Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar Eltun Mikkel Bakkegard Frank EngerSammendrag
Resulta frå eit demonstrasjonsforsøk på Apelsvoll syner at pil tevlar godt med strandrøyr og M. sinensis som energivekst. M. sinensis har gitt etter måten stor middelavling, men er kostbar å etablere og vi er på dyrkingsgrensa for arten her i landet. Swichgrass er også tilpassa varmare klima enn det vi har og kan ikkje tilrådast. Strandrøyr er derimot ein nordisk art som gir gode og stabile avlingar under våre forhold. Både pil og strandrøyr gir over dobbelt så stor tørrstoffavling som halm frå korn og oljevekstar. Fordi det er politisk semje om at dyrka mark her i landet skal brukast til matproduksjon, er det ikkje aktuelt å dyrke energivekstar på innmark i Noreg, men dersom ein skulle velje ein art som er fleksibel i høve til seinare bruk av jorda, og som kan brukast i kombinasjon som både energivekst og fangvekst for næringsstoff, peikar strandrøyr seg ut som den mest aktuelle.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Markedssortene Faust og Tinker har de siste årene gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Jetset bør imidlertid være et godt alternativ til begge disse sortene. Linja SW E5053 bør prøves videre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Faglig kapittel – Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder
Bernt Hoel, Hans Tandsæther
Forfattere
Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Jan Netland Lars Olav Brandsæter Ingerd Skow Hofgaard Oleif Elen Andrea Ficke Guro Brodal Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Varsling av angrep av potettørråte og aksfusariose mot enkeltgårdsbruk er prøvet ut for 35 gårdsbruk i Solø-Odal. Denne utprøvingen av gårdsvarsel er basert på fjernmåling av nedbør med radar og beregning av loakle værforhold basert på værvarslingsmodell. Foreløpige resultater fra evaluering av erfaringene fra 2010 er lovende. Samarbeidspartnere er Meteorologisk institutt og Solør-Odal Landbruksrådgivning.
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Den nye sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldoggangrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.