Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Small plants of nordmann fir (Abies nordmanniana) were grown in chelator-buffered nutrient solution for 31 days. The treatments were arranged in a factorial design with normal and low supply of either Ca or Mg. Fixed free metal activities calculated with Geochem-PC 2.0 (Parker et al. 1995), were obtained in the nutrient solution by addition of HEDTA [N-(2-hydroxyethyl)-ethylenediamine-triacetic acid]. At the end of the experiment, mineral analyses of several elements were obtained from new shoots, roots, old needles and stem. The nutritonal constraints of Ca and Mg significantly affected the mineral composition of the different plant parts. Results will be further reported in the full abstract. The methodology of chelator-buffered nutrient solutions seems appropriate for the study of mineral nutrition to nordmann fir.
Sammendrag
Extensive damage by the needle parasites Delphinella abietis and Herpotrichia parasitica (Herpotrichia Needle Browning) was recently observed at the west coast of Norway. D. abietis was by far the most widespread, but once established in the field, the damage potential seemed to be equally high for both pathogens. D. abietis occurred on subalpine fir (Abies lasiocarpa), Turkish fir (A. bornmuelleriana), Siberian fir (A. sibirica), and nordmann fir (A. nordmanniana) in Christmas tree plantations, and minor damage was seen on Noble fir (A. procera) for bough production. H. parasitica was found on Turkish fir and nordmann fir in Christmas tree plantations. None of the diseases are new to Abies spp. in Norway, but they have not previously been reported from Christmas tree fields.
Sammendrag
CSNN is common on Abies spp. both in the USA and Europe. To our knowledge the main focus on seeking an explanation to the problem has been on noninfectious/abiotic factors like nutrition and effect of shading. Thus, we decided to look into possible fungal infections on symptomatic needles. We examined samples from Nordmann fir (Abies nordmanniana) both in Norway and Austria. This resulted in a number of fungi.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Gode etableringsrutiner vil bidra til en livskraftig juletreproduksjon i Norge. I dag er det typisk at juletrærne har en begrenset høydetilvekst de 2 3 første årene etter etablering. Deretter øker gjerne tilveksten slik at trærne de siste årene før høsting vokser i meste laget. Resultatet blir juletrær som er i ubalanse med hensyn på greinsetting; for tett med greiner nederst på treet og for lange toppskudd i den øverste delen av treet.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag om grovfôr til sau
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag på fagmøte/markdag om spreiing av husdyrgjødsel
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag om berging og utnytting av halm og om dyrking og hausting av strandrøyr til biobrensel
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag om drift av eng og beite på sauebruk
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Foredrag om bruk av ymse grasartar til ulike føremål, som fôr, som biobrensel og til bruk på grøntanlegg som forballbanar
Sammendrag
To forskjellige strategier for fôring av ammekyr i inneperioden ble utprøvd ved Bioforsk Nord Tjøtta sitt storfefjøs gjennom to forsøksperioder, fra november 2006 til november 2008. Restriktiv gruppe ble fôret til å redusere kroppsholdet med 1 -1,5 holdpoeng (utnyttelse av kroppsreservene), mens normgruppen ble fôret til vedlikehold for ammekyr på ca 550 kg levendevekt. Kroppshold på kyrne ved innsett lå i overkant av 4, hvor tilrådningene er 3,0-3,5. Det opplevdes som vanskelig å fôre kyrne strengt restriktivt, da de viste atferdsendring som rastløshet og brøling når de ikke hadde nok fôrtilgang. Fôringsregimet måtte derfor justeres noe gjennom perioden av hensyn til bl.a. dyrevelferd. Holdet på kyrne ble ikke redusert i den grad som forventet i noen av forsøksperiodene. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell på kalvenes fødselsvekt, utslippsvekt, høstvekt og tilvekst inne og på beite mellom gruppene. Tilvekst hos kalvene i inneperioden var tilfredsstillende begge år og det opptrådte ingen sjukdom som følge av forsøket noen av årene. Fôringsforsøket viste at strategien med å fôre restriktivt for å spare vinterfôr og utnytte kroppsreservene til et visst nivå kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater i form av fruktbarhet, kalvetilvekst og kalvehelse. Det må i et slikt fôringsopplegg tas hensyn til dyrevelferden, ved at kyrne får tilfredsstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet. Dette kan løses ved å gi lavenergifôr i større mengder (for eksempel ubehandlet halm eller seint høstet gras), slik at rasjonen strekkes mer utover dagen.