Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
G. Brundu S. Follak J. Pergl D. Chapman E. Branquart S. Buholzer Inger Sundheim Fløistad G. Fried M. Herbst E. Marchante Valkenburg van Valkenburg R. TannerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle Wibe Berit Marie Blomstrand Lisa Deiana Davide Bochicchio Tommy Ruud Richard Helliwell Matthias Koesling Anne Grete Kongsted Marina Štukelj Marina Spinu A Vasiu Andrew Richard Williams Amalie Camilla Pedersen Helena Meijer Stig Milan ThamsborgSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Darius KviklysSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Large herbivores at northern latitudes often forage on agricultural farmland. In these populations, the presence of both resident and migrant individuals (termed partial migration) is common, but how migrants and residents differ in their selection of farmland is not well-understood. Higher access to farmland may provide benefits to residents compensating for not following the ‘green wave’ of emerging vegetation such as migrants. According to sexual segregation theory, males and females differ in body-size-related nutritional needs and risk sensitivity associated with farmland. Yet, how the sexes differ in the selection of farmland through an annual cycle remains unclear. We quantified seasonal variation in the selection of farmland by partially migratory red deer (Cervus elaphus) at broad, landscape scale and at fine, within-home range scale using 16 years of data (2005–2020) from 329 females and 115 males in Norway. We tested predictions related to the partial migration and sexual segregation theories using resource selection functions. We predicted higher selection for farmland by residents than by migrants, and higher selection by females than by males due to higher nutritional needs, but that higher perceived predation risk would impact their diurnal selection patterns. The time spent on farmland was higher in winter (14%–18%) than in summer (8%–14%). Residents selected farmland more than migrants mainly at broad, landscape scale, while differences were smaller and less consistent at a fine, within-home range scale. Females showed higher broad-scale selection for farmland in winter, whereas males showed higher selection in summer. At a fine, within-home range scale, females selected farmland more in summer during darkness, whereas sex differences were small otherwise. The fine-scale selection of farmland was markedly higher during low-light conditions than in daylight. A high population density index was correlated with high broad-scale selection of farmland, i.e. high farmland availability in the home ranges, whereas the effect of the density index was weak at a fine, within-home range scale. Our study emphasises how hypotheses deriving from the theories of partial migration and sexual segregation can improve our understanding of ungulates' selection of farmland. The higher selection by residents during summer highlights the importance of retaining landscape connectivity, allowing for migration and reducing pressure on local resources.