Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Ikke tilgjengelig
Forfattere
Erik Trømborg Anders Nielsen Erling Thuen Odd Magne Harstad Torstein H. Garmo Harald Volden Øystein Holand Svein Jarle Horn Vincent Eijsink John Morken Petter H Heyerdahl Hanne Kathrine Sjølie Birger Solberg Lars Bakken Trine Aulstad Sogn Tormod Briseid Arne Grønlund Simen Gjølsjø Bjørn Langerud Nicholas ClarkeRedaktører
Hans Fredrik HoenSammendrag
Universitetet for miljø- og biovitenskap fikk i mai 2007 i oppdrag fra Norges Forskningsråd å kartlegge og beskrive kunnskapsstatus og forskningsbehov knyttet til bioenergi og klimagasser fra landbruket (jord, skog og utmark). Utredningen beskriver i korte trekk dagens status og hovedutfordringer når det gjelder produksjon av bioenergi og utslipp/binding av klimagasser i landbruket, og peker på sentrale forskningsbehov og forskningsoppgaver som kan bidra til å møte disse utfordringene. Rapporten er basert på bidrag fra forskningsmiljøene på Campus Ås.
Forfattere
Inger Hansen-Bauer Jan Erik HaugenSammendrag
Temperaturscenarier for Norge viser større oppvarming i innlandet enn langs kysten, større i nord enn i syd, og i nordlige områder større oppvarming vinter enn sommer. Det kombinerte Hadley-MPIscenariet under B2 gir gjennomsnittlige oppvarmingsrater mellom 0,2 og 0,4 ºC per tiår fra perioden 1961 1990 til perioden 2071 2100.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Ikke tilgjengelig
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også under norske tilhøve. Avlingsnivået var på høgde med raudkløvereng. Samla over to forsøksår gav kvitkløvergrassurfôr eit høgare dagleg opptak av tørrstoff og råprotein enn raudkløvergrassurfôr, men effekten av kløverart på dei fleste produksjonsparametrane var liten. Raudkløvergrassurfôr gav mjølk med gunstigare feittsyresamansetjing og mjølk med mye høgare innhald av isoflavon ("kløverplanteøstrogen"), uansett kraftfôrnivå, enn kvitkløvergrassurfôr. Særleg var innhaldet av equol høgt. Av planteøstrogena, er det equol ein trur verkar preventivt t.d. mot bryst- og prostatakreft.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Sigbjørn Leidal Oleif ElenSammendrag
1. Ugrasmidlet Primus (florasulam) er skånsomt mot timotei, men effektivt mot balderbrå. I motsetning til enkelte andre ugrasmidler, spesielt Hussar, har bruk av dette ugrasmidlet liten betydning for valg av vekstreguleringstrategi i timoteifrøenga. Selv om Primus kan virke bra mot balderbrå også ved litt forsinka sprøyting, bør vi av hensyn til vekstreguleringseffekten unngå tankblandinger av Primus med CCC eller Moddus. I stedet bør vi bruke Primus kort tid etter vekststart, og CCC eller Moddus ved begynnende strekningsvekst to til fire uker seinere. 2. I middel for to forsøk i 2006 gav Amistar Duo 8% avlingsøkning ved bruk sammen med CCC, men ingen avlingsøkning ved bruk sammen med Moddus. Det er behov for flere forsøk med soppbekjempelse i timoteifrøeng, spesielt i annet års og eldre frøeng der halmen er kutta og tilbakeført.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir resultatene fra en forsøkserie i timoteifrøeng i 2006. Konklusjonen er at selv det skånsomme ugrasmidlet florasulam (Primus) bør sprøytes separat, og ikke tankblandes ved vekstreguleringmiddel. Tankblanding av vekstreguleringsmiddel og soppmiddel er derimot OK.
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Foredraget ga en oversikt over dyrkingsmessige forhold for korn i Norge