Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Ved tresking av dekkvekst i gjenlegg til kvitkløverfrøeng bør stubbehøyden ikke være høyere enn 10 cm, og halmen bør fjernes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For å opprettholde et høyest mulig avlingsnivå i andre engår er det fra en tidligere serie kjent at førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. I en ny høstbehandlingsserie, hvor det ble stubbet lavt og halmen ble fjernet, ble de høyeste frøavlingene, og best lønnsomhet, i middel for forsøk på Landvik (Aust-Agder) og i Larvik (Vestfold), oppnådd på ruter som var N-gjødsla like etter tresking (4 kg N/daa) og som ikke ble avpussa seinere, men sprøytet mot overvintringssopp (100 mg Acanto Prima/ daa) i perioden 10-20. oktober. De foreløpige resulatene gir grunn til å stille sprøsmål ved om frøeng av raigras egner seg for fôrutnyttelse om høsten.
Sammendrag
I disse prøvefeltene på Landvik gav plensorten "Eva" 31% mindre frøavling enn fôrsorten "Knut" i første engår. Selv om forskjellen i høydevekst mellom "Knut" og "Eva" under norske forhold ser ut til å være mindre enn ved frøavl av typiske plensorter og fôrsorter i Danmark og Skåne, viste prøvedyrkinga at "Eva" er mindre konkurransesterk enn "Knut"og derfor lettere blir forurenset av tunrapp. Ved sprøyting i engåret hadde "Eva" god toleranse for Hussar, og det er derfor ingen grunn til å bruke mindre dose av Hussar til "Eva" enn til "Knut". Normaldosen bør være 10 ml/daa av Hussar OD + Renol, eller 20 g/daa pluss Renol for de som fortsatt har noe igjen av den gamle WG-formuleringa.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Til tross for realtivt små soppangrep viste forsøka en nesten signifikant meravling på 9% ved soppsprøyting med Delaro SC 325 i midten av september. Vi venter med å trekke endelig konklusjon til vi får resultater fra to nye forsøk anlagt i 2010.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bruk av dekkvekst reduserer som oftest frøavlingen av rødsvingel i første engår. I klimatisk gunstige områder er det imidlertid mulig å oppnå relativt bra frøavlinger i første engår ved valg av riktig dekkvekst og tetthet av dekkveksten. I et forsøk på Landvik (Aust-Agder) ble høyest frøavling (om lag 60 kg/daa) og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor rødsvingelgjenlegget var lagt ut med vårhvete som dekkvekst, og hvor både såkornmengden og N-gjødslinga i såingsåret var redusert med om lag 30 % sammenlignet med normale mengder brukt i ordinær korndyrking. Det var imidlertid ikke med kontrollruter med såing av rødsvingel i reinbestand i dette forsøket. I engsvingel var det liten forskjell i lønnsomhet om det var brukt bygg eller vårhvete som dekkvekst. Ulik såmengde og N-gjødsling i gjenleggsåret hadde også mindre økonomisk betydning enn ved gjenlegg av rødsvingel. I middel for to felt ble den høyeste frøavlingen og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor vårhvete året før var sådd ut med største såmengde og gjødsla sterkest (dvs. mengder av såkorn og nitrogen som i vanlig korndyrking). Havre kan også være en aktuell dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng, men for å unngå avlingsreduksjon i første engår må dekkveksten etableres med redusert mengde (30 %) a både såkorn og N sammenlignet med det som er vanlig i korndyrkingen.
Sammendrag
I middel for fire forsøksfelt med flerårig raigras har gjødsling med lik N-mengde (10 kg/daa), uansett fuktighetsforholda før og etter gjødsling, gitt lavere frøavling og dårligere lønnsomhet når gjødsla har vært tilført i form av urea enn i form av nitrat/ammonium-gjødsel (Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15). Bare når urea-mengden ble økt til 13 kg N/daa, og gjødsla i tillegg ble vannet ned med 15 mm like etter gjødsling, var avlingsnivået og lønnsomheten bedre enn på rutene som var gjødslet med 10 kg N/daa i form av Opti-KAS 27-0-0, ammoniumnitrat og Fullgjødsel 18-3-15. Med bakgrunn i avlingsresultater og økonomiske beregninger ut fra dagens priser (desember 2010) er virkningen av urea-basert gjødsel for usikker til å anbefales til frøeng. Av de tre nitrat/ammonium-baserte gjødselslaga er det ut fra lønnsomhetsberegningene ikke noe i veien for å benytte ammoniumnitrat i stedet for Opti-KAS i frøenga, mens Fullgjødsel 18-3-15 prismessig er for dyr til å være aktuell til frøeng.