Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Bortimot hundre sjeldne potetsorter blir tatt vare på hos Bioforsk på Ås, i samarbeid med Graminor og Norsk genressurssenter. Genressurssenteret har etablert et samarbeid med Overhalla klonavlssenter om oppformering av potetsorter fra genbanken. De ni første sortene blir tilgjengelig som miniknoller til kommende vår. Noen av de gamle sortene har kvalitetsegenskaper som er etterspurt, mens andre kan være interessante av historiske årsaker.
Sammendrag
Mulighetene for å kartlegge skogressurser med satellittbaserte RADAR-instrumenter er undersøkt. Det er bildedannende RADAR som er brukt, såkalt syntetisk aperture RADAR (SAR). Vi har testet ut C-bånd polarimetri (PolSAR) fra Radarsat-2 og X-bånd interferometri (InSAR) fra Tandem-X. PolSAR som metode bygger på at ulike typer arealklasser gir ulike typer ekko, mens InSAR bygger på at RADAR-ekkoets høyde over bakken er korrelert med volum og biomasse. Resultatene viser at polarimetrisk C-bånd SAR alene ser ut til å være verdiløst for skogkartlegging. Årsaken er at de korte C-bånd bølgelengdene ikke penetrerer noe særlig ned i vegetasjonen, og store trær vi derfor gi tilnærmet samme ekko som bunnvegetasjon. For InSAR, derimot, har vi oppnådd gode resultater, og dette er i tråd med tidligere utprøvinger basert på liknende data fra romferge-misjonen SRTM i år 2000. InSAR er en lovende metode for kartlegging av volum og biomasse i skog, med en nøyaktighet på bestandnivå på 23%.
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
De faste forsøksfeltene i skog er gull verdt for skogforskningen. I økosystemer der endringer skjer sakte, må forskerne smøre seg med trærnes tålmodighet.
Sammendrag
Et overordnet samfunnsmål er å sikre en bærekraftig bruk og forvaltning av Norges arealressurser. Det krever en kontinuerlig leveranse av pålitelig og oppdatert informasjon til beslutningstakere. For å være i stand til å levere denne informasjonen, produserer Norsk institutt for skog og landskap blant annet arealressursstatistikk for alle kommuner i Norge. Statistikken produseres også på fylkesnivå og for hele landet. Arealtallene hentes ut fra en kombinasjon av ulike nasjonale datasett i ulike målestokker sammen med tolkning av satellittbilder. Gjennom en omklassifisering beregnes statistikk for visse landressursklasser som dyrka jord, beite, skog basert på produktivitet, ferskvann, snø og isbre, snaumark og bebygd område. Skog og landskap har de siste par årene brukt åpen kildekode. Hele produksjonslinje utføres ved hjelp av slik programvare. Resultatene lagres i XML-filer som legges ut på internett. Produksjonen krever behandling av flere databaser med nasjonal dekning og må håndtere geometriske operasjoner effektivt og uten feil. Den åpne kildekodeløsningen er pålitelig, stabil og rask.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Myr dekker ca. 550 millioner hektar av jordas overflate og har stor betydning både som karbonlager og for utslipp eller opptak av klimagasser som karbondioksid, metan og lystgass. Forvaltning av norsk myrskog og fuktskog er viktig for å sikre høg og vedvarende karbonbinding i skog.
Sammendrag
I utmark er det veldig store kvalitetsforskjellar på areal med omsyn til produksjon av beiteplanter, men jordverntanken må rå også her.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det pågår en omfattende gjengroing med skog i åpne kulturlandskap i Norge. Dette vil påvirke en rekke verdiområder, blant annet kulturminner, landskapsopplevelser og biologisk mangfold. Nær 16% av Norge kan gro igjen med skog dersom utviklingen fortsetter.
Sammendrag
Askeskuddbeger, årsak til askeskuddsjuke, er i rask spredning. Store deler av Europas askeskoger er nå infisert og i år kom den til England. I Norge har soppen, som er av asiatisk opprinnelse, snart erobret hele Vestlandet. På Østlandet og Sørlandet er mange unge trær drept. Mange store trær har lite kronemasse, men foreløpig er få av disse drept.
Forfattere
Harald Bratli Håkon Holien Gunhild RønningSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Introductions of the pine wood nematode (PWN), which causes Pine Wilt Disease (PWD), have devastating effects on pine forests in regions with susceptible host trees under suitable climate conditions. Norwegian authorities have proposed a contingency plan if PWN is detected in Norway. We compare the costs of implementing this plan with the costs of further spread and damage of PWN under two climate change scenarios: present and the most likely future climate. With the present climate, PWD will not occur in Norway. Under climatic change, the cost of PWD damage is approximately 0.078–0.157 million NOK (0.01–0.02 million Euros) estimated as net present value with 2 and 4% p.a. discount rate. In contrast, the corresponding costs of implementing the suggested contingency plan will be 1.7–2.2 billion NOK (0.2–0.25 billion Euros). These costs are caused by reduced income from industrial timber production and the costs of the eradication measures. Costs related to reduced recreation or biodiversity are expected to be very high, but are not included in the above estimates. Many of the factors in the analysis are burdened with high uncertainty, but sensitivity analyses indicate that the results are rather robust even for drastic changes in assumptions. The results suggest that there is a need to revise the current PWN contingency plan in Norway.