Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Styrt beitedrift ved bruk av rovdyrsikker inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap av sau til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Et prosjekt i regi av Bioforsk Nord Tjøtta har vist at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite, men at det kreves en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til innvollsparasitter og beitetilgang.

Sammendrag

A crucial process of the terrestrial carbon cycle is photosynthetic uptake through plants. This may be quantified by calculating the fraction of absorbed photosynthetic active radiation (fapar), based on multispectral reflectance properties of the earth surface. The fapar index is available with global coverage from satellite sensors.Here, we combine two satellite missions, SeaWifs on board OrbView2 and MERIS on board Envisat, to produce time series with 10 days resolution for a period of 14 years (19982011) at a spatial resolution of 0.5 latitude x 0.5 longitude. These more than 50000 individual time series represent a huge range of dynamical behavior with respect to variability, periodicities and correlation structure.To characterize differences as a function of spatial location or distance, we employ Recurrence Quantification Analysis (RQA) and Recurrence Network Analysis (RNA). Two strategies are followed. On one hand, RQA and network variables are calculated for individual time series using identical recurrence parameters, and compared to see whether differences between them resemble different climate regimes, biomes, plant functional types or landuse classes. On the other hand, a multivariate extension of RNA will be exploited to see whether networks within networks occur, i.e. whether RNA provides sufficient contrasts to discern different clusters of pixels on the globe.Taken together, the recurrence analysis might lead to a new classification of the terrestrial biosphere which in turn can be compared to existing partitioning based on climate and/or vegetation properties. A number of technical issues will be addressed as well, such as the impact of the finite length of the series (504 values each), the necessity to gapfill parts of the data, the stability of network variables against changes in the recurrence parameters, or the computational challenges involved in the multinetwork analysis of many series. http://dames.pik-potsdam.de/Abstracts.pdf

Til dokument

Sammendrag

Poland's share of private forests is relatively small compared with that of other European countries. Private Polish forests are in poor condition and have been under great economic stress. This situation has changed somewhat with respect to rural development since Poland's accession to the European Union. However, many antecedents to the innovativeness of forest owners remain unaddressed by scholars. The objective of this paper is to study the effect of forest owners' attitudes towards risk, social responsibility, learning orientation and institutional support on their innovativeness. Additionally, we aim to analyse the forest owners' attitudes towards start-ups based on nature-based tourism, which is a relatively new activity in Poland. We used both quantitative and qualitative approaches in this study and collected data via face-to-face interviews with 105 forest owners. The results showed that, although a forest owner's attitudes towards risk, social responsibility and learning orientation positively impacted the owner's innovativeness, institutional support did not. In the qualitative portion of this study, we examine nature-based tourism as a relatively new phenomenon and the factors affecting an owner's decision to initiate this type of business. The results imply that private forest owners in Poland require greater institutional support to start tourism businesses related to their forest land. However, the present support policies do not seem to have a direct positive effect on the forest owners' innovativeness. Nevertheless, policies that limit risk, promote learning and encourage social responsibility among Polish forest owners can stimulate them to become more innovative. Previous research has shown that this change, in turn, results in better economic performance and enhanced rural vitality.

Sammendrag

Mycosphaerella pini med det anamorfe stadiet Dothistroma septosporum er nå kjent fra to kommuner i Troms, Bardu og Målselv, og mange steder i sør-øst Norge. Soppen infiserer furunåler under fuktige forhold og forårsaker en sjukdom kalt rødbandsjuke.

Sammendrag

Sektormodeller brukes for å studere effekter av endringer i økonomiske virkemidler. Økt politisk fokus på klimaendringer har ført til at modeller har blitt utvidet for å beregne økonomiske effekter av klimatiltak. Usikkerheten om hvordan endringer i teknologi og virkemiddelbruk påvirker klimautslipp er betydelig, og krever økt samspill mellom naturvitere og samfunnsvitere. Først da vil modellene kunne brukes som kvalifiserte bidrag til politiske prosesser om politikkutforming.

Til dokument

Sammendrag

SAT-SKOG er et oversiktskart over skogressursene og gir informasjon om treslag, volum og alder. Tolkingen er basert på bildedata fra jordobservasjonssatellittene Landsat 5 og -7. Bildene sammenstilles med prøveflater fra Landsskogtakseringen, kartdata fra AR5, og terrengmodellen DTM. Data fra prøveflatene kombineres med data fra satellittbildet, og det kombinerte datasettet brukes som referanseflater i en automatisk tolking av alle bildepunktene (pikslene) innenfor en skogmaske avledet fra AR5. For hver piksel i skogmaska, plukker metoden ut et antall referanseflater som er nærmest pikselen, og basert på disse flatene tolkes så skogegenskapene. Nærhet beregnes ut fra de spektrale egenskapene til pikslene, dvs. fargeverdiene til pikslene i satellittbildet. Resultatet er rasterkart. Disse blir så gjort om til vektorkart gjennom en automatisk segmentering, som slår sammen piksler til arealfigurer. [...]