Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Totalmarked kjøtt og egga har ønsket å få frem tall over det reelle forbruket av kjøtt i Norge, slik at forbrukstall og kostholdsråd bygger på realistisk tallgrunnlag. Det foreligger imidlertid ingen offisiell statistikk på hva det reelle forbruket av kjøtt er i Norge, noe som innebærer at det ofte vises til ulike statistikker over kjøttforbruk som ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av kjøttforbruket. NILF har derfor påtatt seg oppdraget med å foreta en slik beregning av kjøttforbruket i Norge. I dette notatet presenteres en bergning som bl.a. anslår at det reelle forbruket av kjøtt var 50,3 kg per innbygger i 2009. Beregningen er heftet med noe usikkerhet (som omtales), og bør derfor tolkes deretter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Studier viser ofte store forskjeller i økonomisk resultat mellom gardsbruk med om lag like produksjonsvilkår. Hovedhensikten med dette arbeidet har vært å undersøke omfanget av og faktorer som bidrar til variasjon i økonomisk resultat mellom deltakerbruk i driftsgranskingene med sauehold, og hva gardbrukere sjøl kan gjøre for å forbedre drift og økonomi. Rapporten er en del av prosjektet «Best på sau – analyse av faktorer som påvirker lønnsomheten i saueholdet» finansiert av Utviklingsprogrammet for småfenæring m.m. i Fjellregionen. Dette programmet skal særlig sette fokus på småfenæringenes økonomi og utvikling, og det har etablert flere satsingsområder for å styrke småfenæringene. En positiv utvikling avhenger blant annet av en tilstrekkelig lønnsomhet i produksjonen. En gjennomgående målsetting i programmet er derfor å undersøke tiltak som kan bidra til bedre drift og styrket økonomi i saueholdet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Plantans vattenförbrukning regleras av det vatten som avdunstar genom porerna på bladens ovansida. Minskad tillgång på vatten ger något minskad tillväxt. Dålig vattentillgång går ut över fotosyntesen och stressarplantorna. Hur mycket man måste vattna beror på vädret. Sol och vind innebär mycket avdunstning. Gräsplantan förbrukar i genomsnitt 3-4 mm vatten/dygn. Hur ofta man måste vattna bestäms av växtbäddens förmåga att behålla och leverera vatten samt av djupet på rötterna.Det finns olika bevattningsstrategier. Idealet är att inte fukta jorden så mycket det bara går, utan istället hålla den lite åt det torra hållet närman vattnar. Den generella rekommendationen är att vattna USGA-greener var 4-5 dag med ca 15 mm. Ytor som har anlag för torrfläckar bör behandlas med vätmedel. Fröer som ska gro bör vattnas 6-8 ggr/dygn. Mest ekonomiskt är det att vattna på natten, i flera korta vattencykler.