Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Ari M. Hietala Igor A. Yakovlev Halvor SolheimSammendrag
The root-rot causing fungus Heterobasidion annosum senso lato is the most devastating pathogen of conifers in Europe. This pathogen enter Norway spruce trees trough the roots and colonizes the tree from within, growing as a saprophyte when established within the dead heartwood and acting as a necrotroph when in contact with living host tissue. Twenty percent of the trees in Norwegian spruce stands tend to be infected and this pathogen that can colonize ten meters up inside the tree trunk, decaying the silvicultural most valuable part of the tree. Despite this high incidence of damage the tree has efficient defences against this pathogen and the attack is eventually fought off if present in the bark or living wood. The tree also has a defense against this internal attack (by Heterobasidion established in the heartwood expanding and invading outward toward the living sapwood) by forming a reaction zone; in this case the host defense is directed inwardly by the still living sapwood toward the central colonized wood. We have in the last years studied the host responses to infection in Norway spruce clones at the transcriptional level and found that the speed of recognition and that spatial defense signalling appears to be the hallmarks of trees with high degree of resistance. We strive to study both partners in this pathosystem from a molecular perspective, and are now focusing on the pathogen and what fungal gene-products are being expressed during the colonization of the heartwood compared to those expressed close to the active host defense (reaction zone) using suppressive subtractive hybridization (SSH) followed by Real-Time RT PCR analysis. In addition the colonization profiles were followed on extracted gDNA using quantitative Real-Time PCR.
Sammendrag
Målet med rapporten er å kunne: " Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og antallsmessige bestandsestimat før jakt 2007. " Vise scenarier på hvordan bestandene vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. " Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Eid. Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Eid kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarier, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Tallmaterialet tyder på at hjortebestanden i Eid kommune har vært i vekst fram til om lag 1998. Etter dette har bestanden trolig hatt liten endring antallsmessig. Tallmaterialet ser ut til å indikere en liten økning i andelen bukk i bestanden de senere år, og det ser også ut til at rekrutteringa til bestanden er god, men varierer noe mellom år. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor med kun små endringer i bestandsstørrelse i løpet av de siste åra (endringer på 0-1 % årlig) har vi beregna at Eid har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 1900 ± 200 dyr før jakt i 2007. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 425-485 ± 40 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt (se nedenfor). Vi anbefaler kommunen i det videre å gjennomføre slik avskytingsstrategi framover: " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om nullvekst i bestanden. " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hodyr i uttaket dersom man har mål om reduksjon i bestanden. " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om en liten vekst i bestanden. Eid kommune har trolig en bestand før jakt 2007 på 1900 ± 200 dyr, og viser at Eid kommune i 2007 kan felle fra 425-485 ± 40 hjort årlig avhengig av mål for bestandsutvikling framover. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Eid kommune sin hjorteforvaltning framover.
Forfattere
Erling MeisingsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Høberg Lise HattenSammendrag
Presentation of the devellopment of honeyproduction in Northern Norway and the researh project "the bees and the flowers" ib Bioforsk.
Sammendrag
Honningsopp (Armillaria spp.) er ein vanleg skadegjerar i skog, men vi har også registrert angrep av honningsopp på ei rad ulike planteartar i hagar og grøntanlegg, frå jordbærplanter til store tre.
Sammendrag
Hundekjeks er en art som i stadig økende grad sprer seg i kulturlandskapet. I flere vesteuropeiske land har den blitt et problematisk ugras, og det er vanskelig å finne enkle metoder for å bekjempe den. Hundekjeks har svært effektive måter å overleve og spre seg på, og forynger seg både ved frøsetting og vegetativ spredning. Produksjonen av frø og sideskudd kan påvirkes av de skjøtselstiltakene som settes inn. Trolig er slått mellom blomstring og frøsetting mest optimalt som tiltak for å bekjempe hundekjeks. Graset bør samtidig fjernes og gjødselstilførselen må reduseres.
Sammendrag
Svampmyggor är små, ofarliga myggor som förekommer i de flesta i skogar, särskilt om det finns gott om död ved, håligheter och svampar. Vi vet nu att det finns mer än 700 arter i landet. Tidigare studier i Norge har visat att dessa insekter är känsliga för uttorkning och kalavverkning. Våra studier av svampmyggor visar också att de gynnas av landskap med relativt hög nederbörd och förekomster av nyckelbiotoper av blandskog (se Nyhetsbrev 3). I vårt försiktiga gallringsförsök finner vi att deras artrikedom påverkas i relativt liten utsträckning, vilket kan bero på att många träd fortfarande finns kvar efter gallringen.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
De to viktigste ulempene ved ugras i engfrøavlen er 1) Konkurranse i frøenga og dermed mindre frøavling og 2) Ugrasfrøet er vanskelig å rense fra, noe som fører til større avrensprosent og i verste fall kassering av frøpartiet. Dette foredraget eksempler på de to problemene og gir samtidig en oversikt over de internasjonale kravene til frø av klasse prebasis/basis og sertifisert (C1).