Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Svein Eilertsen Elle Matsson-Valio Jan Åge Riseth Mildrid Elvik Svoen Simen Olafsen Risten-Marja Inga Håvard Alexander Hagen Marit Østby Nilsen Jo Jorem Aarseth Magne HaukåsSammendrag
Basert på gjennomgang av gjennomførte konsekvensutredninger innenfor temaet reindrift, er sentrale årsaker til at berørte reinbeitedistrikt mente at det var mangler/svakheter ved disse utredningene beskrevet. Basert på denne kartleggingen er det utarbeide et forslag til en metodikk for vurderinger av temaet reindrift i konsekvensutredninger.
Sammendrag
Denne utredningen beskriver den historiske utviklingen av metodikken for konsekvensutredninger for reindrift, og utfordringer, regelverk og praksis knyttet til denne. Kumulative inngrepseffekter i reindriftsområder er spesielt vektlagt.
Sammendrag
I forbindelse med regulering av et område til næringsformål på Deli i Vestby kommune er det behov for matjordplan for til sammen ca. 57 daa dyrket mark, dyrkbar jord og skog på gnr/bnr. 3/53 og 2/64 i Vestby kommune. Landbruksforvaltningen i Follo skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer i mai, juni, september, oktober, november og desember 2025. Matjordlaget er lettleire med varierende tykkelse, undergrunnen består av mellomleire og stiv leire. Jordsmonnet har generelt svært god kvalitet for matproduksjon, men enkelte områder mangler matjordlag, særlig i tidligere skogsområder. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Det ble funnet flere fremmede arter blant annet hønsehirse. Håndtering av høyrisikoarter må gjøres i henhold til gjeldende regelverk for å forhindre spredning. Det finnes hønsehirse på begge foreslåtte mottaksarealer. Det er beskrevet fire mulige tilflyttingsarealer hvor to av dem er uaktuelle. Areal 2 og 4 er egnet for mottak av matjord og B-sjiktmasser, mens areal 1 og 3 er uegnet grunnet terreng og dreneringsforhold. Totalt kan ca. 14 265 m³ matjord og 31 025 m³ B-sjiktmasser flyttes. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Sammendrag
«Ingen jordarbeiding om høsten» har vært et sentralt tiltak mot erosjon siden 1990-tallet. Mens effekten er godt dokumentert for bratte arealer, er kunnskapen om flate arealer begrenset, til tross for at disse utgjør store deler av kornarealet. Avrenningsforsøket på Kjelle (etablert 2014) belyser derfor tap av næringsstoffer og partikler fra arealer med liten erosjonsrisiko. Forsøket omfatter behandlingene høstpløying med vårkorn, vårpløying med vårkorn og høstpløying med høstkorn, fordelt på tre gjentak. Fra sommeren 2023 ble forsøket utvidet med tre ruter med fangvekster sådd etter bygg. Denne rapporten dekker perioden 2014–2024, med vekt på siste år. Vekstsesongen 2023/2024 var preget av krevende vær og ugrasproblematikk. Grunnet metodiske utfordringer er fosfordata for siste år, samt data fra rute 6 (feil behandling) ekskludert fra analysene. Resultatene for fangvekster baseres på prøver fra januar 2024.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Hvað borðuðu landnámsmenn? Í þættinum er fjallað um mat á fyrstu öldum Íslandsbyggðar þegar réttar geymsluaðferðir á mætvælum skiptu sköpum til að lifa af. Þegar Sturlungar slógu upp veisum var vel veitt af áfengi – annað hefði verið ótækt. Fjallað er um mýtur um lambakjöt og stjörnukokkur fær að spreyta sig á hráefni landnámsmanna.
Sammendrag
Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter, men de utnyttes i mindre grad. Hvorfor? Vi spurte 15 bønder i regionen og fikk svar: Det handler om motivasjon for å fortsette med beitebasert produksjon.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Charlotte Sletten Bjorå Inger Sundheim Fløistad Anders Moen KasteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag