Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Seedlings of open pollinated Picea abies families from Norwegian and Central European parent trees standing at three sites in Norway were tested for timing of bud set at the end of the first growth season together with seedlings from control provenances producing seeds at their geographical origin. The parental origins were confirmed with a maternally inherited mitochondrial marker that distinguishes trees of the Northern European range from those of the Central European range. The seedlings from the families of Central European mother trees producing seeds in Norway had on average a bud set more similar to the families of local Norwegian origin producing seeds at the same site than the provenance of the same Central European origin. It is argued that the rapid change in this adaptive trait from one generation to the next can be explained by recent research results demonstrating that day length and temperature conditions during embryo formation and maturation can influence the phenotypic performance of seedlings in Norway spruce. This effect may influence the fitness of naturally regenerated plants produced in plantations of Central European trees in Norway.
Sammendrag
Rapporten gir en oppsummering av dyrkingsteknikk og nye forsøksresultater ved frøavl av engrapp, rødsvingel, kvein og rødkløver i Danmark.
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Wenche Grønås Øystein RudenSammendrag
Lys ringråte på potet, Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus, har vært et problem i norsk potetproduksjon siden første funnet i 1964. På grunn av denne karantenesykdommen er det ikke mulig å eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har i tidligere år (før 1999) flere ganger forsøkt å sanere deler av landet for sykdommen, men man manglet en påvisningsmetode med stor nok sensitivitet og kunne ikke skaffe nok friske settepoteter for utskiftingen. I 1999 startet daværende Statens Landbrukstilsyn opp et 4-årig prosjekt, som skulle gi norske matpoteter bedre plantehelse. I løpet av årene 1999-2002 ble forekomsten av lys ringråte i profesjonell potetproduksjon kartlagt i alle landets fylker. Prøveuttak ble foretatt i Landbrukstilsynets ( senere Mattisynets) regi, mens analyser av prøver ble (fra 2000), gjennomført på ringråtelaboratoriet, Planteforsk Plantevernet (senere Bioforsk Plantehelse) med moderne serologiske og molekylære deteksjonsmetoder. Alle dyrkere som fikk påvist sykdommen i sin produksjon fikk pålegg om sanering med fastlagte utryddelsestiltak. Prosjektet ble fulgt opp med en overvåkingsperiode, 2003-2008, hvor alle dyrkere som tidligere hadde fått påvist smitte eller hadde gitt grunn til mistanke om smitte, nye dyrkere og 10% stikkprøver av øvrige dyrkere ble prøvetatt i hvert fylke. I prosjektperioden er det blitt påvist 328 tilfeller av lys ringråte. Hedmark, Nordland, Troms og Trøndelagsfylkene står for flest nye tilfeller av sykdommen. Som spesielt utsatte kommuner i denne perioden kan det nevnes Alvdal, Åsnes og Tynset (Hedmark), Steigen og Meløy (Nordland), Harstad, Balsfjord og Salangen (Troms) og Lierne (Nord-Trøndelag). Andre kommuner derimot har kunnet vise en betraktelig forbedret situasjon. Eksempler: Sør-Odal (Hedmark), Alstahaug (Nordland), Dyrøy (Troms) og Frosta (Nord-Trøndelag). Undersøkelsen har vist at ringråtesituasjonen totalt sett har blitt betraktelig bedre i løpet av prosjektperioden (1999-2008), både i forhold til tidligere perioder og når man sammenligner kartleggings- og overvåkingsperioden. Men det finnes fortsatt problemområder, hvor det er funnet relativt mye ringråte, til tross for gjennomførte tiltak i forbindelse med påvisningene.
Forfattere
Frode Ødegaard Hans Haavardsholm Blom Tor Erik BrandrudSammendrag
Rasmarker, berg og bekkekløfter utgjør særegne levesteder med et stort biologisk mangfold, på grunn av variasjon i miljøforhold og gunstige kombinasjoner av miljøfaktorer. Både blant moser, lav, sopp og karplanter finnes mange rødlistearter i disse naturtypene, og rasmarkene er særlig viktige for insektene. Ustabile naturforhold og vanskelig tilgjengelig terreng gjør disse områdene lite tilgjengelige for inngrep. Likevel påvirkes artssamfunnene negativt av vassdragsregulering, skogbruk og gjengroing.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Rødknapp hører til den biologiske gruppen flerårige stendbundne med pålerot. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Stengelen er opprett, ugreinet eller svakt greinet oventil, og stivhåret. De grågrønne bladene er ved grunnen stilket, oftest elliptiske og hele, av og til buktfinnet, og overvintrende. Stengelbladene er fjærfliket eller buktfinnet, motstående og halvt stengelomfattende. Alle blad er mykhåret. De rødfiolette blomstene sitter i halvkuleformete, litt flate hoder, 3-4 cm i diameter, på lange, lodne skaft. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men etter oppdeling av roten kan også nye planter utvikles fra rotbiter. Frøene blir maurspredd. Forekommer i grasmark, på veikanter og skrotemark. Trives best på tørr, lett sand- og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Mottiltak: Generelt god jordarbeiding og gjødsling. Eventuell bruk av ugrasmidler: Søk på ‘ugras" og ‘beite og eng" i Plantevernguiden ( http://www.plantevernguiden.no/), og deretter midler mot tofrøbladete, flerårige ugras.
