Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i Nord-Trøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Børve Marianne Bøthun Rune Vereide Endre Bjotveit Iren Knutsen Jan Ove Nes Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Arne Stensvand Gunn StrømengSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arohi Srivastava Sharad Mohan Tim H. Mauchline Keith DaviesSammendrag
Pasteuria spp. belong to a group of genetically diverse endospore-forming bacteria (phylum: Firmicutes) that are known to parasitize plant-parasitic nematodes and water fleas (Daphnia spp.). Collagen-like fibres form the nap on the surface of endospores and the genes encoding these sequences have been hypothesised to be involved in the adhesion of the endospores of Pasteuria spp. to their hosts. We report a group of 17 unique collagen-like genes putatively encoded by Pasteuria penetrans (strain: Res148) that formed five different phylogenetic clusters and suggest that collagen-like proteins are an important source of genetic diversity in animal pathogenic Firmicutes including Pasteuria. Additionally, and unexpectedly, we identified a putative collagen-like sequence which had a very different sequence structure to the other collagen-like proteins but was similar to the protein sequences in Megaviruses that are involved in host-parasite interactions. We, therefore, suggest that these diverse endospore surface proteins in Pasteuria are involved in biological functions, such as cellular adhesion; however, they are not of monophyletic origin and were possibly obtained de novo by mutation or possibly through selection acting upon several historic horizontal gene transfer events.
Sammendrag
Recent studies on using soil enhancer material, such as biochar, provide varying results from a soil hydrological and chemical perspective. Therefore, research focusing on soil-biochar-plant interactions is still necessary to enhance our knowledge on complex effects of biochar on soil characteristics. The present study investigated the changes in soil water content (SWC) and soil respiration (belowground CO2 production) over time during the growth of Capsicum annuum (pepper) in pot experiments. Concurrently, we investigated the influence of grain husk biochar with the amount of 0, 0.5%, 2.5%, and 5.0% (by weight) added to silt loam soil. Pepper plants were grown under natural environmental conditions to better represent field conditions, and additional irrigation was applied. SWC among treatments showed minor changes to precipitation during the beginning of the study while plants were in the growing phase. The highest water holding throughout the experiment was observed in the case of BC5.0. CO2 production increased in biochar amended soils during the first few days of the experiments; while the overall cumulative CO2 production was the highest in control and the lowest in BC2.5 treatments. We used the HYDRUS 1D soil hydrological model to simulate changes in SWC, using the control treatment without biochar as a reference data source for model calibration. The simulated SWC dynamics fitted well the measured ones in all treatments. Therefore, the HYDRUS 1D can be an exceptionally valuable tool to predict the hydrological response of different amount of biochar addition to silt loam soil including plant growth.
Forfattere
Stig Strandli Gezelius Klaus MittenzweiSammendrag
Actors who seek to restrict scientists’ academic freedom often believe they have legitimate reasons for doing so, and this belief often relies on misunderstandings regarding the nature and rationale of freedom in science. This chapter explains principles of freedom in science, why these principles matter, and how they can be protected when interests conflict. The authors distinguish between four freedoms in science: freedom of subject, freedom of source, freedom of interpretation, and freedom of speech. These freedoms each serve their scientific purpose and are – each to their own degree – important to the legitimacy of science. The authors argue that the freedoms of interpretation and speech, especially, must be absolute in science. This chapter delves particularly into the freedom of speech, because interested parties frequently attack this freedom when they fight over knowledge presented to the public. The authors draw on their experiences from the Norwegian scientific community to exemplify how problems of academic freedom may arise and eventually be solved.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag