Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Foredraget ga en gjennomgang av aktuelle kornsorter for økologisk dyrking.
Sammendrag
I årene 1934-38 ble det laget 90 plansjer etter professor Emil Korsmos anvisninger. Etter mye dataarbeid, kan vi nå glede leserne med at de fleste ugrasplansjene etter Korsmo (1863-1953) nå blir tilgjengelig på digital form.
Sammendrag
Korsmos ugrasplansjer" har nå fått egne internettsider. Der finner du utvalgte plansjer, utfyllende tekter og flere bilder av hver art. På sidene finner du også oversikt over undervisningshagen med ulike ugressarter på Ås. Denne er oppdatert som besøkshage for publikum.
Sammendrag
Kortdagsbehandling i planteskolene sikrer god innvintring og er derfor anbefalt før tidlig høstplanting av gran. Forsøk viser at kortdagsbehandling utført på riktig tidspunkt også forbedrer plantenes frosttoleranse i vekstfasen etter utplanting.
Forfattere
Nils-Otto KitterødSammendrag
Statens vegvesen ønsker å sette i gang undersøkelser hvor for-målet er å dokumentere sikkerhets- og iljømessige effekter knyttet til avisning av norske vinterveier. I dag benyttes stort sett veisalt (NaCl) for visning, men det finnes også andre al-ternativer kjemikalier på markedet. Aktuelle stoffer er Kalsium/Magnesium Acetat (CMA) og Kalium-Formiat (KFO), Kali-um-Acetat, Magnesiumklorid og diverse blandingsprodukter der polysakkariner inngår som "klebemiddel". Undersøkelsene vil omfatte både friksjonsmålinger og miljøeffekter. Før even-tuell omlegging av avisningspraksis, må det dokumenteres at alternative avisningsmidler ikke gir dårligere friksjon enn vei-salt. Det må også dokumenteres at alternative avisingsmidler ikke har mer skadelig effekt på miljøet enn vanlig veisalt. Fo-kus i denne rapporten er de miljømessige effektene. Hensik-ten er å spesifisere geohydrologiske kriterier for valg av for-søksfelt som er best mulig egnet for å observere miljøeffekter av avisningsmidler. Planen er å dokumentere effekter både av vanlig veisalt og alternative avisningsmidler. Det er et krav fra Statens vegvesens side at forsøkene blir planlagt på en slik måte at det lar seg gjøre å trekke konklusjoner som er gyldige ut over det området som blir overvåket. Dette innebærer at forsøkene må kobles til matematiske modeller som simulerer miljøresponsen. Kriteriene i denne rapporten er derfor først og fremst rettet mot hvilke parametere som må observeres for at slike strømningsmodeller kan bli kalibrert og validert.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Raske og effektive reduksjoner i fosfortilførsler til ferskvann fra dyrka mark kan oppnås dersom en fokuserer på de arealene som bidrar med de største tapene. Det krever både kunnskap om prosesser som fører til fosfortap, og et verktøy som kan kartlegge arealene, slik at kunnskapen blir tilgjengelig for gårdbrukere, rådgivere og evt. myndigheter. Fosforindeksen er et slikt verktøy som kan brukes til å rangere arealer i relasjon til fosfortap. Den er basert på informasjon for hvert skifte om bl.a. erosjonsrisiko, fosforinnhold i jorda, driftspraksis og avstand til vassdrag. Indeksen er basert på opplysninger som er tilgjengelige for alle bønder i gjødselplan eller fra statistiske kilder. I tiltaksplanlegging på gårdsnivå kan fosforindeksen brukes som hjelpemiddel for å vurdere de mest effektive tiltak. Fosforindeksen er utviklet og brukt i praksis i U.S.A. I Danmark satses det nå storstilt på å bruke et lignende prinsipp i vannforvaltningen. I Norge er fosforindeksen tilpasset og testet for kornarealer på Østlandet (Dr. grad fra 2005) og det jobbes med å videreutvikle den for andre arealer med mål om å kunne ta den i bruk som et praktisk verktøy
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Denne artikkelen er et intervju med Dr. Joseph M. Duich, amerikaneren som mer enn noen andre har foreldet til gressorter til golfbaner. Duich forteller om bakgrunn og bruksområde for rypkveinsortene Penncross, Pennlinks, Penn A1, Penn A2, Penn A4, Penn G1, Penn G2 og Penn G6 - alle sammen sorter som brukes på norske golfbaner.
Sammendrag
God dyrevelferd er et av økologisk landbruk sine viktigste kvalitetsstempel. Økologisk landbruk skal være en spydspiss innen god dyrevelferd. Er økologisk landbruk det? Og hvordan kan vi sikre at dyr på økologiske bruk virkelig har det godt?
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag