Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Foredrag om nye aktuelle soppmiddel i frukt
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Foredrag for medlemmer i den danske jordbær/hindbærklubben om soppsjukdomar i jordbær og bringebær.
Forfattere
Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Sissel Torre Maria Herrero Rolf Inge Pettersen Hans Ragnar GislerødSammendrag
Artikkelen omhandlar resultat av forsøk med auka daglengde for å redusera problem med mjøldogg i roser.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ved leveranse av lagerfast vare til såvarefirmaet skal basis vannprosent i frøet være på mellom 11,6 og 12,5 prosent vann. Ved høyere vanninnhold enn 12,6 prosent blir det i henhold til prisavtalen trekk i oppgjørsprisen, og i verste fall må frøfirmaet tørke frøpartiet på nytt. Avleren blir da belastet med 500 kr pr. parti som må tørkes. For å undersøke hvordan vanninnholdet i frøet blir bestemt hos de ulike såvarefirmaene, og om vannbestemmelsen gir likt resultat, ble det i mars 2008 foretatt en ringtest hvor likt behandla frø ble sendt til Felleskjøpet Agri på Holstad, Strand Brænderi på Moelv og til Felleskjøpet Rogaland Agder i Stavanger for vannbestemmelse. Vedlagt artikkel omtaler resultatene fra denne testen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Frøsesongen 2008: På tross av forsommertørke og vanskelige høsteforhold i august og begynnelsen av september vitner de foreløpige rapportene fra frøfirmaene pr 10. november om en god frøsesong for de fleste gras- og kløverartene. Den regnfulle høsten førte imidlertid til mye dryssing og tap av frø i timoteiengene, særlig på Sørlandet, og i rødkløver var det mange enger hvor det fuktige frøet begynte å spire i blomsterhodene. Se vedlagt artikkel for mer info.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Gårdsreportasje fra Messel i Froland. Se vedlagt artikkel for mer info.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjoner fra forsøkene med valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng: Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2 % for bygg og 3 % for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde. Konklusjon fra forsøkene med behandling av dekkvekstens halm ved gjenlegg av timotei og engsvingel: I både timotei og engsvingel ser det ut til at tradisjonell fjerning av dekkveksthalmen kan erstattes av kutting ved tresking. Ved en slik praksis er det viktig at stubbehøyden ved tresking er lav og at den kutta halmen blir jevnt spredd.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjonene i halmbehandlingsforsøkene i timotei og engsvingel er følgende: Flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene kan være brukbare alternativ til halmfjerning. I praksis vil halmkutting ved tresking være det mest effektive og minst arbeidskrevende alternativet til å fjerne halmen. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Alternativt : snitte lang stubb etter tresking. Halmen må spres jevnt utover enga. Viktig med skarpe kniver på halmkutteren.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Fordrag om modningsforløp, riktig høstetid, innstilling av tresker ved frøavl av timotei. Se vedlegt pdf-fil av foredraget for mer info.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (vårhvete) i gjenlegg av rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet De høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, ble høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.