Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
To forskjellige strategier for fôring av ammekyr i inneperioden ble utprøvd ved Bioforsk Nord Tjøtta sitt storfefjøs gjennom to forsøksperioder, fra november 2006 til november 2008. Restriktiv gruppe ble fôret til å redusere kroppsholdet med 1 -1,5 holdpoeng (utnyttelse av kroppsreservene), mens normgruppen ble fôret til vedlikehold for ammekyr på ca 550 kg levendevekt. Kroppshold på kyrne ved innsett lå i overkant av 4, hvor tilrådningene er 3,0-3,5. Det opplevdes som vanskelig å fôre kyrne strengt restriktivt, da de viste atferdsendring som rastløshet og brøling når de ikke hadde nok fôrtilgang. Fôringsregimet måtte derfor justeres noe gjennom perioden av hensyn til bl.a. dyrevelferd. Holdet på kyrne ble ikke redusert i den grad som forventet i noen av forsøksperiodene. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell på kalvenes fødselsvekt, utslippsvekt, høstvekt og tilvekst inne og på beite mellom gruppene. Tilvekst hos kalvene i inneperioden var tilfredsstillende begge år og det opptrådte ingen sjukdom som følge av forsøket noen av årene. Fôringsforsøket viste at strategien med å fôre restriktivt for å spare vinterfôr og utnytte kroppsreservene til et visst nivå kan gi tilfredsstillende produksjonsresultater i form av fruktbarhet, kalvetilvekst og kalvehelse. Det må i et slikt fôringsopplegg tas hensyn til dyrevelferden, ved at kyrne får tilfredsstilt sitt behov for vomaktivitet og tidsfordriv gjennom hele døgnet. Dette kan løses ved å gi lavenergifôr i større mengder (for eksempel ubehandlet halm eller seint høstet gras), slik at rasjonen strekkes mer utover dagen.
Sammendrag
Foredrag om overvintring av gras i endra klima
Forfattere
Roald AasenSammendrag
Forsøket var en delundersøkelse i dokumentasjonen av et nytt avløpsfritt rensekonsept for svartvann fra toalett. På campus til UMB på Ås i Norge ble det under to sommerperioder, to vintrer, en høst og en vårperiode målt fordampning av vann fra et barkbasseng plassert under en betongrampe med to åpne sidevegger. Under sommerforhold ble det målt en fordampning på fra 0,9 til 1,1 kg vann/m2 døgn når vannspeilet lå fra 0 til 10 cm under toppen av barklaget. Når vannspeilet lå dypere sank fordampningen til 0,2 og 0,13 kg vann/m2 døgn. Under vinterforhold ble fordampningen målt til 0,25 kg vann/m2 døgn. Fordampningen på vinterstid skjedde hovedsakelig i mildværsperioder hvor deler av vannet nær overflaten smeltet. For å øke fordampningen bør en større del av barken i umettet sone komme i kontakt med gjennomstrømmende luft ved at overflaten økes ved bruk av barkranker, en aerodynamisk utforming av luftstrømningskanalen over barkbassenget, utformingen av bassenget og eventuell bruk av vifter. Varmekabler kan brukes under vinterforhold for å redusere isdannelse i barkbassenget.
Sammendrag
In order to improve the basis for utilizing white clover (Trifolium repens L) in northern agriculture, we studied the effects of defoliation intensity on spring growth in a sub-arctic climate in relation to carbohydrate and nodule status. White clover plants (cv Snowy) were studied in a pot experiment in the field on the coast of northern Norway from spring 2001 until spring 2002. The experiment was repeated with some modifications from spring 2002 until spring 2003. During the growing season from summer to autumn, the plants were totally stripped of leaves down to the stolon, cut at four or seven cm height or left undisturbed. The plants were sampled destructively in autumn, early spring and late spring and sorted into leaves, stolons and roots. The plant material was weighed and analysed for carbohydrate reserves and nodule number. Defoliation during the growing season resulted in reduced concentration of reserve carbohydrates in autumn and reduced winter survival of the stolons. The most severe defoliation treatment reduced the herbage growth in spring. In contrast, the two milder defoliation treatments had no effect on herbage growth during spring or on total plant dry matter and nodule status in late spring. In conclusion, moderate defoliation during the growing season had no effect on herbage growth the following spring nor on carbohydrate, nodule or dry matter status of the plant in late spring. Moderate defoliation increased spring growth and thereby also the nitrogen demand of the plants. This probably enhanced nodule formation and development of inactive to active nodules.
Sammendrag
Foredrag om effekter av endra vinterklima på flerårig gras
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjon av to prosjekter finansiert av STERF: Virkningen av klippehøyde og sen høstgjødsling på vinteroverlevelse av golfgreener i Norden Reetablering av vinterskadde golfgreener
Sammendrag
Økt CO2 konsentrasjon stimulerer vekst om høsten, men hadde mindre effekt på frosttoleranse. En temperaturøkning på 2°C om høsten utsetter herding og frosttoleranse til en viss grad. Milde perioder midtvinters kan føre til sterk avherding, og kapasiteten til reherding ser ut til å avta utover vinteren. Vassmetting for 1 mnd hadde ingen effekt på frosttoleranse.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjon av prosjekt der kalsium-magnesium-acetat ble benyttet for å smelte is på golfgreener. Metode og resultater oppsummeres.
Sammendrag
Timotei hadde større toleranse til isdekke enn flerårig raigras. Det var en sterk korrelasjon mellom isdekketoleranse og frosttoleranse, og sorter som er mer frosttolerante overlevde lengre under isdekke enn mindre froosttolerante sorter. Både frosttoleranse og isdekketoleranse økte fra november til januar, men avtok deretter i mars.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Foredraget går inn på hvilken blanding av næringsstoffer som gir opitmal vekst og utvikling hos planter og forklarer hvordan plantenes N-status påvirker plantenes karbohydratstatus. Til slutt vises hvordan gjødsling bør tilpasses andre faktorer som begrenser plantenes vekstpotensiale, i første rekke lys og temperatur.