Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Rapport – Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2006
Maria Herrero, Brita Toppe, Sonja Klemsdal, ...
Forfattere
Maria Herrero Brita Toppe Sonja Klemsdal Arild SlettenSammendrag
I 2006 ble patogenet Phytopthora ramorum påvist i planteprøver fra til sammen 39 lokaliteter i Norge. Av disse, var 23 hagesenter, 6 planteskoler, 6 parker og 4 private hager. I tillegg ble det påvist i 7 importsendinger. Påvisningene i gartnerier ble hovedsakelig gjort på rhododendron. Det ble gjort en påvisning på syrin i et hagesenter og en på krossved i en importsending. P.ramorum ble igjen funnet på utearealer i Bergensområdet, på tre av de lokaliteter hvor det ble gjort påvisning i 2005, og på to nye lokaliteter. Alle funn i Bergen var på etablerte planter av rhododendron eller krossved. Det er også påvist P. ramorum i parker og private hager i Akershus og Møre og Romsdal. I disse to fylkene er patogenet bare funnet på rhododendron plantet våren 2006. Diagnose ved bruk av den molekylære teknikken RT-PCR er utprøvd og ble med tilfredstillende resultat brukt på mange prøver i 2006. Mattilsynet har begynt å prøve et serologisk "pre-screening" kit som kan brukes i felten. Resultatene til nå virker lovende, men det er behov for mer erfaring med et større prøvetall før den kan anbefales.
Forfattere
Bernt Johansen Stein Rune Karlsen Christian UhligSammendrag
Oppsummering og konklusjon Denne rapporten har vist vegetasjons- og beiteklartlegging basert på Spot 5 satellittdata og feltstudier. Den har i tillegg gitt en vurdering av jorderosjon. Vegetasjonskartet presentert har 26 kartlagte enheter, derav 17 med vegetasjonsinnhold. Kartet viser at impedimentstyper av forvitringsmateriale og morenemateriale med berg, stein og grus i dagen dominerer. Inkluderer vi de sparsomt vegeterte enhetene her dekker de til sammen over halvparten (51,5 %) av arealet innen Hammerfest kommune på Kvaløya. Den andre store enheten er ulike utgaver av fjellkreklingheier som dekker 35,0 % av arealet. Fukt- og grasheier dekker 6,8 % av arealet, mens skog og myrtyper utgjør hver bare omkring 1 % av arealet. Reinbeite i barmarksperioden preger vegetasjonen på Kvaløya sterkt, både med hensyn til art sammensetning, dekning og vekstform. Mest påfallende er det på den sparsomme utbredelsen av vierkratt og bjørkeskog. Reinbeite gir ett åpent, og etter manges mening ett naturskjønt landskap, som er lett å ferdes i. Skogspotensialet er derfor stort i de vindbeskytta områdene under et par hundre meter. Dette er typisk for flere sommerbeiteområder på finnmarkskysten, men få steder er det så iøynefallende som på Kvaløya. Beitekvalitetet er vurdert ut fra artsinnhold i vegetasjonstypene og fra produksjon målet med vegetasjonsindeksen NDVI. I tillegg er kart som viser start og slutt på grønnbeitene presentert. Ut fra dette har vi gitt vegetasjonstypene beiteverdi fra 0 til 10 og laget et beitekart. Beitekartet illusterer tydelig at spesielt de indre deler har liten verdi som sommerbeite for rein, mens gode sommerbeiter finner vi rundt Hammerfest by, I Storvikvannet-Middagsfjellet området, i Torskefjorddalen og dels i området Straumnestet-Molstrandneset. I mange tilfeller har beiting av vegetasjonen ført til jorderosjon, spesiell på opprinnelig lav- og moserik vegetasjon, samt dvergbjørk-krekling dominerte vegetasjonstyper på eksponerte lokaliteter. Men også lokale forekomster med mer næringsrike vegetasjonstyper er tydelig degradert og utsatt for jorderosjon. Det antas at reinens påvirkning på vegetasjon og jordmonn var størst for ca. 15-20 år siden ved høyest antall rein på beite, og at den siden har betydelig minket. Reduksjon av reinflokken, men også økt utnyttelse av de forholdsvis gode beite i Hammerfest by har nok minket beitepresset på store deler av Kvaløya, så at naturlig plantesuksesjon ved flere lokaliteter har sinket eller stoppet jorderosjonen. Hvilken konkrete konsekvenser dette medfører er avhengig av mange forskjellige faktorer og vanskelig å forutsi. Dermed er det anbefalt å følge den framtidlige utviklingen av jorderosjon på Kvaløya med nye registreringer i årene som kommer.
