Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Studier av Potetcystenematoder (PCN) i nordlige områder Prosjektet skal forbedre bekjempelsen av potetcystenematoder (PCN). Dette skal oppnås ved å skaffe mer kunnskap om de ulike patotypene, populasjonsutvikling, nedgang av smitte når det ikke dyrkes poteter på arealet, eventuelle parasitter og utbredelsen av resistens i ulike potetsorter. Potetcystenematoder (PCN) har stor økonomisk betydning. Både den gule arten (yPCN), G. rostochiensis, og den hvite arten (wPCN), G. pallida, er karanteneskadegjørere og reguleres i Matloven. I Norge legges arealer infisert med wPCN eller virulente raser av yPCN i karantene på 40 år bl.a. med forbud mot dyrking av potet, produksjon av planter til videre dyrking og bortføring av jord. Prosjektets hovedmål er å forbedre den fremtidlige bekjempelsen av PCN ved å: (a) klarlegge patotypespekter i utvalgte populasjoner, (b) klarlegge smittenedgang og infeksjonspotensial i fravær av vertsplanter, (c) Initiere studier av forekomst og patogenitet til parasittære mikroorganismer på PCN, (d) studere populasjonsnedgang i felt med tidlig potet og Solanum sisymbriifolium og (e) undersøke resistens- og toleranse for PCN i potetsorter, (f) Initiere studier av pathosystemet (PCN-potet). Målet er å forbedre bekjempelsen av PCN og vurdere å åpne for kortere karanteneperiode. Ny kunnskap vil øke effektiviteten i norsk potetproduksjon. Identiteten til valgte populasjoner av PCN dokumenteres med mikroskopi, iso-elektrisk fokusering og DNAbaserte teknikker som PCR og RFLP. Patotypetest gjennomføres ved JKI Tyskland og ved Bioforsk Plantehelse (a). Smittenedgang i bestemt felt studeres på arealer som er karantenelagt siden 1955. Egg i PCN-cyster gjennomgår her klekketest og klekte juvenilers infeksjonsdyktighet og nematodenes reproduksjon undersøkes på mottakelig potet (b). Preliminære studier av forekomst og patogenitet hos parasittære mikroorganismer på PCN, samt identifikasjon og kvantifisering av mikroorganismer basert på molekylære metoder som qrt-PCR, DGGE i samarbeid med JKI Tyskland (c). I feltforsøk i Nord Trøndelag, Rogaland, østfold og Vestfold, undersøkes betydningen av tidligpotet og Solanum  sisymbriifolium for saneringen av PCN (d). Kartlegging av resistens –og toleranse hos norske noen markedssorter av potet undersøkes med PCN populasjoner av kjent art og patotype (e). Initialstudier av pathosystem- nematode/plante-interaksjon (proteomics) ved hjelp av molekylære metoder, gjennomføres ved Universidad Autonoma de Madrid Spania i samarbeid med Bioforsk Plantehelse (f).

