Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Bakken Tore Krogstad Anne Kjersti Uhlen Nils Bjugstad Anne Kjersti Bakken Arne Grønlund Atle Hauge Bernt Hoel Audun Korsæth Hugh Riley Hans Christian Endrerud Kjell MangerudSammendrag
Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.
Forfattere
Venche Talgø Iben M. Thomsen Gary A. Chastagner Thomas Cech Kathy Riley Kurt Lange Guro Brodal Peder Lombnæs Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
CSNN (current season needle necrosis) gjer stor skade på edelgran til juletre og pyntegrønt både i Europa og USA. Nålene vert misfarga og fell ofte av. Det vi veit om CSNN så langt er: Utbrot av CSNN er truleg klimarelatert Stor variasjon i angrep mellom lokalitetar Genetisk variasjon i resistens mot CSNN CSNN skuldast etter alt å døma ikkje Ca-mangel CSNN smittar frå tre til tre Sydowia polyspora (syn. Kabatina abietis) isolert frå nåler med CSNN-symptom Smitteforsøk med S. polyspora gav CSNN-symptom S. polyspora vart funnen på frø S. polyspora isolert frå nåler med øydelagt vokslag rundt spalteopningane Pestalotiopsis funerea gav ikkje CSNN-symptom Dårleg effekt av kjemiske middel mot CSNN
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvitbladtistel hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Stengelen er opprett med få eller ingen greiner, bladløs og hvitfiltret i toppen, ellers fint riflet uten torner og vingekant. Bladene ved basis er stilkete, store, lansettformet, og fint tagget i kanten. Stengelbladene er sittende og halvt stengelomfattende, buktfinnet med fremoverrettete lapper. Alle blad er mørkegrønne og glatte på oversiden, og hvitfiltrert på undersiden. De purpurrøde blomsterkorgene, 2-4 cm i diameter, en eller noen få, sitter på lange skaft. Forekommer i grasmark, skog, langs bekker, grøfter og kanaler, sumpete vierkjerr, høgstaudeeng, myrkanter og veikanter. Liker våt, gjerne sur, og humusrik jord. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite. Mottiltak: Grøfting og eventuell bruk av ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kvitdodre hører til den biologiske gruppen toårige ugras. Den voksne planten er 30-50 cm høy med greinet pålerot. Hele planten er dekket av grå stjernehår. Stengelen er greinet og noe treaktig. Bladene ved grunnen er langstilkete, spadeformet, 7-10 cm lange, i en liten rosett. Stengelbladene er sittende, lansettformet, helrandete eller med noen få tenner. Blomstene sitter i lange klaser i toppen av stengel og greiner. De hvite kronbladene er delt til midten. Forekommer i dyrket mark, på ballastplasser, vei- og jernbaneskråninger, på tørr sand og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite, dels også i åkerkulturer. Kan bekjempes ved tidlig slått, harving, og eventuelt kjemisk som for gjetertaske.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
alena gibalovaSammendrag
Eksotisk frukt og bær vet de fleste hva er, men hva med eksotisk grønt? Det er grønnsaker som for eksempel mizuna, pac choi, amarant og vannspinat. De trenger vi ikke å importere lenger, de er lette å dyrke økologisk i Norge også.