Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Grassland legumes are essential in organic ruminant livestock production due to their ability to fix atmospheric nitrogen (N), providing high yields of high feeding value without N fertilization. White clover (Trifolium repens L.) and red clover (Trifolium pratense L.) are the most important legumes of temperate grasslands with white clover as the most widely used. New research has reviled new properties of red clover that may affect animal performance and product quality significantly. Red clover containing diets have increased the production of milk and meat (compared with grasses) and the content of beneficial fatty acids in milk and meat (compared with grasses and other legumes), improved the efficiency of feed N utilization (compared with Medicago sativa L.), and increased the milk content of isoflavones (compared with grass and white clover). Red clover contains high levels of the enzyme polyphenol oxidase that might reduce the extent of lipolysis and proteolysis. The paper presents a review on resent results from own and others" research on the use of red clover in the diet of ruminants and the likely mechanisms by which red clover affects production and product quality
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Endringane i plommene fram mot mogning i viktige faktorar som farge, fastleik og innhald av oppløyst turrstoff og syre, vart vist. Ved hausting må ein vurdera mogningsgraden ut frå farge og fastleik. For å vurdera mogningsgraden i "Edda" kan ein nytta fargekarta utarbeidde for søtkirsebær. I plommersortar der fruktene er delvis dekka av raud eller blå dekkfarge, kan grunnfargen vera ein god indikasjon for mogningsgrad. Grunnfargen må vera meir gul enn grøn. Fargekart utvikla for Tentation eple kan vera eit godt hjelpemiddel. For å øva seg i å vurdera høveleg fastleik, kan ein samanlikna med målingar av fastleik med DUROFEL. Det er viktig at mørk blå plommer (t.d. Jubileum") ikkje vert hausta før dei har byrja å mjukna. Grenseverdiar for fastleik og bilete av plommer med ulik mogningsgrad vart vist.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Sorteringsmaskiner for plommer er no teke i bruk på to fruktlager på Vestlandet. Hovudargumentet for å innføra felles maskinsortering er at ein får jamnare sortering og høve til å ta ut spesielle kvalitetar. Argumenta i mot har vore at ein flytter arbeidsoperasjonar frå dyrkarane til fruktlageret, og at det vert urimeleg dyrt (høgt pakketrekk). Det vart vist resultat frå prøver med tre maskiner (MAF-Roda, Greefa og STAS-Belgium), og drøfta føremuner og ulemper med dei tre maskinene. Alle sorterer plommer godt, og handteringa medfører ikkje meir synlege skader på frukt som har gått gjennom sorteringslinja i høve til frukt sortert for hand. Utfrå den spesielle trongen for maskiner på dei ulike lagra, kjøpte Innvik Fruktlager ei kombinert eple- og plommesorteringsmaskin frå Greefa, medan Hardanger Fjordfrukt ynskte ei kombinert søtkirsebær- og plommemaskin. STAS-Belgium var den einaste leverandøren som ville levera dette. Maskina vart teken i bruk i 2008-sesongen.
Forfattere
Thomas Hartnik Line Sverdrup John JensenSammendrag
lpha-cypermethrin, a synthetic pyrethroid, is used as an insecticide in agricultural settings, and increasingly replaces organophosphates and carbamates due to lower application rates and lower mammal toxicity. As very little is known about the acute and chronic toxicity for soil living organisms, this study investigated acute and sublethal toxicity of alpha-cypermethrin for four terrestrial invertebrate species in an agricultural soil from Norway. Bioassays with the earthworm Eisenia fetida, the potworm Enchytraeus crypticus, the springtail Folsomia candida and the land snail Helix aspersa were performed according to slightly modified versions of OECD- or ISO-guidelines and resulted in median lethal concentrations (LC50) of >1000 to 31.4 mg/kg and sublethal no-effect-concentrations (NOEC) of 2.51 to 82 mg/kg. A high acute-to-chronic ratio (ACR) was found in especially the earthworms. Interspecies differences in sensitivity may be explained by differences in exposure and differences in metabolisation rate. When based on measured pore water concentrations, terrestrial species appear overall to be about one order of magnitude less sensitive than aquatic species. Effect assessments conducted according to European guideline for risk assessment of pesticides reveal that assessments based on acute toxicity tests are not always conservative enough to warrant environmentally safe concentrations in soil. Mandatory incorporation of sublethal toxicity data will ensure that also in regions with temperate climate effects of pesticides on populations of soil living organisms are unlikely.