Sammendrag

Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp. er opprinnelig fra fjelltrakter i Peru og Bolivia. PCN er en av de mest avanserte og fremgangsrike planteparasitter. PCN ble påvist i Europa av Kühn i 1881, og i 1923 erklærer Wollenweber den som egen art. Stone i 1973 skiller PCN i to arter. Gul PCN (Globodera rostochiensis) og hvit PCN (G. pallida). I Norge ble PCN først påvist 1955 i Agderfylkene. PCN har spredt seg raskt og i1993 ble de første funn gjort i Nord-Trøndelag. På verdensbasis er PCN funnet utbredt i 23 land og har en begrenset forekomst i 42 land, og i tillegg er det 130 land det ikke er blitt påvist enda. Både gul og hvit PCN er klassifisert som karanteneskadegjørere i 106 respektive 55 land. I de siste årene har PCN blitt påvist i Australia, Canada og USA, som på nytt satt fokus på hvor lett PCN kan spres og hvilke nasjonale konsekvenser PCN har. De plantesanitære og økonomiske konsekvensene av PCN er betydende. I EU vil PCN bli regulert i det nye EU direktivet 2007/33/EC som implementeres nå. Formålet med direktivet er å begrense og kontrollere spredningen til PCN. I direktivet gjøres det ingen forskjell mellom gul og hvit PCN, det nevnes at arealer for settepotet og planter til videre dyrking må ha en offisiell dokumentasjon om PCN status, det skal årlig gjennomføres offisiell prøvetaking av 0,5 % av arealet av felt for produksjon av annen potet enn settepotet. Smittede felt får ikke brukes til produksjon av settepotet eller planter til videre dyrking. Bekjempelsestiltak iverksettes på smittede felt som skal brukes til produksjon av annen potet enn settepotet. Ved resistensbryting skal PCN populasjonen rase testes. Det skal sendes en årsrapport til EU om tiltak som iverksettes i hvert land. I dag benyttes nematicider for å kontrollere PCN, og samtidig disponeres mye resurser for å foredle sorter med resistens. Potetprodusenter i England bruker ca. Nok. 584 mill. pr år for å sikre sin potetproduksjon. Etter siste oppdagelse av PCN i Australia har mye ressurser blitt benyttet for å utrydde PCN, da det er blitt estimert at det vi koste ca. Nok 216 milliarder i en periode av 20 år hvis PCN blir utbredt i landet. I tillegg til Australia har land som Israel, USA og Canada investert store ressurser for å utrydde PCN, da de mener at på lang sikt er dette billigere enn å leve med PCN. For å gjøre dette mulig har disse land satt i verk strenge restriksjoner. Disse restriksjonene omfatter forbud mot å dyrke potet og andre vertsplanter, benytte store menger nematicider, og prøvetaking. I USA har det 2006-2009 blitt analysert 257 700 prøver, etter påvising av hvit PCN i 9 felt i Idaho. USA har som målsetting å utrydde PCN på 7 år. Som resultat av EU:s direktiv (EC) No 1107/2009 om begrensning av giftige kjemikaler som forårsaker som forårsaker helse- og miljøproblem forventes bruket av de fleste nematicidene å være forbudt i 2015. For å imøtekomme disse utfordringene har forskere i Storbritannia startet sekvensering av hvit PCN. Det er ledet av University of Leeds, i samarbeid med Rothamsted Research, SCRI, og Sangers Institute, og har et budsjett av Nok 15 mill. Det forventes at dette kan gi nye bærekraftige alternativer til bekjempelse av PCN. I tillegg bruker andre Europeiske land ressurser på å finne alternativer for bekjempelse med fangevekster og biofumiganter. I det fleste land omfatter bekjempelse i dag bruk av nematicider, bruk av sertifisert settepotet, og kontrollert bruk av resistente sorter for å unngå oppformering av resistensnedbrytende raser. I tillegg har de et karanteneregelverk. Dette bidrar til en lønnsom potetproduksjon.

Til dokument

Sammendrag

The objective of this study was to evaluate the importance of geographic origin and grazing system for Norwegian and Italian consumers" probability of buying lamb meat. The study consisted of a qualitative part with focus groups followed up with a quantitative survey in each country. Included in the survey was a conjoint design with origin of the meat (Norway, Italy and New Zealand) and pasture (lowland pasture and mountain pasture) as factors, plus questions about consumers" motives underlying selection of food. Results from the study shows that country of origin is important for consumers" buying probability of lamb meat, in both countries domestic meat was preferred. In addition, a higher probability of buying meat from lamb grazing on mountain pasture than from lamb grazing on lowland pasture was identified. It is important for producers of lamb meat to increase the communication of these elements in a competitive national and international food market

Sammendrag

Prydhagen kan med god grunn flytte inn i kjøkkenhagen. Variasjon ute kan bli til variasjon på spisebordet. her presenteres noen blomster, som burde ha en æresplass i kjøkkenhagen.