Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Petteri Kiilunen Tuija Maliniemi Janne Alahuhta John Arvid Grytnes Kari Anne Bråthen Konsta Happonen Jutta Kapfer Lauralotta Muurinen Maria Tuomi Risto Virtanen Terhi Ala-HulkkoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Divina Gracia P. RodriguezSammendrag
Human urine contains essential nutrients (e.g., nitrogen and phosphorus) required for plant growth. Hence, urine can serve as a “free” and locally available nutrient source. Successful, low-cost urine-diverting toilets (UDTs) that separately collect urine have been developed in Scandinavia and in Europe and are being manufactured at large-scale in Africa. There exists many barriers to urine recycling at scale. The important initial steps for increased use of urine as a fertilizer (UBF) are to understand the technical, socio-cultural, economic, institutional and ecological aspects that affect large-scale adoption of UDTs, urine treatment technologies, and UBFs; provide evidence-based data that shows urine is safe in terms of heavy metals, pathogens, and organic micropollutants; and identify optimal combinations strategies to sustain adoption in the long term. FoodSecURe will be implemented and will utilize the already existing UDTs in communal public areas in Bahir-Dar, Ethiopia. Due to lack of technology and limited awareness of users, government and institutions, these UDTs were used inappropriately, and no UBF has been produced from the UDTs. The project will be conducted through 6 work packages (WPs): WP0 focuses on the project management. WPs 1-4 focus on identifying the barriers in the adoption of urine recycling based on technology (WP1), health (WP2), socio-culture and environment (WP3), and economic and institutions (WP4). The dissemination, exploitation and communication activities are in WP5. The various tasks are implemented through a multi-disciplinary and multi-actor approach by scientists specializing in social sciences, business management, agronomy, parasitology, environmental engineering, environmental science, and soil science. A Stakeholder Advisory Committee will be created to strengthen science-policy-stakeholder linkages and ensure that the technical and socio-economic solutions identified in the project match the stakeholders’ needs.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvilke oppfatninger og holdninger har husdyrprodusenter til dyrevelferd, lovverk og tilsyn? Vi besvarer spørsmålet ved hjelp av data fra kvalitative intervjuer og en omfattende spørreundersøkelse blant norske husdyrprodusenter. Dataene viser at styringssystemet og dyrevelferdslovens formål har gjennomgående støtte i næringen. Å følge lovverket anses i stor grad som en moralsk plikt blant produsentene. Produsentene aksepterer tilsyn og mener Mattilsynet fyller en nødvendig oppgave. De opplever at inspektører flest opptrer på en akseptabel måte. De fleste produsentene har betydelig grad av tillit til Mattilsynet som etat. Samtidig finnes varierende oppfatninger av hva god dyrevelferd er, og negative opplevelser av tilsynet er ikke uvanlige. Tilsynets maktbruk oppleves i en del tilfeller som uforholdsmessig og lite enhetlig. God mellommenneskelig samhandling ved stedlig tilsyn fremstår som en nøkkel til en god relasjon mellom næring og tilsyn. Dataene understøtter argumentet om at veiledning kan spille en viktig rolle i effektiv iverksetting av lovverket.
Forfattere
Vibeke Lind Pål Trosvik Eric de Muincke Kari Skjånes Grete H. M. Jørgensen Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En stor utfordring i dagens arealplanlegging er de mange virksomhetene som benytter seg av land- og naturressurser som konkurrerer eller kommer i konflikt med reindriftsnæringen. Reindrifta deltar i et mangfold av prosesser hvor det planlegges nye inngrep og aktiviteter og hvor det skjer endringer i landskap som benyttes til reinbeite. Det er en økende anerkjennelse av at tradisjons- og erfaringsbasert kunnskap må inkluderes i arealplanleggingen for å oppnå en mer helhetlig økosystembasert forvaltning. Lover og regler på ulike nivå forutsetter medvirkning og inkludering av reindriftsutøvernes kunnskap. Utbyggere legger opp til medvirkningsprosesser og avbøtende tiltak, mens forskere inviterer til samarbeidsprosjekter på tvers av disipliner, hvor reindrifta inviteres med som deltakere og informanter. Det er likevel mye som tyder på at intensjonene med slike medvirkningsprosesser ikke blir tilstrekkelig fulgt opp, og at den erfaringsbaserte kunnskapen ofte blir oversett med påfølgende konsekvenser for reindriftas livsgrunnlag og kultur. Vi vil i dette kapitlet sette søkelys på prosessene rundt samarbeidet hvor ulike kunnskapssystemer møtes og samspiller. Artikkelen bygger på diskusjoner omkring reindriftas erfaringsbaserte kunnskap på workshopen om reindrift og arealinngrep i Tromsø i 2019, samt diskusjoner med reindriftsutøvere i Nordland gjennom flere år. Problemstillinger som er løftet fram er knyttet til metodikk, verktøy og retningslinjer som forskere og forvaltning tar utgangspunkt i, og betydningen av deres tilnærminger for å takle reindriftas utfordringer knyttet til økt rovdyrpress, økt menneskelig aktivitet i landskapet og utbygginger på ulike skala. I tillegg er selve prosessene rundt samarbeid og dialog ved planlagte utbygginger ansett som spesielt viktig å sette nærmere søkelys på. Vi diskuterer denne tematikken gjennom noen konkrete eksempler fra Nordland. En utfordring sett fra reindriftas ståsted er manglende forståelse for kompleksiteten i samspillet mellom reindrifta, landskapet og menneskelig aktivitet. Reindrifta peker på et stort behov for mer helhetlig økosystemtenkning både i forskning og forvaltning, hvor økologiske og samfunnsmessige prosesser i mye større utstrekning sees i sammenheng enn hva som gjøres i dag. Tradisjonskunnskap må inkluderes tidligst mulig, og allerede når metodikk, retningslinjer og verktøy utformes. Dette for å oppnå prosesser som skaper grunnlag for samarbeid og samskaping av kunnskap. Det må også stilles krav til utbyggere for at de skal kunne etterleve intensjonene i regelverket og reindrifta må også tilføres ressurser for å være i stand til å bidra til saksbehandlingsprosessene som forutsatt.