Forfattere
T. E. Sveistrup V Marcelino B.C. BraskerudSammendrag
Tidligere studier har vist at små konstruerte fangdammer er mer effektive som sedimentasjonsbasseng for erosjonsmateriale enn hva som forventes ut fra beregninger basert på sedimentasjonstid. Det har blitt antatt at det skyldes at sedimenteringen skjer i form av aggregater. Denne mikroskopstudien av tynnslip laget av uforstyrra prøver av fangdamsedimenter bekrefter at fin silt og leir gjenfinnes i aggregater. Aggregatene fra fangdamssedimentene hadde samme mineralogiske sammensetning som matjord fra tilstøtende landbruksareal, men de var mer avrundet, noe som tyder på nedsliping gjennom transport. For å hindre nedbryting av aggregater bør fangdammer bygges nærmest mulig der erosjonen finner sted. For å kunne gi en riktig vurdering av fangdammers effektivitet, må tilstedeværelsen av aggregater tas i betraktning. Kornfordelingsanalyser hvor dispergering av leirfraksjonen er en del av prepareringaprosedyren, er ikke egnet til å gi data for beregning av hvor mye fin silt og leir som tilbakeholdes i fangdammer.
Sammendrag
From 2002 to 2007, the number of organic farms in Norway has increased slightly, from 2303 to 2611. The area of organically certified and in conversion farmland has increased much more, from 32,499 to 49,563 ha. Hence, the average size of organic farms has increased considerably, from 19.7 to 25.5 ha agricultural area per farm. This is 20 % above the Norwegian average farm size. As parallel production is permitted, many farms have both organic and conventional production. The average organically managed agricultural area has increased from 11 to 15.4 ha per farm, and the number of milking cows on organic dairy farms from 15 to 20. Many small farms have opted out of certified organic agriculture, whereas farmers with more land are converting to organic. While most of the public financial support in Norwegian agriculture is differentiated in relation to farm size and region, support for organic agriculture is little differentiated. This encourages the conversion of larger operations. However, the diversity of the organic sector is reduced when smaller farms do not convert or opt out, and it should be considered how organic farming can be an interesting option for farmers independent of farm size.
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. AamlidSammendrag
Kalsium- magnesium- acetat (CMA) i doser på 50-200 g/m2 er prøvd som isfjerningsmiddel på en golfgreen i Bærum. Hvert enkelt CMA-korn laget hull i isen men disse var ikke dype nok til å penetrere isen i dette feltforsøket. Økende dose ga ikke dypere hull, men påføring av CMA i to omganger med 30 min mellomrom økte perforeringsevnen. Påføring av CMA gjorde det ikke enklere å fjerne isen mekanisk. CMA skadet ikke gressplantene, men det kunne heller ikke registreres positiv virkning av CMA på gressets vinteroverlevelse. Utprøvingen gir ikke grunnlag for å anbefale CMA brukt som isfjerningsmiddel på golfbaner.
Forfattere
Mauritz Åssveen Aina LundonSammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Resultater fra 51 forsøk med de vanlige markedssortene av vårhvete i perioden 2001-2007, gir et godt bilde av disse sortenes agronomiske og kvalitetsmessige egenskaper ved økologisk dyrking på Østlandet. Sortsrangeringen for ulike karakterer er temmelig lik det vi kjenner fra konvensjonelle forsøk. Beregning av avlingsverdi for de ulike sortene viser at Bjarne og Bastian krever høyere avregningspris for å oppnå samme avlingsverdi som sorten Zebra.
Forfattere
Hege Nordheim-VikenSammendrag
Undersøkelser har vist at den totalt ufordøyelige fraksjonen av fiber (IaNDF) og den fraksjonelle nedbrytningshastigheten av den potentielt fordøyelige fiberfraksjonen (kdPaNDF) er de mest sensitive variablene for grovfôrkvaliteten. Timotei er den mest brukte grasarten i Skandinavia, og ulike sorter er tilpasset klimaet i forskjellige regioner. Formålet med de utførte forsøkene var å (1) undersøke effekten av utviklingsstadium og årsvariasjon på innholdet av fiber (aNDF), IaNDF og kdPaNDF i to ulike sorter av timotei. (Artikkel I), (2) å undersøke effektene av utviklingsstadium, temperatur og lysperiode på vekstkarakteristikker kjemisk innhold og IaNDF i timotei under kontrollerte betingelser. (Artikkel II), og (3) evaluere og kalibrere nær-infrarød refleksjons-spektroskopi (NIRS) systemet for prediksjon av innhold av IaNDF and kdPaNDF i gras og rødkløver (Artikkel III). Hovedkonklusjonen fra dette studiet er at utviklingsstadium ved høsting har stor innflytelse på fôrkvaliteten på grunn av endringer i nedbrytningskarakteristikkene av fiber. Effekt av temperatur på nedbrytningskarakteristikkene var mindre klar. Mens resultatene fra feltforsøkene antydet en effekt av temperatur på nedbrytningskarakteristikkene av fiber, kunne en ikke i forsøk under kontrollerte betingelser påvise effekt av temperatur på fordøyelighet av fiber. Temperatur hadde likevel stor betydning for vekstfaktorer og utvikling av gras.