Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Gunnar WilhelmsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid M. TengeSammendrag
Nye innmarksbeiter erstatter nedbygd kvalitetsjord i jordbruksstatistikken. Dermed skjules en gradvis utvikling der jordbruksarealet over tid får dårligere kvalitet enn før.
Forfattere
Holger LangeSammendrag
Spatial dependencies among environmental variables are often quantified by spatial autocorrelation functions. The latter basically assume linearity and isotropy, requirements usually not satisfied for measured data. Typical symptoms of violated assumptions are biased parameter estimations. Relaxing the assumptions of linear dependencies and isotropy, we present a conceptual generalization of spatial analysis where locally varying anisotropies in the geographical space are uncovered by investigating nonlinear dependencies among observations. The framework is illustrated by generalizing two examples: distance decay relations and spatial filtering. The proposed alternative is based on geodesic ecological and anisotropic spatial distances.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge Østgård Tormod StavrumSammendrag
Dyrking av mer blålige juletrær som kan eksporteres sydover i Europa har de senere år fått større oppmerksomhet hos dyrkerne her hjemme. I Tyskland er blågrønne juletrær populære og det er helst blågran (Picea pungens) som er blitt plantet og importert fra blant annet Belgia og Nederland. Enkelte provenienser av andre treslag som engelmannsgran (Picea engelmanni), fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og korkeedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica) kan også være blågrønne i fargen. Resultater fra et forsøk med fjelledelgran og korkedelgran på Stord kan sannsynligvis gi en god pekepinn på hvilke av de blålige proveniensene som bør plantes langs Hardangerfjorden på lokaliteter med godt klima.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere trær med trehøyder på mer enn 45 meter. Det er i skogreisingsskogen i fjordstrøkene på Vestlandet man finner de høyeste trærne i landet. Spesielt i Sogn, Nordhordland, Bergen og i Ryfylke er det flere høye trær av både gran, kjempeedelgran og sitkagran. Det høyeste treet som noen gang er målt her i landet var 48 meter. Det var en vanlig norsk gran som sto i Herefoss i Aust-Agder. Den blåste ned på slutten av 1950-tallet.
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser (R. Økland & O. Eilertsen 1993, T. Økland 1996, Eilertsen & Stabbetorp 1997, Bakkestuen et al. 2001, T. Økland et al. 2001) har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år (figur 5.1). Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 i regi av TOV (TOV-granskogsområde), og 6 områder ble etablert i bjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge (jf Moen 1998) og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensinger i Norge (jf Tørseth & Semb 1997).
Sammendrag
Vegetasjonsovervåkingen i granskog ble etablert ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (fra 2006: Norsk institutt for skog og landskap) i 1988 (T. Økland 1990, 1996). Samme år ble det også etablert tilsvarende overvåking i Solhomfjell-området (Gjerstad, Aust-Agder i regi av Universitetet i Oslo/Miljøverndepartementet (R. Økland & Eilertsen 1993). I regi av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ble det etablert og analysert to områder pr år fra 1988 til 1992, til sammen 10 områder. Flatene i Paulen ble første gang analysert i 1990. Etter 2004 har Direktoratet for naturforvaltning finansiert vegetasjonsovervåkingen i granskog gjennom TOV-programmet, men i noe redusert omfang (ett område pr år). Metodene for overvåkingen av markvegetasjon ble i 1988 utviklet for å overvåke effekter av langtransportert luftforurensing, men har også vist seg godt egnet til å fange opp effekter av klimaendringer på markvegetasjonen (se for eksempel T. Økland et al. 2001, 2004a,b, 2007, 2008, 2009b, Nordbakken et al. 2010). De permanente vegetasjonsflatene i Paulen har tidligere vært analysert i 1990, 1995, 2000, og 2005. Reanalyseringen i 2010 var således 5. gangs analyse av disse flatene.
Forfattere
Erlend Nybakk Anders LunnanSammendrag
Vedprodusentundersøkelsen 2011 er nå avsluttet og vi fikk inn 882 svar. Av disse var 666 selvstendig næringsdrivende, 33 var ansatte og 60 arbeidet i kommunale bedrifter som produserte ved. De resterende oppga at de ikke produserer ved. Bioenergi og klimaendringer er et veldig aktuelt tema om dagen, både i media og i forskningsmiljøet. Men forsking på vednæringen har nesten vært fraværende både nasjonalt og internasjonalt. Dette er en svakhet når det gjelder energi- og klimaforskning fordi ved fortsatt er den viktigste bioenergibæreren i Norge og også på verdensbasis. I tiden framover vil vi presentere flere resultater fra undersøkelsen i Norsk Ved. I denne artikkelen presenterer vi kort hva selvstendige næringsdrivende vedprodusenter fremhever som hindrende faktorer for økt satsing på vedproduksjon.
Forfattere
Erlend NybakkSammendrag
Det er mange likheter mellom Norge og New Zealand når det gjelder bioenergi og vedfyring, tiltross for klimatiske forskjeller. Sommeren er lang her og vinteren er fuktig og rå, men temperaturen går sjelden under 5 grader. Ved er den nest viktigste fornybare varmekilde på New Zealand, etter strøm fra vannkraftsverkene som det er mange av og som gir relativt lave strømpriser. Mange husholdninger trives med veden som gir et godt inneklima i det fuktige vinterværet.
Sammendrag
Stølsdrifta pregar i stor grad landskapet i Stølsheimen landskapsvernområde. Det gjeld bygningar, selbøane med hard beiting, og vide område med lågare beitetrykk. Rapporten omhandlar registreringar frå alle kjende stølar og stølsliknande lokalitetar innan landskapsvernområdet i Stølsheimen, til saman 56 lokalitetar. For kvar støl er registrert fakta (høgd over havet, areal, eigarskap, m.m.), omtale av vegetasjon, tilstand og særskilde kvalitetar med framlegg til tiltak. Alle bygningar og bygningsrestar på og ved stølsområda er dokumenterte. På 24 av stølane vart det på 1970-talet gjennomført ei bygningsregistrering (Fylkeskommunen i Hordaland 1979), og alle bilete frå denne rapporten er tekne om att i 2009 med same biletutsnitt. Fleire stader vart det óg registrert tufter som kan vera frå førhistorisk tid, dvs. eldre enn reformasjonen.