Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. De vanligste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 2. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 3. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 4. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Agnar KvalbeinSammendrag
Konklusjonene i dette foredraget er: 1. Vi må bruke jord/vekstmasser med optimalt forhold mellom fast materiale, vann og luft. 2. Mineralmaterialets kornstørrelsesfordeling og innholdet / type av organiske materiale avgjør vekstmassens egenskaper. 3. Oppbygging av fotballbaner etter USGA-metoden er dyrt og komplisert. Ofte kan vi klare oss med enklere løsninger. 4. Ikke bare avrenning på overflaten, men også DRENERING er helt avgjørende for kvaliteten på grasmatta. 5. Vannet trekkes alltid fra grove til fine porer. 6. Dyp og regelmessig drenering vil senke gunnvannspeilet og bedre kvaliteten på (gamle) jordbaner. 7. Organisk materiale i vekstmassen gir raskere etablering og mindre utvasking, men kan på sikt også redusere rotutviklinga og gi mindre luft i vekstmassen. 8. Vår anbefaling: Bland inn ca 1 % kvalitetssikra kompost ved etablering, men bruk rein sand ved topdressing. 9. Sørg for gode og tørre forhold under utlegging av vekstmassen. 10.Regelmessig lufting er viktig, spesielt der det er brukt organisk materiale i vekstmassen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
For timotei i Trøndelag (Midt-Norge) anbefales vekstregulering med Moddus, 0.6 - 0.9 l/ha, Z 44. For timotei på Østlandet er standardbehandlinga Cycocel 750, 2.67 ml/ha, ved Z 31, eventuelt etterfulgt av Moddus , 0.3 l/ha ved Z 50 i frodige enger. Kun hvis enga er veldig frodig anbefales Moddus allerede ved Z 31. Moddus skal ikke brukes i frøeng som er satt kraftig tilbake etter ugrassprøyting. Vekstregulering gir 10-15 cm kortere bestand og 2-3 dager seinere frømodning. I engsvingel og flerårig raigras er Moddus eneste vekstreguleringsmiddel. I engsvingel anbefales dosen 0.6 -0.9 l/ha ved begynnede strekningsvekst, avhengig av hvor frodig enga er. I flerårig raigras anbefales normalt 0.9 l/ha på flaggbladstadiet.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif ElenSammendrag
Konklusjoner 1. Andreårs og eldre frøeng av timotei og tredjeårs frøeng av engsvingel bør sprøytes rutinemessig mot skadedyr. Vi anbefaler innblanding av et pyretropid, for eksempel Fastac 50 (0.3-0.4 l/ha), i sprøytevæska ved vekstregulering. 2. Milde vintre og overgang til kutting av halmen kan føre til mer problemer med soppsjukdommer, spesielt brunflekk (Drechslera sp.) i frøengene. 3. I middel for to forsøk i 2007 hadde vi 24 -29 % meravling for soppsprøyting ved begynnende strekningsvekst i andreårseng av timotei som ikke ble vekstregulert. 4. Det mest lønnsomme alternativet var tankblanding av Cycocel og Stereo ved begynnende strekningsvekst. Dette skyldes positivt samspill idet propikonazol i Stereo forsterker den vekstregulerende virkningen av CCC. 5. Sannsynligvis er optimalt tidspunkt for soppsprøyting i timotei seinere enn ved begynnende strekningsvekst, kanskje helt fram mot blomstring. 6. Norsk frøavlerlag fikk i mai 2008 off-label til bruk av Acanto Prima og Stereo i frøeng av timotei. Mange frøenger ble sprøyta da regnet satte inn i siste halvdel av juni. 7. Vi er i gang med å forsøke ny soppmidler og sprøytekombinasjoner, bl.a. Proline, både i timotei og engsvingel.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget oppsummerer norske resultater fra norske forsøksserier med etablering av økologisk frøeng de siste ti åra. Viktige konklusjoner er: 1. Innblanding av jordkløver ved gjenlegg av økologisk timoteifrøeng øker førsteårsavlinga med ca 20 %. Anbefalt såmengde: 6 kg timotei + 10 kg jordkløver pr ha. Jordkløver gir ingen positiv effekt ved gjenlegg av engsvingel. 