Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Mauritz Åssveen Ragnar EltunSammendrag
Rapporten gir råd om konvensjonell og økologisk dyrking av maltbygg under norske vekstforhold med hensyn på sortsvalg, vekstskifte, jordarbeiding, kalking, gjødsling, såing, ugras- og sykdomsbekjempelse, vanning, vekstregulering, tresking, tørking og lagring. I tillegg er det kapitler om oppformering av såkorn for gamle sorter som ikke står på sortslisten, samt om kvalitetskriterier for maltkorn og analyseparametere for malt.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Engkvein (Agrostis capillaris L.; tidligere også benevnt Agrostis tenuis Sibth.) er en nøysom grasart med svak utløperdanning, rulla bladslire og lyse, jamt avsmalende blad med tydelige karstrenger. I eng og beite kommer engkvein ofte inn når andre grasarter går ut av enga, for eksempel på grunn av mangel på kalking eller gjødsling. Av denne grunn inngår engkvein i noen frøblandinger til ekstensiv eng og beite, men ellers tilsier både tørrstoffavling og fôrkvalitet at engkvein er lite egna som sådd jordbruksvekst. Langt viktigere er den i frøblandinger til grøntanlegg, alt fra kortklipt golfgreen til ekstensive veiskråninger. På slike steder sås engkvein ofte i blanding med rødsvingel, men på grunn av frøstørrelsen inngår det sjelden mer enn 10 vektprosent engkvein i blandingene. Etter skyting vil engkvein ofte sette et vakkert og mørkerødt preg på kulturlandskapet. Dette gjenspeiles av det svenske navnet ’rödven’. I Danmark kalles engkvein ’almindelig hvene’.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Utbyggingsprosjektet E18 Bommestad – Sky har deponert bunnrenskemasser (BRM) fra tunneldriving på massedeponiet ved Langemyr i henhold til definert prosedyre med prøvetaking og kontroll av innkjørte masser. Prosedyren omfattet uttak av blandprøver for analyse av alifatiske hydrokarboner for hver 100 m3 kjørt til deponiet. Normverdi for alifatiske hydrokarboner (>C12-C35) er 100 mg/kg i følge forurensningsforskriften. Akseptkriteriet er basert på statistisk grunnlag og er satt til aritmetisk middel lavere enn 100 mg/kg og 90-persentil mindre enn 2 ganger normverdi (200 mg/kg). Basert på disse kriteriene har det blitt gjort en løpende vurdering av resultatene for totalvolum BRM tilkjørt deponiet. Fortolkningen av regelverket gir rom for usikkerhet vedrørende hvilke masser som bør kjøres til annen deponering. For totalvolumet av BRM tilkjørt deponiet har undersøkelsene vist at kravet til innhold av alifatiske hydrokarboner er tilfredsstilt, både med hensyn til aritmetisk middel og innenfor 90-persentil. Innholdet av alifatiske hydrokarboner i massene varierer noe. Innholdet av alifatiske hydrokarboner kan være marginalt høyere en normverdi dersom man betrakter mindre volum/områder BRM. Enkelte mindre områder kan ha et høyere innhold av alifatiske hydrokarboner, samtidig som akseptkriteriene er tilfredsstilt. Antall målinger utført gir en god dokumentasjon av innholdet av alifatiske hydrokarboner i BRM. Gjennomført risikovurdering har vurdert deponering av BRM på Langemyr, med vekt på innhold av alifatiske hydrokarboner. Herunder risiko for miljø, liv/helse og infrastruktur/eiendom. Det er gjort tiltak som skal forebygge teoretisk risiko for utvasking av hydrokarboner fra BRM og for å minimere eksponering mot dyr og mennesker. Samlet sett gir gjennomført deponering av BRM lav risiko for miljø, liv/helse og infrastruktur/eiendom. For vannmiljø bygger vurderingen blant annet på at analyser har vist at hydrokarbonene består av tyngre forbindelser (C12-C35) som har lav mobilitet og gir liten fare for utlekking til vassdrag. Hydrokarbonene forventes å være sterkt bundet til finmasser i BRM. Over tid vil de brytes ned eller forbli bundet som inerte forbindelser. For økt sikkerhet med hensyn til utlekking gjennomføres det ett oppfølgingsprogram for analyse av alifatiske hydrokarboner i Hagabekken nedstrøms deponiet. Innledningsvis med månedlig prøvetaking. Etter et år evalueres det om videre oppfølging er nødvendig. De innledende analyseomgangene har ikke vist spor av olje i bekken. I henhold til YM-planen for E18 Bommestad – Sky ble det satt krav om at Hagabekken ikke skal tilføres anleggsvann med innhold av hydrokarboner over 10 mg THC/l. Til sammenligning er det lite sannsynlig at utlekking av oljeforbindelser fra Langemyr deponi vil gi opphav til sporbare konsentrasjoner av olje i Hagabekken. Risikoen for at alifatiske hydrokarboner i BRM vaskes ut og gir uheldige miljøeffekter på vannkvaliteten i Hagabekken/ Norbytjern vurderes som lav.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erin K. Cameron Thibaud Decaëns Emmanuel Lapied David Porco Nico EisenhauerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit AlmvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas ClarkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Signe Nybø Bård Pedersen Olav Skarpaas Iulie Aslaksen Jarle W. Bjerke Gregoire Certain Hanne Edvardsen Erik Framstad Per Arild Garnåsjordet Aksel Granhus Hege Gundersen Snorre Henriksen Knut Anders Hovstad Anders Jelmert Margaret McBride Ann Norderhaug Geir Ottersen Eivind Oug Hans-Christian Pedersen Ann Kristin Schartau Ken Olaf Storaunet Gro Ingleid van der MeerenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag