Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Gjennomgang av de viktigste sydkommer i grøntanleggsplanter
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Foredrag for hageeiere om bekjempelse av de vanligste sykdommene i pelargonium og fuksia
Forfattere
Geir Kjølberg KnudsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Nettportalen Skogskader på Internett representerer moderniseringen av et rapporteringssystem som har vært operativt i Norge i over 100 år. Gjennom økt innrapportering, for eksempel med hjelp av den regionale, offentlige skogforvaltningen, samt en videre samordning med de andre nordiske landene, vil Norge få et operativt beredsskapssystem for overvåking av skadetilfeller i norsk skog.
Sammendrag
The Ministry of Agriculture and Food established in 1992 the Agricultural Environmental Monitoring Programme (AEMP) in Norway. The monitoring program is an important part of the overall strategy for sustainable development. One of the major and concrete objectives of the programme is to quantify and to document the diffuse nutrient losses from representative agricultural areas and production systems in different agro-ecological regions of Norway, and furthermore, to help generate adequate data and knowledge for policy support and for the implementation of appropriate environmental measures. The AEMP-programme also includes a component dealing with monitoring of pesticides, but this component is not described further in this paper. Bioforsk is in charge of the practical implementation of the program. This paper presents a brief description of the design and the structure of the program, various activities and routines that are applied and finally also a short summary of some major results in terms of measures nutrient losses. Similar programs as the Norwegian AEMP are established in Estonia, Latvia and Lithuania. These programs were established in close co-operation between Bioforsk and different research organisations in the Baltic countries. More information about the programs can be found in Vagstad et al (2001).
Sammendrag
Ved frøavl av engrapp må tunrapp bekjempes både i gjenleggsåret og første engår. I gjenleggsåret kan dette oppnås ved falskt såbed eller sprøyting med liten dose Hussar OD (5 g/daa) når engrappen er på 2-3 bladstadet, men kombinasjon av de to tiltaka kan i mange tilfeller skade kulturgraset. Dersom en har vært heldig med det falske såbedet, er det ingen grunn til å sprøyte med Hussar før tunrapp eller annet grasugras spirer på nytt om ettersommeren eller høsten. Behovet for Hussar-sprøyting om våren i engåret (10 g Hussar OD pr daa) må vurderes ut fra forekomsten av små, overvintrende tunrapplanter, men som regel vil denne sprøytinga være nødvendig av hensyn til renheten på frøvaren. Avpussing av godt etablerte engrappgjenlegg (mer enn 20 cm høye) i siste halvdel av september gir flere frøstengler og dermed større frøavling, men øker samtidig behovet for Hussar-sprøyting om våren i engåret.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Stein Jørgensen Lars Olav Breivik Ove Hetland Åsmund Erøy Åge Susort Anne SteensohnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11 % reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.