Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lise Gunn Skretteberg Birgitte Lyrån Marit Kvarme Børge HolenSammendrag
Rapport for Mattilsynets overvåkning av plantevernmiddelrester i mat 2010.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
I 2010 var det sorter av artene timotei, engsvingel, strandsvingel, raigras (flerårig), raisvingel og westerwoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 5 sorter anbefalt godkjent: 1 timoteisort, 1 engsvingelsort, 1 strandsvingelsort, 1 sort av engelsk raigras og 1 sort av westerwoldsk raigras.
Forfattere
Lars Nesheim Anne LangerudSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (http://www.mattilsynet.no/). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2010 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, raigras (flerårig), raisvingel og westerwoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 4 anbefalt godkjent: 1 timoteisort, 1 engsvingelsort, 1 strandsvingelsort og 1 sort av westerwoldsk raigras.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Frank Enger Trond Olav Pettersen Anne A. Steensohn Gudni ThorvaldssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Frank Enger Trond Olav Pettersen Anne A. Steensohn Gudni ThorvaldssonSammendrag
I denne populærartikkelen anbefales grasarter og sorter til golfgreener i ulike kliasoner i Norden.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultatene fra resultatkontrollen i 2010, som omfatter foryngelseskontroll, kontroll av skogsveger og kontroll av skogbruksplaner. Foryngelseskontrollen er fra og med 2010 noe endret i forhold til tidligere praksis, ved at den nå gjennomføres på felter som ble avvirket tre år tidligere, mens kontrollobjektene tidligere ble valgt ut blant hogster gjennomført to år før kontrollåret. Dette medfører at det i både årets og fjorårets kontroll er valgt ut felter som ble avvirket i løpet av 2007. Resultatene fra årets foryngelseskontroll er basert på 941 kontrollerte foryngelsesfelt.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Tveitetunet fikk utarbeid skjøtselsplan i 2006. Det er avgrenset en 6 daa naturtypelokalitet (BN00067140) med slåttemark innen planområdet. Inntil vinteren 2008/2009 var tunet relativt innelukket i tilvokst skog. Gjennom Arvesølvprosjektet ble det gjennomført restaureringstiltak med rydding og gjenåpning, samt igangsatt årlig skjøtsel med sein slått. I tillegg er det satt i gang årlig overvåkning av solblompopulasjonen på stedet. Skjøtselsplanen fra 2006 revideres med dette etter 4 år med tiltak. Skjøtselsplanområdet har to grunneiere; Setesdalsmuseet (gnr/bnr 53/5) og Olav Jan Tveiten (gnr/bnr 53/1 og 3).
Forfattere
Elisabeth Conrad Louis F Cassar Michael Jones Sebastian Eiter Zita Izaovičová Zuzana Barankova Mike Christie Ioan FazeySammendrag
The involvement of the public in decision-making is established as a key feature of many planning policies. However, there is evidence from the literature of a prevailing gap between participation rhetoric on paper and participation at the operational level. We assess whether this is also the case with landscape policy and review landscape characterization and assessment initiatives in England, Norway, Slovakia and Malta, focusing on five dimensions of good practice: (i) scope of public participation, (ii) representativeness of those involved, (iii) timeliness of public involvement, (iv) extent to which participation is rendered comfortable and convenient for the public, and (v) eventual influence of public input on decisions. Reviewed reporting results indicate weaknesses in the implementation of public participation, with public involvement largely limited to consultation, with few efforts to ensure representativeness of participants, with predominantly late involvement of the public, and with limited influence of the public on outputs. Furthermore, few efforts appear to be made to facilitate participation for the public. Although the cases studied differ, none of them are fully satisfactory in relation to the European Landscape Convention's participatory targets. The reporting of public participation processes thus suggests that practices may fail to match the rhetoric.