Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Trygve S. Aamlid Oleif ElenSammendrag
Konklusjoner 1. Andreårs og eldre frøeng av timotei og tredjeårs frøeng av engsvingel bør sprøytes rutinemessig mot skadedyr. Vi anbefaler innblanding av et pyretropid, for eksempel Fastac 50 (0.3-0.4 l/ha), i sprøytevæska ved vekstregulering. 2. Milde vintre og overgang til kutting av halmen kan føre til mer problemer med soppsjukdommer, spesielt brunflekk (Drechslera sp.) i frøengene. 3. I middel for to forsøk i 2007 hadde vi 24 -29 % meravling for soppsprøyting ved begynnende strekningsvekst i andreårseng av timotei som ikke ble vekstregulert. 4. Det mest lønnsomme alternativet var tankblanding av Cycocel og Stereo ved begynnende strekningsvekst. Dette skyldes positivt samspill idet propikonazol i Stereo forsterker den vekstregulerende virkningen av CCC. 5. Sannsynligvis er optimalt tidspunkt for soppsprøyting i timotei seinere enn ved begynnende strekningsvekst, kanskje helt fram mot blomstring. 6. Norsk frøavlerlag fikk i mai 2008 off-label til bruk av Acanto Prima og Stereo i frøeng av timotei. Mange frøenger ble sprøyta da regnet satte inn i siste halvdel av juni. 7. Vi er i gang med å forsøke ny soppmidler og sprøytekombinasjoner, bl.a. Proline, både i timotei og engsvingel.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget oppsummerer norske resultater fra norske forsøksserier med etablering av økologisk frøeng de siste ti åra. Viktige konklusjoner er: 1. Innblanding av jordkløver ved gjenlegg av økologisk timoteifrøeng øker førsteårsavlinga med ca 20 %. Anbefalt såmengde: 6 kg timotei + 10 kg jordkløver pr ha. Jordkløver gir ingen positiv effekt ved gjenlegg av engsvingel. 2. Ved etablering av økologisk frøeng av timotei eller engsvingel bør vi så grasfrø samtidig med dekkveksten og kutte ut ugrasharvinga. Såing etter ugrasharving blir for seint og usikkert, og gir dessuten mer balderbrå. 3. Gjenlegg av økologisk engsvingel uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert høsta i juli gir 10-15 % frøavling enn gjenlegg i bygg eller hvete til modning. I våre forsøk ha vi hatt dårlige erfaringer med gjenlegg av engsvingel i erter til modning. 4. Ved å slå førsteårseng av timotei eller engsvingel til fôrproduksjon eller grønngjødsling oppnås 15-20% større frøavling i andre engår enn om førsteårenga høstes som frøeng. Dersom førsteårenga høstes til fôr eller som grønngjødsling, bør vi begrense oss til to slåtter, med siste slått i første uke av august. Hyppig slått fører til mer kvitkløver.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
Konklusjoner: 1. I middel ca 20% meravling ved vekstregulering med Moddus (1.0 l/ha ved beg.stengelstrekning) i norske sorter av rødkløver, men ikke i de svenske rødkløversortene Bjursele eller Betty eller ved frøavl av kvitkløver. 2. Økende fokus på skade av rødkløversnutebiller (Apion sp.) og spesielt kløvergnager (Hypera nigrirostris) ved norsk frøavl av kløver. 3. I småskalafelt har vi både i kvitkløver og rødkløver i middel hatt 8% avlingsøkning for én gangs sprøyting med pyretroid mellom knoppdanning og blomstring. 4. Foreløpige erfaringer fra storskalaforsøk tyder på at vi bør insektsprøyte mer enn én gang. Da bør vi også bytte på å bruke ulike typer insektmidler (pyretrioder og neonikotinoider).
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoene på de norske forsøka med høsting av rødkløverfrø er følgende: 1. Ved konvensjonell frøavl er det lite ekstra avling å hente ved å vente med nedsviinga til mer enn 60% modne hoder (Med modne hoder menes her at hodene er sorte og med inntørka aksspindel). 2. Utsiktene til mer ustabilt vær om høsten tilsier tidligere høsting av rødkløver. 3. Tidlig tresking etter nedsviing allerede ved 50% modne hoder gir ikke redusert frøkvalitet sammenlikna med seinere høsting. Forholdet mellom normale spirer, harde frø og døde frø/abnorme spirer bestemmes først og fremst av temperatur og nedbør/fuktighet i tida fram til tresking. 4. En til to ukers sammenhengende regn gir liten avlingsreduksjon når 50% av hodene er modne, men stor avlingsreduksjon når 70% av hodene er modne. 5. Ved økologisk frøavl vil det under norske forhold lønne seg å treske direkte når 70-80 % av frøhodene er modne. Skårlegging med rotorslåmaskin større avlingstap. 6. Ved tresking av rødkløver er det viktig å få frøavlinga raskt på tørka. Bruk store luftmengder og unngå varmluft, iallfall i den første nedtørkingsfasen.
Sammendrag
Arter innenfor bjørnekjeksslekta hører med blant de fremmede artene som i dag er i sterk spredning i kulturlandskapet. Fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet, fordi de fortrenger stedegne arter og forstyrrer lokale økosytemer. I denne fagartikkelen sammenstilles eksisterende kunnskap om bjørnekjeksslekta og de erfaringene man har med ulike tiltak for å bekjempe dem. I områder hvor bjørnekjeks skal bekjempes og der man samtidig ønsker å ivareta biologisk mangfold må spesielle hensyn tas.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Ti bilder av skade- og nyttedyr i frukt å bær å bryne seg på.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
I 2008 har det både i Telemark og Hedmark vært alvorlig skade av bladveps i solbær. Vi vet ikke hvilken art det dreier seg om, det kan også være flere arter. Men det er ikke stikkelsbærbladveps (Nematus ribesii) siden denne ikke angriper sobær.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Agnar KvalbeinSammendrag
Foredraget presenterer praktisk planleggingsverktøy til bruk ved planelgging av gjødsling på fotballbaner og gir noen eksempler.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Det ble gitt en orientering om identifikasjon, livssyklus, biologi og bekjemping av iberiaskogsnegl i norske hager.
Forfattere
Arild Andersen Thi Thien An Tran Einar NordhusSammendrag
Innsamling av polyfage Liriomyza-arter i felt i Vietnam ble gjennomført i 50 av Vietnams 62 provinser i 2002-2007. Mer enn 16 800 individer ble identifisert til art. L. sativae var den dominerende arten, og forekom vanlig i alle undesøkte provinser. L. huidobrensis ble funnet i 7 provinser omkring Da Lat. L. trifolii ble funnet i 13 provinser fra Ho Chi Minh City til Hue. L. bryoniae ble funnet i 15 provinser nord for Ho Chi Minh City. L. chinensis ble funnet i 20 provinser over hele landet. Dessuten ble Chromatomyia horticola funnet i 9 provinser fra provinsen Lam Dong og nordover, og L. katoi blir rapportert fra Vietnam for første gang. Sannsynlig videre spredning blir diskutert for de ulike artene.