Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Merete Grung Torsten Källqvist Ingeborg Klingen Marit Låg Edgar Rivedal Erik Ropstad Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Merete Grung Torsten Källqvist Ingeborg Klingen Marit Låg Edgar Rivedal Erik Ropstad Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Christine Bjørge Ole Martin Eklo Merete Grung Torsten Källqvist Ingeborg Klingen Marit Låg Edgar Rivedal Erik Ropstad Steinar ØvrebøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Skarbøvik Per Stålnacke Kari Austnes John Rune Selvik Paul Aakerøy Torulv Tjomsland Tore Høgåsen S. BeldringSammendrag
Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters in 2011 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Due to high water discharges in 2011, the riverine inputs of both nutrients and metals were greater than 2010. Analyses of data since 1990 from nine main rivers in the program revealed downward trends both for nutrients and metals, with an exception of upwards trends for nitrogen in one river. Fish farming continued to be a major source of nutrients and copper to coastal waters. Inputs of PCBs and the pesticide lindane were, as in previous years, insignificant.
Forfattere
Carl Jonas Jorge Spetz Jihong Liu Clarke Merete Dees Sissel Haugslien Roar Moe Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erling Johan Solberg Tor Myking Gunnar Austrheim Fredrik Bøhler Rune Eriksen James David Mervyn Speed Rasmus AstrupSammendrag
Rogn, osp og selje finnes i alle deler av landet, men med varierende tettheter. Ospa er mest vanlig i kystnære områder i sørøst-Norge, mens rogn og selje er mere jevnt fordelt over hele landet. Artene er særmerket av kort levealder, og for rogn og selje en lav høyde og sympodialt vekstmønster (forgreining ved akselskudd). Dette er faktorer som gjør dem utsatt for beiting. Samtidig har de høy juvenil vekstrate, noe som gjør at de raskt kan vokse utenfor beiterekkevidde for elg, rådyr og hjort. Selje og osp er delvis avhengig av lysåpne områder for å kunne etablere seg, for eksempel etter hogst, stormfelling eller erosjon, mens rogna er mer skyggetolerang. Selja har også mer spesifikke krav til jordforhold enn hva som er tilfelle for rogn og osp. Dette kan kanskje forklare den lavere frekvensen av selje på Landsskogtakseringens prøveflater. Genetisk er artene særmerket av høy genetisk variasjon innen bestander. Den genetiske variasjonen mellom bestandene er lavere som følge av effektiv frøspredning, enten via vind (osp og selje) eller via frø som fordøyes og spres av fugl og pattedyr (rogn). Ospa kan i utstrakt grad også formere seg vegetativt, og mange trær innen bestander kan tilhøre samme klon. Nyere studier viser imidlertid at den genetiske variasjonen innen bestander er høy, noe som innebærer at en større andel trær er utviklet fra frø enn tidligere antatt. Alle tre artene beites intensivt av elg, rådyr og hjort, noe som kan føre til at artene synker i frekvens når beitetrykket blir for høyt. I så fall kan det også påvirke epifyttisk lav og andre organismer som lever på disse artene, og for rognas del — dyr som lever av bærene. Alle de tre artene har imidlertid utviklet seg i nærvær av større planteetere og kan således antas å være relativt tolerante til beiting. Rogn, osp og selje har lav dødelighet som følge av beiting og høy juvenil vekstrate. De kan derfor raskt vokse seg utenfor beiterekkevidde for hjortedyr og andre større planteetere (husdyr) i perioder med lavt beitetrykk. På sikt kan det være at intensiv beiting vil medføre økt dødelighet, forsinket kjønnsmodning og redusert rekruttering hos alle de tre artene, med påfølgende reduserte bestandsstørrelser. Landsskogtakseringens data antyder en viss nedgang i de minste størrelsesklassene av osp i løpet av de siste 25 årene, men det er uklart hvorvidt dette skyldes beiting. For rogn og selje var det ingen tilsvarende utvikling. For alle tre artene er det imidlertid viktig å merke seg at trærne først registreres etter at de har nådd en brysthøydediameter på 50 millimeter, noe som introduserer en tidsforsinkelse i forhold til når trærne er mest utsatt for beiting. Det er derfor fortsatt for tidlig å trekke bastante slutninger med hensyn betydningen av de siste årenes høye beitetrykk på rekrutteringen av rogn, osp og selje i Norge. Flere studier antyder at skogbruket er av større betydning for utviklingen til ROS-artene enn hva som er tilfelle for hjorteviltbeiting. Ungskogspleie – i form av tynning og rydding – og kjemisk ugraskontroll var tidligere vanlig, men er i mindre grad praktisert de siste 20 årene. I økende grad fokuseres det også på de positive sidene av ROS-artene og andre lauvtrearter. Basert på nye standarder (Levende Skog) er det ønskelig å opprettholde en større andel lauv trær og eldre individer i skogen, noe som på sikt kan virke positivt på gjenveksten av rogn, osp og selje i norske skoger.
Sammendrag
This Technical brief is a short summary of the results obtained from the field trials conducted at Anbil Dharmalingam Agricultural College and Research Institute, Trichy, India during Rabi (2010-2011) to evaluate the role of photosynthetic diazotrophs in reducing methane flux from rice soil ecosystem as a part of climarice project. Global warming induced by increasing concentration of greenhouse gases (GHGs) in the atmosphere is a matter of great environmental concern. Methane, carbon dioxide, nitrous oxide and chlorofluorocarbon are the GHGs which have strong infrared absorption bands and trap part of the thermal radiation from the earth surface. Rice fields have to be considered as a significant source of greenhouse gases and rice field eco systems account for about 60 Tg methane per year or about 12 per cent of the global annual methane emission. The purpose of this study is to explore the potential of blue green algae and azolla in minimizing methane flux at source in paddy field ecosystem. In the present study, combined application of organics and blue green algae not only recorded higher yield, but also found to emit less methane in paddy cultivation than the application of organics alone.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag