Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Presentasjonen gir en oversikt med fullstendige forsøksresultater for kornsorter som skal vurderes for godkjenning.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Insekter og -midd kan angripe og gjøre stor skade på planter som dyrkes inne- og utendørs, og det er ofte nødvendig med tiltak for å bli kvitt skadedyrene. Alle som vil kjøpe eller bruke kjemiske plantevernmidler må ha gyldig autorisasjonsbevis, men dette gjelder ikke for preparater med nyttedyr eller for kjemiske hobbypreparater merket med "Tillatt brukt i småhager". Per i dag er det godkjent 14 kjemiske hobbypreparater mot ulike skadedyr på planter inne- og utendørs. Det finnes også hobbypakninger med nyttedyr beregnet mot skadedyr på planter innendørs.
Sammendrag
Bestanden av granbarkbillen viser en økende trend på Østlandet og i Trøndelag etter en periode med relativt lave nivåer i foregående år. Økningen kan ha sammenheng med en uvanlig god vekstsesong. I noen områder kan tidligere vindfellinger ha bidratt til å forsterke bestandsøkningen. Den ekstra store økningen i Østfold og Akershus kan muligens settes i sammenheng med at disse fylkene ligger nærmest til det svenske området hvor storstormen ”Gudrun” forårsaket voldsomme vindfellinger. Muligheten for effekter på tvers av landegrensene understreker behovet for samordning av barkbilleovervåkingene i Norge og Sverige, og dessuten behovet for beredskapsplaner om tilsvarende stormer skulle ramme vår del av Skandinavia.
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen A. IngvaldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Dette foredraget gir først en innføring i det botaniske egenskapene til ulike grasarter som er aktuelle for golfbaner i Skandinavia. Deretter oppsummeres de viktigste resulater fra prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca vareities on Scandinavian golfgreens", som foregikk på Bioforsk Øst Landvik og Apelsvoll fra 2003 til 2006. Se Aamlid, Molteberg, Enger, Steensohn & Susort 2006: Bioforsk Report 189(1). Foreløpige resultater fra sortsforsøk på fairway 2004-2006 blir også presentert.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
Dette foredraget oppsummerer de viktigste resulater fra prosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca vareities on Scandinavian golfgreens", som foregikk på Bioforsk Øst Landvik og Apelsvoll fra 2003 til 2006. Se Aamlid, Molteberg, Enger, Steensohn & Susort 2006: Bioforsk Report 189(1).
Sammendrag
Foreløpige resultater fra prosjektet viser: - Hundekvein – Agrostis canina er et alternativ til krypkvein på golfbaner med høyt budsjett og ambisjonsnivå. ’CIS AC1’ (’Villa’) er en lovende sort både i nordlig / kontinental og sørlig / kystnær klimasone. Hundekvein bygger mye filt og må stelles deretter. - Innen krypkvein – Agrostis stoloniferera skiller den norske sorten ’Nordlys’ seg ut med klart best vinterherdighet. Andre sorter med godt helhetsinntrykk er ’Bueno’ og ’Penncross’ i nordlig / kontinental sone og ’Independence’ og ’Penn G1’ i sørlig / kystnær sone. - Av engkvein - Agrostis capillaris, er ’Jorvik’ en lovende sort i begge klimasoner. Frøblandinger av rødsvingel/engkvein til greener i innlandet / nordlig klimasone bør i tillegg inneholde en norsk engkveinsort, for eksempel ‘Leirin’. - Av rødsvingel - Festuca rubra synes ’Kiruna’ (uten utløpere), ’Cezanne’ og ’Baroyal’ (begge korte utløpere) å være gode valg for golfgreener i hele Skandinavia. Av sorter uten utløpere kan disse kompletteres med ’Calliope’ og ’Center’ i sørlig / kystnær klimasone, og ’Soberana’ og ’Bargreen’ i nordlig/ kontinental sone.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Fleirårig raigras er eit bladrikt strågras som gir størst avling i første engår. Arten bør helst nyttast i blanding med andre artar for å betra den totale fôrkvaliteten, men kan også nyttast i reine raigrasblandingar der dyra får tilgang til strukturfôr på andre måtar. Arten er generelt lite vinterherdig, men med god smak og kvalitet og stor avling er arten svært godt eigna til drift der ein treng fleire eller mange gongers slått og beiting. Hybridraigras og raisvingel har til dels same eigenskapane. Det er mange tilgjengelege sortar, også nokre nye frå Graminor.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Det finst i dag mange frøblandingar til ulike føremål og vekstområde. Artane og sortane i blandingane finst også som reinfrø om ein vil prøva sortane åleine eller laga sine eigne blandingar. I dei siste åra er det også kome nye sortar på marknaden som det er viktig å kjenna eigenskapane til.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Sammendrag av overvintringen på greenforsøket