselnitrogenenn enn ruter med organisk materiale. Ruter med hage/parkavfallskompost etablerte seg raskere, men hadde også større utvasking av N,P og K, enn ruter med torv eller kloakkslamkompost. Til tross for svært forskjellige pH-verdier, ble ruter med torv og ruter med hage/parkavfallskompost likt angrepet av rotdreper(Gaeumannomyces graminis), mens ruter uten organisk materiale og ruter med kloakkslamkompost var praktisk talt fri for denne sjukdommen. I middel for første år etter såing hadde ruter med kloakkslamkompost best greenkvalitet.
Forfattere
Ingunn A. Hoell Sonja Klemsdal Gustav Vaaje-Kolstad Svein J. Horn Vincent G.H. EijsinkSammendrag
Vi beskriver her overuttrykk og karakterisering av en ny 30 kDa familie 18 kitinase (Ech30) fra Trichoderma atroviride stamme P1.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det norske høstearealet for engfrø økte fra 19417 daa i 2003 til 25668 daa i 2004. Timotei utgjorde 60% av kontraktarealet, men alt i alt ble det høsta frø av 14 forskjellige arter og 32 forskjellige sorter. Tre arter var nye i norsk frøavl i 2004, nemlig sauesvingel, krypkvein og flerårig raigras. Av de viktigste artene var avlingsnivået over 10-årsgjennomsnittet for timotei, omtrent som gjennomsnittet for rødkløver og noe under gjennomsnittet for engsvingel. Det ble utført 63 frøavlsforsøk i 2004.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2004 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader` (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV).
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennomsnittlig kronetetthet for landet økte for gran og furu, mens den gikk svakt tilbake for bjørk sammenliknet med året før. Det ble imidlertid observert avtagende kronetetthet for gran på Østlandet. Utviklingen av kronefarge for gran fulgte stort sett det samme regionale mønsteret som ble observert for kronetetthet, med økende misfarging på Østlandet. I resten av landet var det ingen klare tendenser for gran. Totalt for landet økte andelen gule misfargede bjørketrær, mens andelen gul furu var på samme nivå som året før . Det er de eldste trærne som har mest misfarging. Avdøingen var i gjennomsnitt omtrent som i tidligere år. For gran var det en liten økning på Østlandet i antall nye døde trær. Skogens helsetilstand, registrert ved kronetetthet, misfarging og avdøing, påvirkes i stor grad av klimatiske forhold, enten direkte som ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at det påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Det ble registrert få sopp- og insektangrep i løpet av registreringsperioden. I skogovervåkingen med permanente felt vil også økt alder bidra til negative trender over tid. Langtransporterte luftforurensninger kan komme i tillegg til eller virke sammen med klimatiske forhold. I 2004 ble det ikke registrert noe unormalt skadeomfang i skogen.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
God overvintring er avgjørendel for å lykkes med dyrking av høsthvete (Triticum aestivum L.). For å kunne utføre risikoberegninger for høsthvete-dyrking i et klima i endring, og på nye lokaliteter, er en avhengig av redskaper som overvintringsmodeller som kan kvantifisere forhold mellom klimatiske faktorer og plantenes evne til å overleve vinteren. Som en del av forskningsprogrammet WINSUR, der effekter av klimaforandringer blir studert, ble det utført feltforsøk med høsthvete i to vintre på tre ulike steder. To ulike sorter med høsthvete, Bjørke og Portal, ble benyttet i forsøkene. Alle plantene stod i Sjørdal fra såing og fram til midten av november for at de skulle få like herdingsforhold. I november ble de distribuert til tre ulike steder; Stjørdal, Selbu og Oppdal. Planter ble hentet inn fra felt en gang i måneden fra november til april for test av frosttoleranse og studier av fenologisk utvikling. Jordtemperatur og snøforhold påvirket plantenes nivå av frosttoleranse gjennom høst og vinter. Fenologisk utvikling ble studert både like etter inntak av planter fra felt, og etter at plantene hadde fått vokse i tre uker ved 18 C, enten ved kort (7.5 t) eller lang (18 t) dag. Lang dag ble gitt i form av fullt lys (120 mikromol/m2/s) i 18 timer den første vinteren, og lang dags-plantene mottok dermed 2.4 ganger så mye lysenergi som kort dags-plantene. Lang dags-plantene gikk over fra vegetativ til generativ utvikling mye tidligere enn kort dags-plantene. Vinteren etter, da alle planter fikk fullt lys i kun 7.5 timer, og lang dags-plantene bare fikk dagforlengingslys (4 mikromol/m2/s) etter dette, var det ingen signifikant forskjell i utviklingshastighet mellom planter fra kort og lang dag. Plantene som ble studert like etter inntak fra felt viste ingen utvikling i fenologisk utvikling i perioden november til mars. Men utviklingen gikk raskt når snøen smeltet og temperaturen begynte å stige i mars/april. Resultatene fra disse forsøkene vil, sammen med andre resultat fra feltforsøkene, bli brukt i den videre utviklingen av en overvintringsmodell for høsthvete.