Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krokhals hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-40 cm med pålerot. Alle grønne deler av planten har stive børstehår. Stengelen er opprett, enkel eller greinet. Bladene er spredte, ovale til breit lansettformet med avrundet spiss, de øvre breiest ovenfor midten. Bladranden er buktet og uregelmessig småtagget. De nedre bladene er ofte stilket, de øvre sittende og nesten stengelomfattende. Blomstene sitter i ensidig kvast. Begeret er dypt 5-fliket, kronen er lyseblå med flat krage, sjelden hvit, kronrøret med en krans av hvite hår i svelget. Krokals har fått sitt navn av det bøyde kronrøret. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter og skrotemark. Trives best på lett, gjerne kalkfattig sand- og grusjord. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer og i hager. Mottiltak: Kalking, rimelig gjødsling og reine såvarer, samt mekaniske tiltak for å unngå frøkasting. Det finnes ingen norske forsøk med kjemiske midler mot krokhals, men midler mot åkerminneblom bør prøves (søk i Plantevernguiden: http://www.plantevernguiden.no/).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krossknapp hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med rotslående stengler. Den voksne planten er 5-30 cm høy. Stengelen er nedliggende og rotslående, firkantet, snau eller bare svakt håret, med tallrike, opprette, lange blomsterbærende greiner. Bladene er langstilkete og nyreformete, grovtannet og oftest ullhåret, oversiden er mørkegrønn med rødlig fargetone, og undersiden er lysegrønn. Planten, som er aromatisk, har de blåfiolette blomstene (2-5 stk) samlet i kranser i bladhjørnene. Formerer og sprer seg med frø og krypende, rotslående stengler. Forekommer på dyrket mark, langs veikanter, hekker og skogkanter. Opptrer som ugras i hager, parker og naturlig eng, særlig på skyggefulle steder. Planten kan begrenses ved å slå (snauslå) vokseplassen tidlig på sommeren for å hindre frøsetting, seinest når blomstene kommer fram. Krossknapp i plen kan bekjempes med hobbypreparatet Plenrens.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krusetistel hører til den biologiske gruppe toårige planter. Den voksne planten er opptil 150 cm høy med pålerot. Stengelen er grønn, kraftig, bladrik og greinet i toppen. Både stengel og greiner har tornete vingekanter nesten til topps. Er litt spindelvevhåret. Bladene er avlange, buktfinnete med myke torner i kanten. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er hvitfiltret. De purpurrøde blomsterkorgene, 3-4 cm i diameter, er nesten kulerunde, mange, i klaser i enden av greinene. Kun frøformering. Forekommer på dyrket og udyrket mark, langs veikanter og på avfallsplasser. Opptrer som ugras i eng og beite, særlig i yngre kunsteng og til dels i åker som er dårlig bearbeidet. Kan motarbeides ved avhogging eller oppstikking av 2. årsplantene før frøsetting, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Noe må skje med norsk landbruk. Bør vi innse at kanaliseringspolitikkens tidsalder snart er over? Kan den nye landbruksmeldinga bidra til at vi fokuserer på grunnleggende viktige verdier som fruktbar jord og rent vann, framfor kortsiktig økonomisk gevinst?
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Populærvitenskapelig essay om tilstanden, den historiske utviklingen og dagens bruk av kulturlandskapet i Gudbrandsdalen.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Bakken Tore Krogstad Anne Kjersti Uhlen Nils Bjugstad Anne Kjersti Bakken Arne Grønlund Atle Hauge Bernt Hoel Audun Korsæth Hugh Riley Hans Christian Endrerud Kjell MangerudSammendrag
Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.
Forfattere
Venche Talgø Iben M. Thomsen Gary A. Chastagner Thomas Cech Kathy Riley Kurt Lange Guro Brodal Peder Lombnæs Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
CSNN (current season needle necrosis) gjer stor skade på edelgran til juletre og pyntegrønt både i Europa og USA. Nålene vert misfarga og fell ofte av. Det vi veit om CSNN så langt er: Utbrot av CSNN er truleg klimarelatert Stor variasjon i angrep mellom lokalitetar Genetisk variasjon i resistens mot CSNN CSNN skuldast etter alt å døma ikkje Ca-mangel CSNN smittar frå tre til tre Sydowia polyspora (syn. Kabatina abietis) isolert frå nåler med CSNN-symptom Smitteforsøk med S. polyspora gav CSNN-symptom S. polyspora vart funnen på frø S. polyspora isolert frå nåler med øydelagt vokslag rundt spalteopningane Pestalotiopsis funerea gav ikkje CSNN-symptom Dårleg effekt av kjemiske middel mot CSNN
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag