Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

To document

Authors

Åsmund Asdal

Abstract

The Second Norwegian National Report on PGR describes the current state of plant genetic resources (PGR) in Norway. Changes and developments since the first national PGR report in 1996 was issued are commented in particular. The most important innovation over the last ten years has been the establishment of both a national programme for conservation and use of plant genetic resources in 2001 and the Norwegian Genetic Resource Centre in 2006. This has significantly increased the resources allocated to conservation and use of plant genetic resources in Norway, the scope of PGR activities has been broadened and the public awareness and stakeholders involvement has increased considerably. The responsibility for ex-situ conservation of Norwegian germplasm is shared between The Nordic Genetic Resource Centre (NordGen, formerly the Nordic Gene Bank) and The Norwegian Genetic Resource Centre. The seed collections of varieties and landraces of edible agricultural and horticultural crops at NordGen have been extended and better documented and characterised since 1996. […]

Authors

Håkon Borch Per Stålnacke Eigil Iversen Marcus Lindholm Stein Turtumøygard Torulf Tjomsland Ø. Weholt

Abstract

Det er ikke registrert sammendrag

Authors

Helge Sjursen

Abstract

Stemorsblom tilhører den biologiske gruppen vinterettårige ugras, men noen former kan også være sommerettårig, toårig eller kortvarig flerårig. Den voksne planten er 15-35 cm høy med sterkt greinet pålerot. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, vanligvis kantet, tydelig furet og greinet. Bladene er stilkete, breitt lansettformet til eggformet, og grovt, men sparsomt tannet, for det meste snaue. Dominerende blomsterfarge: hvit, gul og fiolett. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring i mai-september. Forekommer i grasmark, åpen åker, på avfallsplasser og langs veikanter. Liker lett, sur til nøytral jord. Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og alle slags åkerkulturer. Som ugras er likevel åkerstemorsblom viktigere. Forebyggende tiltak: Forhindre frøspredning, kalking. Kjemiske tiltak: Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.

Authors

Agnar Kvalbein

Abstract

Presentasjon av to prosjekter finansiert av STERF: Virkningen av klippehøyde og sen høstgjødsling på vinteroverlevelse av golfgreener i Norden Reetablering av vinterskadde golfgreener

Authors

Sølvi Svendsen

Abstract

Det er ikke registrert sammendrag

Authors

Trygve S. Aamlid

Abstract

Målet med den svenske frøavlskampanjen "Vallfrö 10000" er å øke produksjonen fra dagens 7000 tonn til 10000 tonn innnen 2010.  Samtidig skal gjennomsnittsfrøavlingene økes med 10%. Sverige er allerede i dag (2008) verdens største produsentland for økologisk frø.  I denne artikklen har vi intervjuet leder for kampanjen, Thorsten Rahbek Pedersen.

Authors

Torstein Kvamme

Abstract

Jeg trodde vi var de første til å arrangere en maurtuekonkurranse, men finnene var før oss. En liten trøst er at vi var før svenskene. I år har de avviklet sitt første år med «mystacktävling».

To document

Authors

Yngve Rekdal

Abstract

Denne rapporten inneholder en beskrivelse av beiteforhold og vurdering av beitekapasitet for beiteområdet til Kletten seter gnr. 4 bnr. 13, i Flendalen sør i Rendalen kommune. Landarealet i området er 39 368 dekar. Av dette ligger om lag 60% over skoggrensa som går vel 800 m o.h. Tolking av satellittfoto og feltsynfaring ligger til grunn for arbeidet. På grunnlag av dette er det laga kart over fordeling av beitekvaliteter delt inn i tre kvalitetsklasser. Arealberegning av beitekart viser at om lag 13 900 dekar eller 35% av beitearealet til Kletten seter kan regnes som nyttbart beiteareal. Det er store forskjeller over og under skoggrensa. 68% av det nyttbare arealet ligger under skoggrensa. Her har beitearealet jamt god kvalitet, med god sammenheng og det meste er nyttbart både for sau og storfe. Over skoggrensa er beitearealet skrinnere, mer spredd og ligger mye i krattbevokste områder som er best utnyttbare med sau. Samla karakteristikk av beiteverdi for området kan settes til godt – mindre godt beite. Ved et daglig fôropptak per dyr mellom 5,5 - 8,5 f.e. kan det slippes fra 10 til 6,5 storfe per km² nyttbart areal, eller mellom 139 - 90 storfe for hele beiteområdet til Kletten seter. Med tillagt 10% usikkerhet og avrunding til nærmeste 10-enhet gir et fôropptak per dag på 5,5 f.e., 7 f.e. og 8,5 f.e. følgende dyretall. 130 - 150 dyr ved et fôropptak på 5,5 f.e. per dag per dyr 100 - 120 dyr ved 7 f.e. 80 - 100 dyr ved 8,5 f.e.

Authors

Oleif Elen

Abstract

Storknolla råtesopp kan være et problem i svært mange tofrøblada vekster under spesielle fuktighetsforhold på forsommeren, men det finnes muligheter for bekjempelse av sjukdommen.

Authors

Oleif Elen

Abstract

Det er ikke registrert sammendrag