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Styrke, svakheter, muligheter og truslar ved økologisk dyrking av potet og ei rekke grønsakkulturar.
Forfattere
Kjetil FadnesSammendrag
Dette dokumentet skal tene som dokumentasjon av produksjonslinje for jordsmonnkartlegging med felt-PC, og omfatter forarbeid, feltarbeid og etterarbeid fram til ferdig base. Program og teknologi er i stadig utvikling, og produksjonslinja vil endrast i takt med dette. Den digitale utgåva av dette dokumentet skal haldast løpande oppdatert. Ansvaret for oppdateringa ligg hjå seksjon for jordbruk. Papirutgåva av dokumentet vil gradvis gå ut på dato og etter kvart verte erstatta av ny versjon. Fordeling av oppgåver og ansvar refererer seg til organisering ved Skog og landskap pr. dato.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Hans Blom Tor Erik Brandrud Harald Bratli Olav Skarpaas Frode ØdegaardSammendrag
NINA og Skog & Landskap (tidligere Skogforsk og NIJOS) har i 2006 fortsatt arbeidet med kartlegging av hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter i AR-KO prosjektet, som er en del av ”Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. Kartleggingsresultater Feltarbeidet har i 2006 omfattet insekt-, sopp- og lav-registreringer på hule eiker, insekt- og soppregistreringer på kalkrike arealer i indre Oslofjord, oppfølging av Miljøregistrering i Skog (MiS) i tilknytning til Landsskogsflater, samt videre testing av kartlegging/overvåking i transekter i tilknytning til Landsskogsflater (Landsskog-aktiviteten publiseres separat av Skog & Landskap). Kartlegginger har i 2006 vært utført i Aust-Agder (Åmli), Vest-Agder (Søgne), Telemark (Larvik, Stokke), Oslo, Akershus (Asker, Bærum), Buskerud (Hole), Oppland (Lunner) og Østfold (Halden). Totalt i 2004-2006 er nå 427 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap og skog. Hele 10 billearter og 5 sopparter er funnet nye for Norge hittil i prosjektet, de aller fleste av disse er rødlistet. Det er gjort funn av en rekke arter som tidligere hadde usikker status, og som nå med sikkerhet kan sies å ha populasjoner i Norge. Kartleggingen har også gitt nye funn bl.a. av en endemisk soppart for Oslofjordområdet, som i 2006 er beskrevet som ny for vitenskapen. I 2006 ble det funnet 118 forekomster av 75 rødlistede insektarter, hvorav 39 er i kategoriene kritisk truet (CR), direkte truet (EN) eller sårbare (VU) i henhold til Rødlista 2006. Det ble registrert til sammen ca. 75 rødlistearter av jord- og vedboende sopp i 2006, hvorav 52 rødlistearter i kalklindeskog som er et særnorsk element med en unik ansamling av rødlistearter i høye kategorier, samt 6 rødlistede lav på eik. AR-KO prosjektet utgjør med dette den største kartleggingsinnsats for rødlistede insekter og rødlistede sopp (vedboende + jordboende) som er gjennomført i Norge. Kunnskapen både om utbredelse og habitattilknytning som er et resultat av AR-KO prosjektets aktiviteter i 2004-2006 har da også utgjort viktig bakgrunnsinformasjon for vurderinger i den nye rødlista utgitt i 2006. Hotspot-habitater og videre kartleggingsbehov Med bakgrunn i den nye Rødlista har vi gjort en gjennomgang for å finne fram til a) hvilke habitater som ut fra dagens kunnskap huser flest rødlistearter, b) dagens kunnskap om disse habitatene, samt c) kartleggingsbehov fremover. Denne gjennomgangen er begrenset til sopp og insekter (med hovedvekt på biller). For sopp er det kun fokusert på habitater i skog. Når det gjelder jordboende sopp, peker lågurteikeskog og rike rasmarklindeskoger seg ut som viktige hotspot-habitater i skog, med mange rødlistearter og stort kartleggingsbehov, tett fulgt av kalklindeskog og kalkgranskog. Nordpå er rike boreale lauvskoger et av de viktigste hotspothabitatene. For vedboende sopp peker gamle, rike granskog/bekkekløft-miljøer seg ut som det rikeste hotspot-miljøet. Gammel eikeskog og gammel furuskog er andre viktige hotspot-habitater for vedboende sopp. rødlista, trua arter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norge, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Oslo og Akershus, Østfold Norway, redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, Coleoptera, hotspots, habitats
Forfattere
Lars Olav Eik Leif Jarle Asheim Tormod ÅdnøySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Gjennom systematisk arbeid kan vi utnytte et betalingsvillig marked for kjekjøtt.