2. Ved etablering av økologisk frøeng av timotei eller engsvingel bør vi så grasfrø samtidig med dekkveksten og kutte ut ugrasharvinga. Såing etter ugrasharving blir for seint og usikkert, og gir dessuten mer balderbrå. 3. Gjenlegg av økologisk engsvingel uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert høsta i juli gir 10-15 % frøavling enn gjenlegg i bygg eller hvete til modning. I våre forsøk ha vi hatt dårlige erfaringer med gjenlegg av engsvingel i erter til modning. 4. Ved å slå førsteårseng av timotei eller engsvingel til fôrproduksjon eller grønngjødsling oppnås 15-20% større frøavling i andre engår enn om førsteårenga høstes som frøeng. Dersom førsteårenga høstes til fôr eller som grønngjødsling, bør vi begrense oss til to slåtter, med siste slått i første uke av august. Hyppig slått fører til mer kvitkløver.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
Konklusjoner: 1. I middel ca 20% meravling ved vekstregulering med Moddus (1.0 l/ha ved beg.stengelstrekning) i norske sorter av rødkløver, men ikke i de svenske rødkløversortene Bjursele eller Betty eller ved frøavl av kvitkløver. 2. Økende fokus på skade av rødkløversnutebiller (Apion sp.) og spesielt kløvergnager (Hypera nigrirostris) ved norsk frøavl av kløver. 3. I småskalafelt har vi både i kvitkløver og rødkløver i middel hatt 8% avlingsøkning for én gangs sprøyting med pyretroid mellom knoppdanning og blomstring. 4. Foreløpige erfaringer fra storskalaforsøk tyder på at vi bør insektsprøyte mer enn én gang. Da bør vi også bytte på å bruke ulike typer insektmidler (pyretrioder og neonikotinoider).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoene på de norske forsøka med høsting av rødkløverfrø er følgende: 1. Ved konvensjonell frøavl er det lite ekstra avling å hente ved å vente med nedsviinga til mer enn 60% modne hoder (Med modne hoder menes her at hodene er sorte og med inntørka aksspindel). 2. Utsiktene til mer ustabilt vær om høsten tilsier tidligere høsting av rødkløver. 3. Tidlig tresking etter nedsviing allerede ved 50% modne hoder gir ikke redusert frøkvalitet sammenlikna med seinere høsting. Forholdet mellom normale spirer, harde frø og døde frø/abnorme spirer bestemmes først og fremst av temperatur og nedbør/fuktighet i tida fram til tresking. 4. En til to ukers sammenhengende regn gir liten avlingsreduksjon når 50% av hodene er modne, men stor avlingsreduksjon når 70% av hodene er modne. 5. Ved økologisk frøavl vil det under norske forhold lønne seg å treske direkte når 70-80 % av frøhodene er modne. Skårlegging med rotorslåmaskin større avlingstap. 6. Ved tresking av rødkløver er det viktig å få frøavlinga raskt på tørka. Bruk store luftmengder og unngå varmluft, iallfall i den første nedtørkingsfasen.
Sammendrag
Arter innenfor bjørnekjeksslekta hører med blant de fremmede artene som i dag er i sterk spredning i kulturlandskapet. Fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet, fordi de fortrenger stedegne arter og forstyrrer lokale økosytemer. I denne fagartikkelen sammenstilles eksisterende kunnskap om bjørnekjeksslekta og de erfaringene man har med ulike tiltak for å bekjempe dem. I områder hvor bjørnekjeks skal bekjempes og der man samtidig ønsker å ivareta biologisk mangfold må spesielle hensyn tas.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Ti bilder av skade- og nyttedyr i frukt å bær å bryne seg på.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
I 2008 har det både i Telemark og Hedmark vært alvorlig skade av bladveps i solbær. Vi vet ikke hvilken art det dreier seg om, det kan også være flere arter. Men det er ikke stikkelsbærbladveps (Nematus ribesii) siden denne ikke angriper sobær.