Forfattere
David M Gadoury Arne Stensvand Robert C. Seem Catherine Heidenreich Maria Herrero Mary Jean Welser Andrew Dobson Håvard Eikemo Belachew AsalfSammendrag
Cleistothecia on leaves of deciduous perennials are often dispersed before leaf fall to other substrates. In contrast, strawberry leaves remain attached during winter, and cleistothecia of Podosphaera macularis remained attached to these leaves. Release of overwintered ascospores was coincident with renewed plant growth, and pathogenicity of ascospores was confirmed. Upper and lower surfaces of emergent leaves were similarly susceptible, but upper surfaces were obscured by folding in emergent leaves. Emergent leaves exposed to airborne inoculum developed severe infection of the lower surface, but not the obscured upper surface. Emergent leaves acquired ontogenic resistance during unfolding, and the upper leaf surface thereby escaped infection. We found no evidence that the pathogen survives winters in New York, USA or Norway within crown tissue. Plants stripped of infected leaves remained mildew-free when forced after overwintering, while mildew colonies commonly developed on emergent leaves of plants not stripped of mildewed leaves. Unsprayed plots established using mildew-free plants either remained asymptomatic or developed only traces of powdery mildew during one growing season, even when located within 100 to 150 meters of severely diseased plots. In summary, our results suggest the following: (i) sanitation, use of disease-free plants, and eradicative treatments could contribute greatly to management of strawberry powdery mildew; (ii) cleistothecia represent a functional source of primary inoculum; and (iii) the common observation of higher mildew severity on lower leaf surfaces may reflect escape of the upper epidermis due to the combined effect of leaf folding and rapid acquisition of ontogenic resistance.
Forfattere
Chitralekha Nag Dasgupta J. Jose Gilbert Peter Lindblad Thorsten Heidorn Stig A. Borgvang Kari Skjånes Debabrata DasSammendrag
Hydrogen production through biological routes is promising because they are environmentally friendly. Hydrogen production through biophotolysis or photofermentation is usually a two stage process. In the first stage CO2 is utilized for biomass production which is followed by hydrogen production in the second stage in anaerobic/sulfur deprived conditions in the next stage. The major challenges confronting the large scale production of biomass/hydrogen are limited not only on the performance of the photo bioreactors in which light penetration in dense cultures is a major bottleneck but also on the microbiology, biochemistry and molecular biology of the organisms. Other dependable factors include area/ volume (A/V) ratio, mode of agitation, temperature and gas exchange. Photobioreactors of different geometries are reported for biohydrogen production-Tubular, Flat plate, Fermentor type etc. Every reactor has its own advantages and disadvantages. No reactor is ideal for this purpose. Airlift, helical tubular and flat plate reactors are found most suitable with respect to biomass production. These bioreactors may be employed for hydrogen production with necessary modifications to overcome the existing bottlenecks like gas hold up, oxygen toxicity and improved agitation system. This review article attempts to focus on existing photobioreactors with respect to biomass generation and hydrogen production and the steps taken to improve its performance through engineering innovation that definitely help in the future construction of photobioreactors.
Sammendrag
The utilization history of the Lange Bramke catchment and the northern Harz mountains is dominated by ore mining. Historical documents were used to provide ample evidence that forestry and water utilization were managed according to administrative goals in a largely centralized manner. However, the perception of the landscape and its function and purpose have changed significantly over the centuries. In particular, the distinction between renewable (such as forests) and non-renewable resources (such as ore deposits) is a rather modern one, as is the principle of sustainability. This change in perception is apparent from the type of maps used, the different conflicts on property and exploitation rights, and the request for quantitative inventories of resources, appearing only quite late in the mining history. The remnants of smelters and charcoal production still demonstrate the importance of historical land use for proper interpretation of monitoring data.
Sammendrag
Semi-natural grasslands and their species and populations are declining rapidly throughout Europe, bringing about a need for successful vegetation recreation methods. To maintain biodiversity and ecological services of semi-natural grasslands, we need more knowledge on the relative performance of different recreation methods. In a replicated experiment in western Norway, we evaluated two hay transfer methods (hard or light raking of local hay), sowing of local seeds and natural regeneration for recreating semi-natural grassland in a road verge. We compared treated trial plots with their respective donor plots (where hay and seeds were harvested) for three successive years by evaluating vegetation cover, species richness and species transfer rates, and vegetation dynamics analysed by Bray-Curtis compositional dissimilarity (BC) and GNMDS (Global Non-Metric Multidimensional Scaling) ordination. Vegetation cover at the trial site exceeded that of donor sites in three years. Transfer rates of common species were high for seed sowing and both hay transfer procedures. Species composition in trial plots for all three treatments became significantly more similar to donor plots, but was still relatively dissimilar after three years. Natural regeneration showed a different temporal pattern and also had a higher successional rate. The species composition of the other treatments followed the same trajectory toward the donor sites as revealed by GNMDS. We found relatively small differences between the two hay transfer methods and seed sowing. Transfer of local hay therefore appears to be a successful method of establishing local species when recreating semi-natural grasslands, and is generally cheaper than using commercial local seed mixtures.