Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Sammendrag
Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning i frøeng av timotei og engsvingel. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Er stubben ved tresking lang (> 15 cm) eller halmen ujevnt fordelt, bør stubb og kuttet halm snittes med en traktormontert halmsnitter like etter tresking. Det er viktig at halmen blir jevnt spredt på feltet slik at nye skudd raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Det er ingen sikre holdepunker for at kutting eller snitting av frøhalmen krever endret gjødslingspraksis i frøengene.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
EU-legislation, in particular the Landfill Directive, requires environmental monitoring of landfills, both pre- and post closure. The content of the guidelines of the Nordic countries that are brought together in this report are based on the requirements given in European legislation. Thus, the guidelines in this report are relevant for landfills subject to EU legislation.
Forfattere
Rosario Mosello Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Anna Kowalska Aldo Marchetto Pia Sorsa Gabriele A. Tartari Erwin Ulrich Nils KönigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jørn Kristian LilengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over havredyrkinga i Norge, i tidligere år og nå. Fordeler og utfordringer i havredyrkinga ble belyst, og hvilke muligheter som finnes for økt produksjon i Norge.
Sammendrag
Ikke tilgjengelig
Forfattere
Gro Hylen John Y. LarssonSammendrag
Resultetene for registreringsåret 2006 viser en nedgang i kronetetthet for alle treslagene og i begge aldersgruppene i forhold til 2005. Etter 6 år med bedring i kronetettheten ble det i 2005 registrert en nedgang for bartrærne, en tendens som fortsatte i 2006. Bjørka syntes i fjor å være på vei opp etter 4 år med nedgang. Årets resultater viser imidlertid at den generelle reduksjonen i krontetetthet som vi har sett hos bjørk etter 2001 fortsatte i 2006.Det ble registrert færre misfargede grantrær sammenlignet med året før, og det har siden overvåkingen startet ikke vært registrert en så høy andel av grantrær helt uten misfarging. For furu og bjørk ble registrert en økning i andel misfargede trær. Som forventet er det de eldste trærne som har mest misfarging. Generelt er det lite misfarging hos gran og furu i Norge. Av skader ble det på gran registrert tørkeskader på 0,8% av trærne, mens 0,6% var angrepet av granrustsopp. 4,3% av furutrærne var angrepet av furubarveps, mens 10,4% av bjørketrærne var skadet av fjellbjørkemåler og 8,7% av andre insekter. Dødeligheten er generelt lav.
Forfattere
Astrid Johansen Mats HøglindSammendrag
Herbage intake (HI), milk production and sward utilisation of Norwegian Red Cattle dairy cows in mid-lactation, rotationally grazing grass/white clover swards at low, medium and high allowances (HA), were examined in three experiments (I, II and III). The daily target allowances per cow were 18 and 36 kg DM in Experiment I and 12, 18, and 24 kg DM in Experiment II and III. The cows were grazing in groups of seven (Experiment II and III) to ten (I) individuals. The proportions of white clover in the swards averaged 12 %, 40 % and 46 % in Experiment I, II and III, respectively. In addition to pasture, the cows were fed concentrate mixtures in varying amounts (0-6.8 kg) with the highest amounts offered to the highest yielding cows. HI was estimated using the n-alkane technique. No effect of HA on HI was obtained in Experiment I. In Experiment II, and for II and III combined, there was a significant positive effect of HA on HI. The average increase in HI was 0.24 kg DM per extra kg DM on offer. The utilisation of the sward (measured at 3 cm above ground level) decreased from 72 % at the lowest HA to 51 % at the highest HA in Experiment II and III. HA did not affect milk yield or milk composition significantly (P>0.05).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag