Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

I skogen pågår en intens kamp mellom barkbille og gran. Forskning avdekker hvordan treet forsvarer seg med biokjemiske våpen, mens barkbilla, hvis den får overtaket, kan felle enorme skogområder.

Sammendrag

Foredrag om hvordan læringsmål og fag på skolen kan nås og læres ved å bruke en skolehage som arena. Videre formidle viktigheten av at unge får intesesse og kontakt med matproduksjon og natur.

Sammendrag

Scots pine (Pinus sylvestris L.) is an important softwood species in Northern Europe and is frequently used as material for various wood protection systems. In Europe, EN 113 is the standard basidiomycete laboratory durability test method, using mass loss as evaluation criteria. In this paper quantitative real-time PCR (qPCR) and thermogravimetric analysis (TGA) was used to characterize colonization by basidiomycetes in Scots pine sapwood, but also to learn more about the EN 113 test. Two different wood sample sizes were tested. For Gloeophyllum trabeum the largest sample size gave the highest mass loss, while for the smallest samples Trametes versicolor gave the highest mass loss. As expected, fungal DNA content and mass loss in Scots pine sapwood samples decayed by G. trabeum became higher with increasing incubation time of 16 weeks. More unexpectedly, the T. versicolor DNA content in Scots pine sapwood samples was highest at the start of the incubation period and declined during the incubation period, while mass loss increased during the 28 week incubation period. The fungal colonization in the side and middle of EN 113 samples was tested. Highest DNA contents of G. trabeum were measured in the sides during 16 weeks of incubation. The T. versicolor DNA content was higher or similar in the side compared to the middle of the samples until week 20. For weeks 20 and 22 the DNA content was higher in the middle than in the sides, while for the remaining incubation period (weeks 24, 26 and 28) it was quite similar. TGA was shown to be a useful and fast method for chemical characterization of brown rot decayed wood, but cannot be used for white rot decayed wood. For T. versicolor moisture and fungal DNA explained most of the variation in mass loss, while for G. trabeum moisture explained most of the variation in mass loss.

Sammendrag

I et fireårig prosjekt på ville blåbær finansiert av Norges forskningsråd og private deltakere, er det nå gjennomført undersøkelser i tre år. Det er anlagt forsøk i skogsfelt i Hedmark (61°N), Nord-Trøndelag (64°N) og I Bardu (68°N). I feltene er det plassert klimastasjoner og det er tatt ut jordprøver for å bestemme innhold av mineraler og tykkelse på jordskikt. Ved feltetablering ble det gjennomført en bestemmelse av botanisk sammensetning. Hensikten med forsøkene i skogsfeltene er å undersøke virkning av klima, jordtype, gjødsling og høstetidspunkt på vekst, avling og fruktkvalitet. I tillegg ble det anlagt to feltforsøk på dyrket mark på Bioforsk Kvithamar for  å undersøke virkning av gjødsling på etablering og  vekst av blåbærplanter og utvikling av mycorrhiza . I tillegg er det utført kontrollerte vekstforsøk i fytotron på Bioforsk Nord Holt, forsøk med oppformering på Bioforsk Øst Apelsvoll og ved "University of Natural Resources and Applied Life Science" i Wien. I 2009 startet prosjektet enundersøkelser på blomsterknopputvikling på Bioforsk Apelsvoll. Fra disse feltene og noen felt som kun er med for innsamling av bær, er det hvert år samlet inn prøver av bær for analyse av innholdsstoffer ved NTNU og til produktutvikling ved Tine AS og Skartnes gård (Snåsa). I tillegg til å være en del av en nasjonal undersøkelse, blir Bardufeltet brukt i lokal skolesammenheng av gårdeieren. Prosjektet har internasjonalt samarbeid med land i Norden og med Østerrike, Canada og Tsjekkia. Det er i tillegg knyttet to masterstudenter ved NTNU til prosjektet. Begge studiene er rettet mot genetisk variasjon i populasjoner av blåbær.Analyser over to år har vist at Innholdsstoffer i bærene har variert mellom regioner og år. I 2008 var for eksempel innholdet av antioksidanter høyere i regionene nord for enn sør for Dovre , men i 2009 var det ingen entydige forskjeller. Dette tyder på at region har betydning for utvikling av antioksidanter men at også variasjoner i klima spiller en avgjørende rolle.  Det ble også funnet forskjeller i innholdet av sukker mellom høstetidspunkter. Gjødsling av skogsfelt og felt på dyrket mark har gitt utslag på fruktavling og vekst. I forsøket der tuer av skogsblåbær fra en hogstflate med gran ble flyttet til dyrket mark ble både blåbærplanter og mycorrhiza  som fulgte med plantene, etablert. I fytotronforsøk viste det seg at nordlige kloner startet modningen tidligere og ga større avling ved lav temperatur (12C) og lang dag enn sørlige kloner, men det var også stor variasjon mellom kloner innen region.