Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Om våren ser ein ofte oransje, geléaktige utvekstar, gjerne omtala som "horn", i barken på stamme og greiner av einer (Juniperus communis). Utvekstane er serleg synlege i fuktig vêr. Dei oransje utvekstane høyrer til ein rustsopp som har vertskifte mellom einer og hagtorn (Crataegus spp.).
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er kjent at mange viltveksande planteartar gjennom tidene har vore brukt som mat og i folke-medisinsk samanheng. Likevel er det etter som ein kjenner til gjort få undersøkinger av viltveksande vekstar i Norge med omsyn til mat- og helsefremjande plantar. Formålet med dette tiltaket/forpro-sjektet var å setje fokus på utnytting av det biologiske mangfaldet av viltveksande plantar og med-verke til at fleire brukar og utnyttar urter. Det er også eit ønskje å medverke til at fleire økologiske produkt kjem på marknaden for å dekke den aukande etterspørselen etter økologiske varer. I 2006 vart plantedelar frå 14 ulike viltveksande plantar hausta i tre område i Troms og analysert for total anti-oksidant-kapasitet ved hjelp av FRAP-metoden. Resultatet viser at det er stor variasjon i innhald mellom plante-artane og at fleire artar som t.d. bjørkeblad (144 mmol/100 g) og mjødurtblomst (215 mmol/100 g) har høge verdiar for antioksidantinnhald.
Sammendrag
Bioforsk Plantehelse, sammen med norsk gartnernæring, har utviklet en ny metode som kan påvise klumprot. Metoden har verdi både til å kvalitetssikre småplanteproduksjonen og for å angi smittepress i dyrkingsjord.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tolv organiske gjødseltyper og biostimulanter ble sammenliknet med rein mineralgjødsel i to-årige forsøk på to USGA-greener og ett sandbasert fotballfelt. Alle forsøksledd fikk hvert år like mye totalnitrogen. Utbytting av noe av mineralgjødsla med Gro-Power® førte til bedre greenkvalitet i ett av forsøka; ellers var gresskvaliteten på prøverutene dårligere enn, eller på nivå med, kontrollrutene. Det konkluderes med at gjødsling av sandbaserte golfgreener og fotballbaner i Skandinavia bør baseres på små og hyppige tilførsler av mineralgjødsel. Organisk gjødsel og biostimulanter kan i beste fall være et supplement til et slikt gjødselprogram.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Gunvald Henning JonassenSammendrag
As part of a project to stimulate Norwegian seed production of common bent (syn. browntop, US: colonial bentgrass, Agrostis capillaris L. syn. A.tenuis Sibth.) field trials comparing sowing rates 2.5, 5.0, 7.5 or 10 kg ha-1 were conducted at Landvik, SE Norway, (58ºN) from 1989 through 1994. Three trials were laid out in the forage cultivar `Leikvin" and three trials in the lawn cultivar `Nor", each trial being harvested for three consecutive years. While the average per cent ground cover in spring increased from 87% at 2.5 kg ha-1 to 94-96% at 7.5 kg ha-1, seed yields decreased with increasing sowing rate in both cultivars. On average for all harvests, quadrupling the sowing rate from 2.5 to 10 kg ha-1 reduced seed yield by 9% in `Leikvin" and 15 % in `Nor", the stronger effect probably being associated with a greater competition between tillers in the lawn cultivar. Seed yield reductions with increasing sowing rate showed no relationship with crop age, but were less accentuated for crops undersown in spring wheat in a dry year than for crops established without cover crop in years with ample rainfall in early summer. Increasing sowing rates reduced plant height and panicle number in `Nor", but had no effect on seed weight or germination in any of the cultivars. It is concluded that seed crops of common bent ought to be established with a sowing rate of 2-5 kg ha-1, with the lowest rate in lawn cultivars, under ideal seedbed conditions and when seed crops are sown without cover crop.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Det blir diskutert om et mildere og våtere klima vil føre til større problemer med skadedyr i norske jordbruksvekster. De enkelte skadedyrartene blir behandlet separat.
Forfattere
Pål Tore Mørkved Peter Dorsch Anne Kristine Søvik Lars R. BakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard Meadow Annette Folkedal Schjøll Tor-Henning IversenSammendrag
Mattilsynet har forlenget brukstillattelsen for Birlane og Gusathion til å dekke behovet for 2007. Men etter nåværende sesong er det definitivt slutt på bruken av disse midlene. Hva kan dyrkerne av kålvekster gjøre for å beskytte avlingen mot angrep av kålflue uten disse midlene? Norsk Gartnerforbund (NGF) har et 2-årig prosjekt som tar sikte på å finne fram til og prøve ut andre midler og metoder for bekjempelse av kålflue i kålrot. Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Nå er prosjektet i sitt siste år. Prosjektet har utforsket flere ulike metoder for å redusere kålflue angrep. Målet er ikke å finne en metode som alene vil erstatte midlene som går ut av bruk, men å finne en tilfredsstillende løsning ved integrert bruk av flere metoder. Alt tyder på at dette vil lykkes og at kålrot vil kunne dyrkes videre også uten farlige skadedyrmidler.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag