Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Tor Anton Guren Ninni ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Shahid Nadeem Sissel Hansen Marina Azzaroli Bleken Peter DörschSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Shahid Nadeem Sissel Hansen Marina Azzaroli Bleken Peter DörschSammendrag
Legumes are an important source of nitrogen in stockless organic cereal production. However, substantial amounts of N can be lost from legume-grass leys prior to or after incorporation as green manure (GM). Here we report N2O emissions from a field experiment in SE Norway exploring different green manure management strategies: mulching versus removal of grass-clover herbage during a whole growing season and return as biogas residue to a subsequent barley crop. Grass-clover ley had small but significantly higher N2O emissions as compared with a non-fertilised cereal reference during the year of green manure (GM) production in 2009. Mulching of herbage induced significantly more N2O emission (+0.37 kg N2O-N ha−1) throughout the growing season than removing herbage. In spring 2010, all plots were ploughed (with and without GM) and sown with barley, resulting in generally higher N2O emissions than during the previous year. Application of biogas residue (60 kg NH4+-N + 50 kg organic N ha−1) before sowing did not increase emissions neither when applied to previous ley plots nor when applied to previously unfertilised cereal plots. Ley management (mulching vs. removing biomass in 2009) had no effect on N2O emissions during barley production in 2010. In general, GM ley (mulched or harvested) increased N2O emissions relative to a cereal reference with low mineral N fertilisation (80 kg N ha−1). Based on measurements covering the growing season 2010, organic cereal production emitted 95 g N2O-N kg−1 N yield in barley grain, which was substantially higher than in the cereal reference treatment with 80 kg mineral N fertilisation (47 g N2O-N kg−1 N yield in barley grain).
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik JonerSammendrag
Møteleder: Erik J. Joner Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Hva finnes og hva kan havne i avløpsvann?v/Harald Throne-Holst, SIFO Nanomaterialer i forbrukerprodukter: Human giftighet og eksponeringv/Maria Dusinska, NILU Giftighet av nanopartikler i ferskvann v/Deborah Oughton, UMB Nanopartikler i saltvann. Endrer aggregering giftigheten? v/Jonny Beyer, IRIS Nanoteknologi til rensing av vann v/Christian Vogelsang, NIVA Nanoteknologi til rensing av forurenset grunn v/Erik Joner, Bioforsk Nanoteknologi kan anvendes på mange områder i samfunnet, og en rekke av anvendelsene har berøringspunkter med vann. Dels kan nanoteknologi brukes til å rense drikkevann, avløpsvann og forurenset grunn, og dels slipper økende mengder nanomaterialer ut i miljøet gjennom bruk av produkter. Nanomaterialer er partikler, filmer, membraner eller tredimensjonale strukturer med en dimensjon i området 1-100 nm. Disse er laget fordi de har nye størrelsesbetingete egenskaper som de samme materialene i større skala ikke har. De endrede egenskapene hos materialer på nanometer-nivå kan utnyttes i vannrensing og andre sammenhenger, men kan også ha utilsiktede følger når de slippes ut i miljøet og kommer i kontakt med organismer i jord og vann. Fagtreffet vil ta for seg muligheter og utfordringer i sammenheng med dette.
Forfattere
Erik J. JonerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et overordnet samfunnsmål er å sikre en bærekraftig bruk og forvaltning av Norges arealressurser. Det krever en kontinuerlig leveranse av pålitelig og oppdatert informasjon til beslutningstakere. For å være i stand til å levere denne informasjonen, produserer Norsk institutt for skog og landskap blant annet arealressursstatistikk for alle kommuner i Norge. Statistikken produseres også på fylkesnivå og for hele landet. Arealtallene hentes ut fra en kombinasjon av ulike nasjonale datasett i ulike målestokker sammen med tolkning av satellittbilder. Gjennom en omklassifisering beregnes statistikk for visse landressursklasser som dyrka jord, beite, skog basert på produktivitet, ferskvann, snø og isbre, snaumark og bebygd område. Skog og landskap har de siste par årene brukt åpen kildekode. Hele produksjonslinje utføres ved hjelp av slik programvare. Resultatene lagres i XML-filer som legges ut på internett. Produksjonen krever behandling av flere databaser med nasjonal dekning og må håndtere geometriske operasjoner effektivt og uten feil. Den åpne kildekodeløsningen er pålitelig, stabil og rask.
Forfattere
Margarita Novoa-Garrido Lise Aanensen Hans Jørgen S. Larsen Søren Krogh Jensen Håvard SteinshamnSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag