Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hylen John Y. LarssonSammendrag
NIJOS har ansvaret for den landsrepresentative skogovervåkingen under det nasjonale Overvåkningsprogram for skogskader. Denne rapporten gir en oversikt over sunnhetstilstanden til bar- og bjørketrær for landets skogareal for år 2005 samt utviklingstendenser over tid for utvalgte kroneregistreringer. Trekronene til gran og furu var noe mer glisne i 2005 i forhold til året før, mens for bjørka var det en liten forbedring. Etter 6 år med bedring i kronetettheten ble det i 2005 registrert en nedgang for bartrærne, mens bjørka synes å være på vei opp etter 4 år med nedgang. For både gran og furu ble det registrert en mindre grad av misfarging enn året før, og for bjørk var bedringen på nesten 9%-poeng. Eldre trær har lavere kronetetthet og mer misfarging enn yngre trær. Av skader ble det på gran registrert angrep av granrustsopp på 4,1% av trærne, mens 8,1% av bjørketrærne var skadet av fjellbjørkemåler. Av furutrærne var 1% skadd av furubarveps. Dødeligheten er generelt lav. Fjellskogen og skogen i Sør- og Nord- røndelag har lavere kronetetthet, større andel trær med misfarging og er generelt eldre sammenlignet med alle registrerte trær i hele landet.
Forfattere
Birgitte Henriksen Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Endringer i klimaet om høsten og vinteren kan ha direkte innvirkning på herding og overvintring av høsthvete og gras. Snømugg (Microdochium nivale) er først og fremst et problem ved lengre tids snødekke, men plantenes veksthorhold og herdingsstatus om høsten har også betydning for plantenes resistens mot snømugg-angrep og skadene det forårsaker.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Et fireårig prosjekt med fôring av økologisk søyer i tiden rundt lamming ble gjennomført ved Planteforsk Tjøtta fagsenter i 2002 til 2005. Søyer ble tildelt grovfôr etter appetitt og økologisk kraftfôr eller potet (2002/2003), krossa korn (2004/2005) og fiskespon. Målet var å undersøke produksjonsresultatene hos søyer og lam ved bruk av ulike kraftfôrslag.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund Austarheim Harald Urstad Lars Helge Frivold Samson ØpstadSammendrag
Registreringar i planta granskog i Fjaler kommune viste at hjorten kan gjere monaleg skade ved å gnage bork på gran, men at skadeintensiteten varierer mykje, både innan og mellom bestand. Det gjer at også dei einskilde skogeigedomane blir ulikt ramma. Skadane må vegast opp mot nytten av hjort og hjortejakt. Artikkelen er skriven på grunnlag av ei masteroppgåve ved Institutt for naturforvaltning, UMB, i tilknyting til eit prosjekt ved Bioforsk Vest.
Forfattere
Åsmund Austarheim Harald Urstad Lars Helge Frivold Samson ØpstadSammendrag
Skadar av hjort på granskog har vorte eit problem for mange skogeigarar. Skadeomfanget viser store lokale variasjonar. " Kvifor øydelegg han skogen min medan skogen til naboen får stå i fred, undrar mange skogeigarar. Store ressursar står på spel, og kostnadene hjorten påfører skogbruket er skeivt fordelt i forhold til inntektene hjorten gir.
Forfattere
Harald Urstad Åsmund AustarheimSammendrag
Hjorten skader granskogen mange steder på Vestlandet. Barkgnag fører til råte, nedsatt verdi på tømmeret og uønsket avgang av trær. Men hjorten er også en viktig ressurs for jakt og rekreasjon. Dermed gir den en betydelig inntektsmulighet. Dette kan gi konflikter mellom skog- og jaktinteresser og er en viktig utfordring for forvaltning av hjortebestanden. Hvor i skogen er de største hjorteskadene? Hvilket omfang og følger har de? Kan forvaltningsproblemet løses? Mange steder på Vestlandet gjør hjorten betydelig skade på granskogen. Barkgnag fører til råteinngang og nedsatt verdi på tømmeret, og uønsket avgang av trær. Men hjorten er også en viktig ressurs for jakt og rekreasjon. Dermed gir den en betydelig inntektsmulighet. Dette kan gi konflikter mellom skog- og jaktinteresser og er en viktig utfordring for forvaltning av hjortebestanden. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvor hjorteskader særlig opptrer i skogen, hvilke følger de har og hvordan fordelingsproblemet kanskje kan løses.
Forfattere
Harald Urstad Åsmund AustarheimSammendrag
Hjorten skader granskogen mange steder på Vestlandet. Barkgnag fører til råte, nedsatt verdi på tømmeret og uønsket avgang av trær. Men hjorten er også en viktig ressurs for jakt og rekreasjon. Dermed gir den en betydelig inntektsmulighet. Dette kan gi konflikter mellom skog- og jaktinteresser og er en viktig utfordring for forvaltning av hjortebestanden. Hvor i skogen er de største hjorteskadene? Hvilket omfang og følger har de? Kan forvaltningsproblemet løses?