Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
De viktigste biologiske gruppene er: Sommerettårige, vinterettårige, toårige, flerårig og stedbundne ,og flerårig og vandrende arter.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene så langt, ser det ut til at flere sortene av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 4% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Gjenlegg til økologisk engsvingelfrøeng bør sås samtidig med dekkveksten. Ni dagers utsettelse av såinga (til etter ugrasharving) førte til mer ugras (bl.a. balderbrå) og 11% reduksjon i frøavlinga i første engår. Virkningen av ulike dekkvekster varierte fra felt til felt, men i middel ble det oppnådd større frøavling ved gjenlegg uten dekkvekst eller i grønnfôr av bygg/ert, sammenlikna med gjenlegg i bygg, vårhvete eller erter til modning.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Norsk Standard 2890 angir at CAT-metoden (DTPA/CaCl2) skal benyttes ved deklarasjon av organiske jordforbedringsmidler. Denne analysemetoden har vist seg dårlig egnet for avløpsslam.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Rug dyrkes ofte på lette jordtyper som kan være utsatt for svovelmangel. Hybridsorten Picasso er dominerende. Det er usikkerhet omkring effekten av ulike delgjødslingstidspunkt og respons på svovelgjødsling. Det ble derfor i vekstsesongen 2005 startet en ny forsøksserie med ulike gjødslingsstrategier og svoveltilførsler til rug. Forsøksserien ble videreført i 2006. Forsøksplanen omfatter to N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa.) og tre gjødslingstidspunkter (vår, BBCH 31 og BBCH 37-39). Til delgjødsling blir det prøvd tre ulike gjødseltyper med ulikt svovelinnhold (Fullgjødselâ 25-2-6, Kalksalpeterä og Svovel- Kalksalpeterä). Det er til nå gjennomført henholdsvis seks og fem forsøksfelt på Østlandet i 2005 og 2006. Forsøksringene har gjort det praktiske feltarbeidet (ett felt på Apelsvoll), mens analyser og beregninger er utført ved Bioforsk Øst Apelsvoll. Ut fra sammendraget for 2005-2006 tyder ikke resultatene på at noen av de undersøkte gjødslingsstrategiene gir noen klare fordeler med hensyn til avlingsmengde. En ser ingen utslag for ulik svovelgjødsling eller bruk av ulike gjødseltyper. Dette gjelder også for to felt som lå på typisk sandjord (de andre feltene har vesentlig ligget på siltig lettleire). I 2006 var det imidlertid størst avling der den totale N-mengden var 16 kg N pr. daa. Samtidig var det en tendens til størst avling der det ble gitt mest N om våren (10 kg N) sammenlignet med å gi mest N ved begynnende stråstrekning (BBCH 31). En sannsynlig forklaring kan være noe dårlig overvintring og dermed tynne bestand som har profitert på relativt sterk vårgjødsling (bedre busking). En ser derimot mindre legde (legde kun i 2005) og bedre kornkvalitet i form av høyere 1000-kornvekt og tendens til høyere hektolitervekt, der det er gitt minste mengde N om våren (6 kg N pr. daa) og gjennomført sen delgjødsling ved synlig flaggblad (6kg N ved BBCH 37-39) kontra delgjødsling ved begynnende stråstrekning. Samme effekt av delgjødslingstidspunkt ser en også tendenser til ved sterkeste vårgjødsling (10 kg N pr. daa) Videre er det, som forventet, høyest proteininnhold der delgjødslingen er utført seint, ved synlig flaggblad (BBCH 37-39). Dette gjelder ved begge N-nivåer (12 og 16 kg pr. daa). Angrep av sjukdom og nivået på falltallet er i disse forsøkene ikke påvirket av gjødslingsstrategien, men forventes å kunne gi utslag ved mer legdepress. Foreløpig konklusjon er at rug synes å være relativt fleksibel med hensyn til delgjødslingstidspunkt (begynnende stråstrekning eller flaggbladutvikling) og at det er liten respons på svovelgjødsling utover 0,8 kg S pr. daa. Delgjødsling fram til synlig flaggblad (BBCH 37-39) ser ikke ut til å redusere avlingen, forsøksserien sier ikke noe om effekten av å utsette delgjødslinga ytterligere.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Dei siste to-tre åra har edelgranskotsjuke, årsaka av soppen Delphinella abietis, gitt store skadar i juletrefelt på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Nålene på årsskota vert brune og mange tre er så skadde at dei ikkje kan omsetjast. I desember 2006 vart soppen Herpotrichia parasitica (syn. Trichosphaeria parasitica) funnen på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i eit juletrefelt på ei øy i Rogaland. I april året etter vart det registrert store skadar av den same soppen på tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana). Soppen angrip både nye og gamle nåler. Ingen av soppane er nye her i landet, men dei har tidlegare ikkje vore noko problem i juletrefelt.
Forfattere
Bernt HoelSammendrag
I årene 2003-2005 ble det gjennomført forsøk med gjødslingstrategier til bygg (30 felt) og havre (16 felt) på Østlandet og i Midt-Norge. Med riktig valg av delgjødslingsstrategi, viser resultatene at en ofte kan oppnå en viss avlingsgevinst for delt gjødsling til bygg. I havre tyder resultatene på at potensialet for meravling ved delt gjødsling er mindre, men det er realistisk å kunne opprettholde avlingsnivået. Mange korndyrkere ønsker av ulike årsaker å benytte delt gjødsling til bygg og havre. Med en slik strategi kan dyrkeren ved vårgjødsling gi en gjødselmengde tilpasset en meget forsiktig avlingsforventning, ved delgjødslingstidspunktet kan bestandets potensial vurderes og gjødselmengden tilpasses dette. Denne justeringsmuligheten representerer en potensiell miljømessig og økonomisk gevinst. Både på leirjord og lettere jord kan gjødslinga ved såing være svak (5 kg N pr. daa ble prøvd i disse forsøkene), forutsatt at det følges opp med tidlig delgjødsling. Dersom en ved svak vårgjødsling venter med delgjødsling til begynnende stråstrekning risikerer en imidlertid et betydelig avlingstap, særlig på lett jord. En strategi som gir mer fleksibilitet omkring valget av delgjødslingstidspunkt er ei mer moderat vårgjødsling (8 kg N pr. daa i disse forsøkene). På leirjord kan en da anbefale å vente med delgjødsling til begynnende stråstrekning. En risikerer heller ikke på lettere jord noe stort avlingstap ved å utsette delgjødslinga til dette vekststadiet, dersom vårgjødslinga er moderat.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. Aamlid Arne TronsmoSammendrag
Krypkveinsorten "Nordlys" er sterk mot is- og soppskade og svært tett. Tettheten i green kan sammenlignes med hundekvein. Sorten kan trygt anbefales på de fleste golfgreener, særlig i innlandet, men også langs kysten i Sør-Norge. Den mister imidlertid fargen tidligere om høsten og starter veksten litt senere på våren enn utenlandske sorter av krypkvein. Formålet med denne artikkelen er å summere opp alle kjente forsøksresultater med "Nordlys".
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve Aamlid Arne TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag