Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Frøsesongen 2008: På tross av forsommertørke og vanskelige høsteforhold i august og begynnelsen av september vitner de foreløpige rapportene fra frøfirmaene pr 10. november om en god frøsesong for de fleste gras- og kløverartene. Den regnfulle høsten førte imidlertid til mye dryssing og tap av frø i timoteiengene, særlig på Sørlandet, og i rødkløver var det mange enger hvor det fuktige frøet begynte å spire i blomsterhodene. Se vedlagt artikkel for mer info.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Gårdsreportasje fra Messel i Froland. Se vedlagt artikkel for mer info.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjoner fra forsøkene med valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng: Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2 % for bygg og 3 % for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde. Konklusjon fra forsøkene med behandling av dekkvekstens halm ved gjenlegg av timotei og engsvingel: I både timotei og engsvingel ser det ut til at tradisjonell fjerning av dekkveksthalmen kan erstattes av kutting ved tresking. Ved en slik praksis er det viktig at stubbehøyden ved tresking er lav og at den kutta halmen blir jevnt spredd.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjonene i halmbehandlingsforsøkene i timotei og engsvingel er følgende: Flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene kan være brukbare alternativ til halmfjerning. I praksis vil halmkutting ved tresking være det mest effektive og minst arbeidskrevende alternativet til å fjerne halmen. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). Alternativt : snitte lang stubb etter tresking. Halmen må spres jevnt utover enga. Viktig med skarpe kniver på halmkutteren.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Fordrag om modningsforløp, riktig høstetid, innstilling av tresker ved frøavl av timotei. Se vedlegt pdf-fil av foredraget for mer info.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (vårhvete) i gjenlegg av rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet De høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, ble høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Vi skaffer oss i gjennomsnitt mer enn én julestjerne hver. Til sammen kjøper vi hvert år ca 6 millioner julestjerner for å pynte til jul. Helt fram til 1980 ble det solgt flere julegleder enn julestjerner i Norge. I dag selges det 28 julestjerner for hver gang noen kjøper en juleglede. Hva det er som har gitt julestjerna denne populariteten? Potteplanten julestjernes historie er en fortelling om en plante og en bakterie som sammen gir oss den juleblomsten vi kjenner i dag. Men det er også en fortelling om fremsynte personer, bevisst markedsføring og jakten på "Annette Heggs hemmelighet".
Forfattere
David M. Gadoury Arne Stensvand Robert C. Seem Catherine Heidenreich Maria Herrero Mary Jean Welser Andrew Dobson Håvard Eikemo Belachew AsalfSammendrag
Cleistothecia on leaves of deciduous perennials are often dispersed before leaf fall to other substrates. In contrast, strawberry leaves remain attached during winter, and cleistothecia of Podosphaera macularis remained attached to these leaves. Release of overwintered ascospores was coincident with renewed plant growth, and pathogenicity of ascospores was confirmed. Upper and lower surfaces of emergent leaves were similarly susceptible, but upper surfaces were obscured by folding in emergent leaves. Emergent leaves exposed to airborne inoculum developed severe infection of the lower surface, but not the obscured upper surface. Emergent leaves acquired ontogenic resistance during unfolding, and the upper leaf surface thereby escaped infection. We found no evidence that the pathogen survives winters in New York, USA or Norway within crown tissue. Plants stripped of infected leaves remained mildew-free when forced after overwintering, while mildew colonies commonly developed on emergent leaves of plants not stripped of mildewed leaves. Unsprayed plots established using mildew-free plants either remained asymptomatic or developed only traces of powdery mildew during one growing season, even when located within 100 to 150 meters of severely diseased plots. In summary, our results suggest the following: (i) sanitation, use of disease-free plants, and eradicative treatments could contribute greatly to management of strawberry powdery mildew; (ii) cleistothecia represent a functional source of primary inoculum; and (iii) the common observation of higher mildew severity on lower leaf surfaces may reflect escape of the upper epidermis due to the combined effect of leaf folding and rapid acquisition of ontogenic resistance.
Sammendrag
Colletotrichum acutatum is the causal agent of anthracnose/bitter rot in cherry and apple in Norway. It is the most important fruit decay in sour cherry in the country and may give severe losses also in sweet cherry and apple. Single spore isolates frequently develops the ascigerous stage of the fungus (Glomerella acutata) in culture, but it has not yet been detected on apple or cherry plant material. We thus anticipate that the predominant inoculum source is conidia (formed in acervuli). The fungus overwinters in old infected fruits and fruit stalks, in bud shells and in wood of cherry and apple. Infected flowers and leaves may serve as additional inoculum for fruit infections during the growing season. If still attached to the tree, fruits and fruit stalks of sour cherry infected the previous year may produce inoculum of C. acutatum throughout the entire following season. Up to 80% of the fruit spurs on sweet cherry may have buds infected with C. acutatum in spring. Apple buds may also contain the fungus. More than 90% of the sweet cherry leaves may contain C. acutatum around harvest in heavily infected orchards. The entire leaf surface may be infected, but visible infections never appear. We frequently also find such asymptomatic leaf infections in apples. Most of the inoculum seems to be present on the fruit trees themselves. However, initial inoculum in newly planted, disease free plantings may come from older fruit trees, ornamentals and weeds in or in close vicinity to the orchards.
Forfattere
Arne Stensvand Heidi Udnes Aamot Gunn Mari Strømeng Venche Talgø Abdelhameed Elameen Jorunn Børve Sonja KlemsdalSammendrag
The ascigerous stage (formation of perithecia with viable ascospores) of Colletotrichum acutatum was recently reported to occur on fruits of highbush blueberry (Vaccinium corymbosum) in Norway. When 113 isolates of C. acutatum from various plant species were cultured on strawberry leaf agar, nine developed perithecia with viable ascospores. Four isolates originated from apple (Malus domestica) and one each from sweet cherry (Prunus avium), raspberry (Rubus idaeus), highbush blueberry (Vaccinium corymbosum), hollyberry cotoneaster (Cotoneaster bullatus), and northern dock (Rumex longifolius). Except from blueberry, we never detected the ascigerous stage on decaying fruits or any other parts of the above mentioned plant species. On potato dextrose agar, colour of the underside of the cultures forming perithecia varied from light grey-green to dark grey-green or dark brown-green. Colour of the upperside varied greatly, being dark grey-green, grey-brown, grey, and beige-pink, and only two of the isolates were beige-pink (the raspberry and blueberry isolates). Amplified fragment length polymorphism (AFLP) analysis of the isolates using six primer combinations resulted in 103 clear polymorphic bands. A dendrogram was constructed, and based on cluster analysis using genetic similarity, the isolates could be divided into several clusters. Eight of nine perithecia-forming isolates grouped together in the dendrogram, indicating genetical difference from other isolates. This was also supported by Principal Coordinate (PCO) analysis.