Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Våren 2002 oppdaget flere skogeiere at en del av granplantene som ble plantet ut høsten før hadde toppavdøing. Samtidig registrerte planteskolebestyrere at noen av granplantene som skulle plantes ut hadde visnesymptomer. Ved Skogforsk ble disse plantene undersøkt ved hjelp av tradisjonelle og moderne molekylære teknikker.
Forfattere
E. Shutova F. E. Wielgolaski S. R. Karlsen O. Makarova N. Berlina T. Filimonova E. Haraldsson P. E. Aspholm L. Flø K. A. Høgda Paul Eric AspholmSammendrag
The phenophases first greening (bud burst) and yellowing of Nordic mountain birch (Betula pubescens ssp. tortuosa, also called B. p. ssp. czerepanovii) were observed at three sites on the Kola Peninsula in northernmost Europe during the period 1964"2003, and at two sites in the transboundary Pasvik-Enare region during 1994"2003. The field observations were compared with satellite images based on the GIMMS-NDVI dataset covering 1982"2002 at the start and end of the growing season. A trend for a delay of first greening was observed at only one of the sites (Kandalaksha) over the 40 year period. This fits well with the delayed onset of the growing season for that site based on satellite images. No significant changes in time of greening at the other sites were found with either field observations or satellite analyses throughout the study period. These results differ from the earlier spring generally observed in other parts of Europe in recent decades. In the coldest regions of Europe, e.g. in northern high mountains and the northernmost continental areas, increased precipitation associated with the generally positive North Atlantic Oscillation in the last few decades has often fallen as snow. Increased snow may delay the time of onset of the growing season, although increased temperature generally causes earlier spring phenophases. Autumn yellowing of birch leaves tends towards an earlier date at all sites. Due to both later birch greening and earlier yellowing at the Kandalaksha site, the growing season there has also become significantly shorter during the years observed. The sites showing the most advanced yellowing in the field throughout the study period fit well with areas showing an earlier end of the growing season from satellite images covering 1982"2002. The earlier yellowing is highly correlated with a trend at the sites in autumn for earlier decreasing air temperature over the study period, indicating that this environmental factor is important also for autumn phenophases.
Forfattere
E. Shutova Frans Emil Wielgolaski S.R. Karlsen O. Makarova N* Berlina T* Filimonova E* Haraldsson Paul Erik Aspholm L. Flø K.A. HøgdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The growth and development of frost tolerance (LT50) of four cultivars of timothy and four of perennial ryegrass was followed from autumn to spring at Holt (69º N) and Særheim (58º N). The plants were grown in pots placed close together in the field to simulate sward conditions. Most cultivars achieved a higher level of frost hardiness at Særheim than at Holt. The exception is `Engmo" timothy that achieved similar frost tolerance at both locations, and `Riikka" perennial ryegrass that reached higher frost tolerance at Holt. At Holt, all cultivars of both species showed their maximum frost tolerance in January. At Særheim, all ryegrass cultivars showed their highest frost tolerance in January, whereas all timothy cultivars showed their maximum in March. Substantial dehardening occurred from January onwards at Holt, and from March onwards at Særheim. Partial ice encasement in the pots at Holt can probably explain, to a large degree, the rapid loss of frost tolerance from January to March. There was a much larger loss of tillers during winter at Holt compared to Særheim, and in perennial ryegrass compared to timothy. The data will be used in the development of a simulation model for grass overwintering. A major challenge in the modelling seem to be the interaction between ice encasement and frost hardiness: on one hand, frost hardiness and ice encasement tolerance are often positively correlated; on the other hand, ice encasement can severely reduce frost hardiness.
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Kommunen har pålagt kontroll av eiendom forut for bebyggelse grunnet lagring av trevirke, muligens impregnert virke, i perioden hvor Telemark treimpregnering drev på nabotomta. Det er tatt prøver fra i alt 12 sjakter (med gravemaskin) på inntil 70 cm dybde. Det er laget 3 blandprøver fra toppsjiktet og 3 blandprøver fra toppen av det naturlig tettende leirlaget. Det er analysert på kobber, krom og arsen i blandprøvene. Ingen av prøvene viser verdier som overskrider tiltaksgrensene for barnehagejord satt av nasjonalt folkehelseinstitutt for metallene kobber, Krom eller arsen. Prøvene som nå er analysert viser derfor ingen spor av forurensning fra treimpregnering på den aktuelle eiendommen. Det er heller ikke påvist annen aktivitet som tilsier forurensning av annen type på eiendommen. Eiendommen kan benyttes til boligbebyggelse uten ekstra tiltak.
Forfattere
Nils-Otto Kitterød Jim BogenSammendrag
Området langs Vikka og Songa er vernet på grunn av ravineringsprosessene. Det er to hovedtyper raviner i dette området. De store ravinedalene er for en stor del utformet i leire. I denne gruppen er hovedformen dannet av bunnsenking i elveløpene under store flommer med påfølgende skred og jordsig i sideskråningene. Vikka og Sogna er forholdsvis stabile raviner hvor jordsiget dominerer. Den andre hovedtypen raviner er ofte benevnt grunnvannsraviner siden det er antatt at ravineringen henger sammen med grunnvannsgradientene. Grunnvannsravinene er mindre sekkedaler som er utformet i sand. På Gardermoen har vi tidsserier både for vannføring og sedimenttransport i Vikka og Songa. I tillegg har vi observasjoner av grunnvannstanden som kan benyttes for å simulere endringer i grunnvannsgradienten som funksjon av infiltrasjon på Gardermodeltaet. I dette prosjektet som ikke er avsluttet, vil vi undersøke om stor-skala variasjoner i infiltrasjonen kan ha innvirkning på utviklingen av grunnvannsravinene. På NGU seminaret 2006 vil vi vise hvordan en analytisk likning som beskriver en stasjonær grunnvannstand for Gardermodeltaet, kan kombineres med numeriske beregninger. Dette verktøyet bruker vi til dynamiske simuleringer av grunnvannsreservoaret som også inkluderer lokale effekter av senkningstrakten ved jernbanekulverten.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Resultat fra sortsforsøk i hageblåbær
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Hagesentrene tilbyr et stort antall ulike gjødseltyper beregnet på hagevekster. Noen lover å gjødsle og kalke samtidig, mens andre skal inneholde alle næringsstoffer som plantene trenger. Det er ikke lett å vite hvordan de ulike gjødseltypene virker, og det finnes få sammenlignende undersøkelser av slik gjødsel. Vår test viste at du kan risikere å betale dyrt for noe som har liten virkning.