Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Eivind Vangdal Sigrid Flatland Ragnhild NordbøSammendrag
Målingar av avling, fruktvekt og smakskvalitet i norske sortsprøvingsfelt viste at "Souffriau", "Avalon", "Reeves", "Excalibur" og "Jubileum" kunne verta verdifulle sortar i norsk plommedyrking. Sidan norske plommer primært vert omsette i friskfruktmarknaden, er brukstida for plommene viktig. I korttidslagringsforsøk vart dei nye sortane samanlikna med standardsorten "Victoria". Ein fann ikkje signifikante endringar i innhaldet av oppløyst turrstoff i lagringsperioden, medan syreinnhaldet gjekk ned. Fylgjeleg auka oppløyst turrstoff:titrerbar syre høvet. Men desse endringane gjorde ikkje frukta uakseptabel for forbrukarane. Den viktigaste kvalitetsendringa som avgrensa brukstida i sortane som var med i forsøket, var mjukninga. Med grunnlag i dei målte kvalitetsendringane og kor utsette sortane var for rotning, hadde "Reeves" lengst brukstid. "Avalon", "Jubileum" og "Victoria" hadde middels lang brukstid, medan "Excalibur" og "Souffriau" hadde den kortaste brukstida.
Forfattere
Eivind Vangdal Jan MelandSammendrag
Betre kalsiumforsyning, moderat nitrogen- og kaliumgjødsling og redusert magnesiumgjødsling kan gjera risikoen for fruktkjøtsamanfall mindre. Uheldig bruk av enkelte ugrasmiddel, altfor sterk tynning og sein hausting aukar problema. Ein finn oftast meir fruktkjøtsamanfall i år med kjølig ver på føresommaren, varmt ver fram mot haustinga og lita avling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Det vert i artikkelen gjort greie for resultat frå fôringsforsøk med søyer i lammingstida gjennomført på oppdrag av Gilde Norsk Kjøtt (Nortura). Kvaliteten av rundballesurfôr produsert av italiensk raigras sådd i blanding med havre var god og resulterte i svært høgt fôropptak, særleg i tida før lamming. Fødselsvekta hjå lamma var høgare hjå søyene som fekk dette surfôret samanlikna med vanleg grassurfôr, og vektforskjellen vart oppretthaldet fram mot beiteslepp og seinare fjellsending.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
I artikkelen vert det sett fokus på korleis dyretalet må tilpassast planteveksten på inn- og utmarksbeite.
Sammendrag
Ved Bioforsk Øst Kise er det forsøksfelt hvor ripssorter blir prøvd ved økologisk dyrking. Artikkelen presenterer de første resultatene fra forsøkene og gir foreløbige vurderinger av seks ripssorter plantet i 2002. Det presenteres avlingstall, verdier for bær- og klasestørrelse samt kartfall og løst tørrstoff.
Forfattere
Sonia Humphris Gunnhild Wærsted Takle Hui Liu Lizbeth Hyman Leighton Pritchard May Bente Brurberg Paul Birch Ian TothSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Catalin Tanase Halvor B. Gjærum Ovidiu ConstantinescuSammendrag
A. Puccinia fungus parasitic on cultivated Levisticum officinale vas found in various areas of Romania starting in 2000. The fungus id described, illustrated, and identified as Puccinia bornmuelleri, a species previously known from Iran and Afghanistan.
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Bær inneholder en rekke verdifulle stoffer og flere har påvist at ekstrakter av bær har en helsefremmende effekt. Samtidig er det studier som viser at de aktive stoffene i bærekstraktene er vanskelig for kroppen å ta opp gjennom fordøyelsessystemet. Det gjenstår derfor mye forskning for å forstå hvordan bær i dietten påvirker helsa vår. I tillegg til antioksidanter innholder bær en mengde ukjente molekyler som kan ha kommersiell betydning for framstilling av blant annet medisiner og kosmetikk.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det finnes mange bladvepsarter, men de vanligste artene som gjør skade på løvtrær er lindebladveps (Caliroa annulipes) og fruktbladveps (Caliroa ceraci). Det kan også oppstå angrep av askebladveps (Tomostethus nigritus) og bladveps på bjørk (Arge pullata). Larvene eter på bladene og trærne får redusert prydverdi og kan dø dersom det blir gjentatte angrep flere år på rad, særlig i kombinasjon med tørke eller andre uheldige vekstforhold. Vi bør derfor forebygge angrep av bladveps og bekjempe evt. angrep med manuelle tiltak.