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Kjekjøtt er en eksklusiv vare som man må finne et betalingsvillig marked for.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Foredraget omhandlet partnerskapsavtalen Bioforsk Midt-Norge og LabNett AS har inngått med Nord-Trøndelag fylkeskommune om å gi elever i videregående skole kjennskap til hvordan kjemi og biologi-fagene brukes i nærinsglivet. Målsetningene med partnerskapsavtalen og gjennomføringen i 2006 ble gjennomgått, og erfaringene diskutert.
Sammendrag
I denne undersøkelsen har vi sett på muligheten for å klassifisere vekst/jordarbeidingsstatus på jordbruksarealer senhøstes ved hjelp av satellittbilder. Alt jordbruksareal i et ca. 11 km2 stort nedbørsfelt ved Borrevannet i Vestfold ble kartlagt høsten 2001. Bakkeobservasjoner av vekst og jordarbeidingsstatus på ca. 540 skifter ble koblet sammen med et satellittbilde (Landsat7 ETM+), tatt over samme området 1. november 2001. Ulike klassifiseringsmetoder ble testet på dette datasettet, og metoden diskriminant PLS ga best resultat totalt sett. Andelen riktig klassifiserte piksler var relativt lav (0-43 %) når informasjon om skiftegrenser ble utelatt, med en total nøyaktighet på 33 %. Klassene med flest observasjoner ble best identifisert. Resultatet ble vesentlig bedre når klassifiseringen ble gjort på skiftenivå (total nøyaktighet: 59 %). Dette ble gjort ved at hvert skifte ble tilordnet den klassen som flertallet av pikslene innenfor samme skifte havnet i. For de fire største klassene (størst samlet areal) høstpløying (HPL), stubb + vårpløying (SVP) og flerårig eng (EFÅ), kunne henholdsvis 59, 75 og 75 % av arealet identifiseres korrekt. For de øvrige klassene ble mindre enn 39 % av arealet riktig klassifisert, med unntak av klassen tung høstharving (59 %). Denne klassen var imidlertid bare representert ved to skifter. Klassifisering på skiftenivå forutsetter informasjon om skiftegrenser. Nøyaktigheten som kan oppnås med eksisterende datakilder kan imidlertid være mangelfull. Andelen små skifter var meget stor innenfor det kartlagte området, og skifter med mindre enn 40 daa utgjorde omtrent halve jordbruksarealet. Dette innebar at en del av pikslene på satellittbildet var såkalte blandingspiksler, altså piksler som omfatter et areal der mer enn en klasse er representert. Blandingspiksler bidrar med mye støy, og reduserer dermed presisjonen i klassifiseringen. Ved å fjerne de minste skiftene var det mulig å bedre klassifiseringen av de store klassene. I beste fall ble 63, 91 og 100 % av arealet i henholdsvis HPL, SVP og EFÅ riktig identifisert. Den relativt store klassen stubb med fangvekst (SKF) ble lett feilklassifisert som eng, og kunne i beste fall klassifiseres riktig på 32 % av arealet. Analysene indikerte at metoden kan forbedres ved å bruke satellittbilder med bedre romlig oppløsning, og sannsynligvis vil bilder med flere bånd og en større spektral oppløsning gi en bedre differensiering mellom klassene.