Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Artikkelen rapporterar forsøk med sprøyting mot bitterrote i søt- og surkirsebær. I tillegg er det bilete av sjukdomane til ulike tider i sesongen.
Sammendrag
Bladskimmel utgjør et av hovedproblemene i produksjonen av flere grønnsakkulturer på friland. Dette prosjektet har hatt fokus på bladskimmel i salat, løk og agurk, forårsaket av henholdsvis Peronospora destructor, Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae. I tillegg ble det tatt med en generell kartlegging av sjukdommer i frilandsagurk. I salat ble varslingsmodellen Modell-Analys (MA) og en justert versjon av MA testet i feltforsøk i Lier og Ås. I tillegg ble det tatt i bruk sporefeller i salatfelt i Ås og Ullensvang for å få et sammenligningsgrunnlag mellom varslingsperioder og frigitte sporer av B. lactucae. Sporefellene ga verdifull informasjon og bekreftet at varslingsmodellen MA er et godt utgangspunkt for varsling av infeksjonsperioder for B. lactucae i Norge. I vårløk ble varslingsmodellene MA og DOWNCAST testet i et feltforsøk i Vestfold for å vurdere om disse modellene kan brukes under norske forhold. Flere aktuelle fungicider mot P. destructor ble også prøvd i dette feltet. Begge varslingsmodellene ga varsler som var troverdige i forhold til observasjoner i felt. Acrobat hadde best effekt mot løkbladskimmel av de prøvde fungicidene. I frilandsagurk ble det gjennomført et sortsforsøk og et fungicidforsøk hvor effekten på flere sjukdommer ble vurdert. Hovedproblemene i agurk denne sesongen var bladflekker, og symptomer som lignet agurksvartprikkråte. Signum og Amistar hadde best effekt mot bladflekker, mens ingen av de prøvde midlene hadde effekt mot symptomer på agurksvartprikkråte. Dagens hovedsort "Servus" viste seg å være en av de beste sortene med hensyn på bladflekker. Ved innsamling av prøver ble det konstatert at Ulocladium cucurbitae var den vanligste årsaken til bladflekker. Til tross for mange prøver med symptomer på agurksvartprikkråte var ikke mulig å påvise Didymella bryoniae i prøvene, og det er derfor uklart om det var denne soppen som var den virkelige skadegjøreren. Totalt sett var 2005 et år med forholdsvis lite problemer med bladskimmel. Agurksbladskimmel ble ikke observert og salatbladskimmel ble ikke funnet før seint i sesongen i Lier. Løkbladskimmel medførte store problemer i Vestfold i 2005, mens andre områder med løkproduksjon bare hadde sporadiske forekomster av denne skadegjøreren. Rasetesting av salatbladskimmel bekrefter at det er stor variasjon i den norske populasjonen av denne skadegjøreren.
Forfattere
Tor Gunnar Vågen Markus G Walsh Keith D. ShepherdSammendrag
The impacts of human land use in the highlands of Madagascar are often equated with land degradation and decreasing soil fertility. The practice most often focused on is deforestation through slash-and-burn cultivation (tavy), and shifting cultivators are often portrayed as being ignorant, poverty-stricken peasants felling trees for fields and food. However, there is uncertainty whether soil degradation is related to recent tavy or earlier forest clearance, and whether some highland areas were ever forested. In this paper we use stable isotopes (!13C) and diffuse reflectance spectroscopy (DRS) to study the impacts of deforestation and various other land use changes on ecosystem properties, soil organic carbon (SOC) dynamics and soil quality (fertility) in the highlands of Madagascar. Land cover transitions (between C3 and C4 systems) are defined and quantified in the study area. Historical land use had greater effect on soil organic carbon concentrations than current land use, with cultivated areas previously under C3 and C4 systems having 37.3 and 14.8 g SOC kg"1, respectively. Grasslands previously under C3 had approximately 124% more SOC than grasslands previously under C4, while SOC concentrations were 65.3 and 54.9 g C kg"1 under natural forest and in mixed fallow systems, respectively. A soil fertility index developed for the study area based on diagnostic soil spectra was compared with findings related to SOC dynamics and land use change.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Standard - forebyggende tiltak mot rovviltskade. Bruk av vokterhunder i Norge
Inger Hansen
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Eilertsen Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Eilertsen Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Snegler er mange hageeiers store fortvilelse. Har du først fått brunsnegl (iberiaskogsneglen) i hagen, spiser den det meste. Foreløpig er det ikke mulig å utrydde den, men starter du sneglekrigen tidlig er det mulig å begrense antallet.
Forfattere
Solveig Haukeland Arild AndersenSammendrag
En gjennomgang av bekjempelsesmetoder for snegler som skadedyr i småhager og kjøkkenhager.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag