Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Ola HanserudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B Styrishave Thomas Hartnik P Christensen O Andersen J JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
V Stone B Nowak A Baun N van den Brink F von der kammer M Dusinska R Handy S Hankin M Hassellöv Erik Joner T.F FernadesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredraget gir en oversikt over det vi vet per i dag om hvordan veksthuslyset kan påvirke trips, mellus og de nyttedyrene som brukes i biologisk bekjempelse, og presenterer resultater fra egne forsøk med LED-lamper og ekstreme daglengder i roser. Konklsjon: •Växsthusbelysningen påvärkar beteende och biologi hos skade- och nyttodjur • Effekten av ljuset varierer från art til art. Svårt at generalisera. • Stort behov för kunskap om växsthusbelysningens betydning för biologisk och integrerat bekämpning • Samspel med andra faktorer: T.ex. temperatur, gjödning, vatten och CO2, planteart och sort.
Sammendrag
The leaf blotch complex is one of the most important yield limiting disease on wheat in Norway. It is caused by three pathogens, Septoria tritici ( Mycosphaerella graminicola), Stagonospora nodorum ( Phaeosphaeria nodorum), and Drechslera tritici-repentis (Pyrenophora tritici-repentis). The symptoms of each of the pathogens are similar and easily confused with leaf senescence, making it difficult to assess the true disease severity and thus hampering breeding for leaf blotch resistance. To reduce unnecessary pesticide use and the risk of pesticide resistance developing in the fungal populations, timing of disease control measures are based on forecasting models. The degree of a leaf blotch epidemic is determined by initial inoculums, precipitation, temperature, time, availability of susceptible hosts and the degree of susceptibility. During the last 20 years, the start of the growing season as marked by a soil temperature of 5C, has advanced by 1-1.5 days per year (Rafoss, 2009), indicating an increase in the length of growing seasons. The trend for warmer and wetter growing seasons is predicted to continue in the future. It is of high relevance to the wheat industry to understand the impact of these changes on leaf blotch diseases in the field to optimize disease forecasting and management. We have collected data on leaf blotch severity in the field and weather conditions at different wheat growing areas in Norway over the last 10 years. Based on this data, we do not see a general increase in disease severity over the last decade. However, the data shows that there are local shifts in maximum disease severity; areas that support high disease severity and areas that support very little. Given the amount of initial inoculum and availability of susceptible hosts are comparable between the different wheat growing areas, the local climate per site becomes the determining factor for the epidemic. We studied the effect of relatively small, local differences in precipitation, temperature, and start of growing season on leaf blotch development in the field. The analysis of local shifts in climatic conditions and their relation to disease development allows us to estimate the effect of the changing climate on leaf blotch disease in the future.
Forfattere
Kristin Kaspersen Therese With Berge Steve Goldberg Jan Netland Øyvind Overskeid Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steve Goldberg Kristin Kaspersen Steve Goldberg Jan Netland Øyvind Overskeid Trygve StølanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Therese With Berge Steve Goldberg Daniel Løvås Jan Netland Øyvind OverskeidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr, men ikke alle er tillatt brukt i grøntanlegg. Dessuten kan dette endres fra år til år. Kjemiske og mikrobiologiske preparater blir godkjent for en periode på maksimalt 5 år, mens biologiske preparater med makroorganismer (nytteorganismer) blir godkjent for 10 års perioder, før de må revurderes. Dette kunnskapsbladet fra FAGUS gir en oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg per august 2010.
Forfattere
Therese With Berge Steve Goldberg Daniel Løvås Jan Netland Øyvind OverskeidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag