Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Inger Hansen-Bauer Jan Erik HaugenSammendrag
Temperaturscenarier for Norge viser større oppvarming i innlandet enn langs kysten, større i nord enn i syd, og i nordlige områder større oppvarming vinter enn sommer. Det kombinerte Hadley-MPIscenariet under B2 gir gjennomsnittlige oppvarmingsrater mellom 0,2 og 0,4 ºC per tiår fra perioden 1961 1990 til perioden 2071 2100.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Ikke tilgjengelig
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også under norske tilhøve. Avlingsnivået var på høgde med raudkløvereng. Samla over to forsøksår gav kvitkløvergrassurfôr eit høgare dagleg opptak av tørrstoff og råprotein enn raudkløvergrassurfôr, men effekten av kløverart på dei fleste produksjonsparametrane var liten. Raudkløvergrassurfôr gav mjølk med gunstigare feittsyresamansetjing og mjølk med mye høgare innhald av isoflavon ("kløverplanteøstrogen"), uansett kraftfôrnivå, enn kvitkløvergrassurfôr. Særleg var innhaldet av equol høgt. Av planteøstrogena, er det equol ein trur verkar preventivt t.d. mot bryst- og prostatakreft.
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Sigbjørn Leidal Oleif ElenSammendrag
1. Ugrasmidlet Primus (florasulam) er skånsomt mot timotei, men effektivt mot balderbrå. I motsetning til enkelte andre ugrasmidler, spesielt Hussar, har bruk av dette ugrasmidlet liten betydning for valg av vekstreguleringstrategi i timoteifrøenga. Selv om Primus kan virke bra mot balderbrå også ved litt forsinka sprøyting, bør vi av hensyn til vekstreguleringseffekten unngå tankblandinger av Primus med CCC eller Moddus. I stedet bør vi bruke Primus kort tid etter vekststart, og CCC eller Moddus ved begynnende strekningsvekst to til fire uker seinere. 2. I middel for to forsøk i 2006 gav Amistar Duo 8% avlingsøkning ved bruk sammen med CCC, men ingen avlingsøkning ved bruk sammen med Moddus. Det er behov for flere forsøk med soppbekjempelse i timoteifrøeng, spesielt i annet års og eldre frøeng der halmen er kutta og tilbakeført.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir resultatene fra en forsøkserie i timoteifrøeng i 2006. Konklusjonen er at selv det skånsomme ugrasmidlet florasulam (Primus) bør sprøytes separat, og ikke tankblandes ved vekstreguleringmiddel. Tankblanding av vekstreguleringsmiddel og soppmiddel er derimot OK.
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Foredraget ga en oversikt over dyrkingsmessige forhold for korn i Norge
Forfattere
Stig UlvangSammendrag
Erafringer fra Nordnorsk kompetansenettevrk for småskal matproduksjon 2002 - 2007 og utfordringer fremover
Forfattere
Klaus MittenzweiSammendrag
De internasjonale matvareprisene for korn og meieriprodukter har økt betydelig i den senere tid. Om økningen vil være varig avhenger av flere faktorer, deriblant økonomisk vekst i Asia og dreining av forbruksmønster i den regionen mot vestlige matvaner. Dersom dette skulle bli en realitet, er det muligheter for at de internasjonale matvareprisene vil legge seg på et høyere nivå sammenlignet med situasjonen i perioden 2000-2005. For norsk jordbruk kan dette bety et økt handlingsrom til å utforme nasjonal landbrukspolitikk. I lys av de pågående WTO-forhandlingene om en ytterligere liberalisering av handelen med matvarer, innebærer dette at de forventede effekter av tollreduksjoner motvirkes av høyere importpriser. For å vurdere det økte handlingsrommet er det gjennomført kvantitative beregninger med den partielle likevektsmodellen Jordmod. Modellen omfatter mesteparten av dagens jordbruk og beregner et aktivitetsnivå (dvs. først og fremst innenlandsk produksjon og innsats av areal og arbeidskraft) i norsk jordbruk ut i fra de rammebetingelsene (importpriser, støttenivå og bruksstruktur) som legges til grunn i de enkelte scenariene. Grunnet modellens natur er resultatene alene ikke et tilstrekkelig grunnlag for en samlet vurdering av de scenariene som er utformet i denne analysen. Modellresultatene må derfor tolkes med forsiktighet og suppleres med annen kunnskap om konsekvensene av en ny WTO-avtale for norsk jordbruk. I en samlet vurdering tyder analysen på at en videreføring av viktige trender i dagens jordbrukspolitikk vil fortsatt kreve en aktiv tilpasning av norsk landbrukspolitikk. I en slik situasjon vil den relative betydningen av en eventuell ny WTO-avtale basert på Falconers forslag til avtale fra juli 2007 blir mindre. Falconer er formann i WTOs jordbrukskomité. Økte verdensmarkedspriser alene kan innebære at den totale støtten til norsk jordbruk kan reduseres uten at dette vil gå utover bøndenes inntekter. Med en ny WTO-avtale på plass vil det være et ytterliggere innsparingspotensialet. Økte verdensmarkedspriser kan gi høyere matvarepriser innenlands. Den samlede samfunnsøkonomiske effekten av høyere konsumutgifter for matvarer og en reduksjon i støtten til norsk jordbruk vil trolig likevel være positiv.