Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

Faecal contamination is one of the major factors affecting biological water quality. In this study, we investigated microbial taxonomic diversity of faecally polluted lotic ecosystems in Norway. These ecosystems comprise tributaries of drinking water reservoirs with moderate and high faecal contamination levels, an urban creek exposed to extremely high faecal pollution and a rural creek that was the least faecally polluted. The faecal water contamination had both anthropogenic and zoogenic origins identified through quantitative microbial source tracking applying host‐specific Bacteroidales 16S rRNA genetic markers. The microbial community composition revealed that Proteobacteria and Bacteroidetes (70–90% relative abundance) were the most dominant bacterial phyla, followed by Firmicutes, especially in waters exposed to anthropogenic faecal contamination. The core archaeal community consisted of Parvarchaeota (mainly in the tributaries of drinking water reservoirs) and Crenarchaeota (in the rural creek). The aquatic microbial diversity was substantially reduced in water with severe faecal contamination. In addition, the community compositions diverge between waters with dominant anthropogenic or zoogenic pollution origins. These findings present novel interpretations of the effect of anthropo‐zoogenic faecal water contamination on microbial diversity in lotic ecosystems.

Til dokument

Sammendrag

Pandora neoaphidis and Entomophthora planchoniana are widespread and important specialist fungal pathogens of aphids in cereals (Sitobion avenae and Rhopalosiphum padi). The two aphid species share these pathogens and we compare factors influencing susceptibility and resistance. Among factors that may influence susceptibility and resistance are aphid behavior, conspecific versus heterospecific host, aphid morph, life cycle, and presence of protective endosymbionts. It seems that the conspecific host is more susceptible (less resistant) than the heterospecific host, and alates are more susceptible than apterae. We conceptualize the findings in a diagram showing possible transmission in field situations and we pinpoint where there are knowledge gaps.

Til dokument

Sammendrag

© 2019 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/)

Sammendrag

Lokal verdiskaping basert på utmarka i verdsarvområda Vestlandsk fjordlandskap kan ikkje sjåast isolert, men er tett knytt til heile samfunnsutviklinga på desse stadene. Det tradisjonelle landbruket i desse områda har skapt verdfulle naturgode som biologisk mangfald, opne turområde med høg rekreasjonsverdi, turstiar og anna. Fleire av desse naturgoda er viktige for reiselivsnæringa. Kulturlandskapet er også viktig for verdsarvstatusen i seg sjølv, ettersom dette er ein viktig del av kjerneverdiane til området (OUV). Utviklinga i landbruket gjer at tungdrivne areal også i verdsarvområda går ut av bruk. Opphøyr eller låg bruksintensitet går spesielt ut over utmarksressursane og dei seminaturlege naturtypane. Utmarka i Geirangerfjordområdet er særleg trua, da tradisjonell bruk med beiting, slått og hausting no i stor grad har teke slutt, og naturtypane gror att med buskar og kratt. Gjengroing fører til tap avvariasjon, artar og økologiske funksjonar. Intensivering av landbruket vil også forringe naturverdiane og landskapskvalitetane. For at landbruket ikkje berre skal vere eit «kulisselandbruk», men vere del av eit berekraftig driftssystem, må tilgjengelege arealressursar på innmark og utmark nyttast til matproduksjon og andre livsviktige økosystemtenester. Gjeldande landbrukspolitikk, med mål om stordrift og effektivisering av matproduksjonen, er ei sterkare drivkraft enn dei tiltaka som er sett inn for å bremse og motverke at tungdrivne areal går ut av bruk i verdsarvområda. Den lokale turist- og reiselivsnæringa kan også hamne i noko av same marginaliserte situasjonen som landbruksnæringa fordi dei ikkje lenger er dei mest sentrale aktørane. Eksterne aktørar representert ved cruiseindustri, turbussar og storskala reisearrangørar er ofte i enda større grad premissleverandørar. Det trengs ei heilskapleg tilnærming for å løyse utfordringane. Ein prosess som forskyv maktbalansen frå eksterne aktørar innan masseturisme og i retning lokalt næringsliv og verdiskaping og som inkluderer innbyggjarane, krev nytenking, utvikling av nye forretningsmodellar og evne til gjennomføring gjennom demokratiske planprosessar. Av ulike konkrete verkemiddel som kan prøvast ut, men da helst som element i ein større endringsprosess, vil vi peike på særskilde landbrukspolitiske verkemiddel i retning sveitsisk modell, turistskatt, anna betaling for fellesgode og bygdeutviklingsprosjekt som kan gi auka tilflytting og ny næringsaktivitet. Dialog og partnarskapsbygging kan fremme ansvarleg medverknad.Forskingsbehova for verdsarvområda og tilsvarande område med store og unytta ressursar i utmarka er mange, og arbeidsgruppa si vurdering er summert og konkretisert i denne rapporten