Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2017

Til dokument

Sammendrag

Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ble etablert av Miljødirektoratet i 1991 og har i hele løpe-perioden vært drevet av NINA. Hovedformålet for programmet er at det skal fungere som et økologisk varslingssystem og gi grunnlag for å vurdere utviklingen i ville hjorteviltbestander og deres naturmiljø ved hjelp av enkle data innsamlet fra utvalgte overvåkingsområder. I denne oppsummeringsrapporten gir vi en presentasjon av hvordan de mest sentrale overvåkingspara-meterne for elg, hjort og villrein har utviklet seg i løpet av hele programperioden (1991-2016). I tillegg gir vi en generell vurdering av bestandsutviklingen på nasjonalt og regionalt nivå samt en grov oversikt over tilstand og utvikling i beitetilbud og beitetrykk på aktuelle trearter. Det vies ekstra oppmerksomhet til dataene og prosjektaktiviteten fra siste kontraktsperiode (2012-2016). Overvåkingsprogrammet har blitt gjennomført i samsvar med oppdragsgivers (Miljødi-rektoratet) spesifikasjoner. I siste kontraktsperiode ble det opprettet to nye overvåkingsområder for hjort. Disse er begge opprettet på Østlandet, der hjortebestandene er økende. I tillegg har vi etablert prøveflater for å overvåke utviklingen av lavbeitene på Hardangervidda. Dette ble gjort for å få bedre oversikt over hvordan denne ressursen varierer med villreinens bestandsstørrelse og bestandskondi-sjon. Vi gjennomførte også en undersøkelse av nøyaktigheten av dagens metodikk for alders-bestemmelse av eldre dyr basert på tannsnitt, og en undersøkelse av hvordan elg- og hjortebe-standene har utviklet seg i antall og utbredelse siden slutten av 1800-tallet. I overvåkingsområdene for elg har det i hele overvåkingsperioden vært stor variasjon i be-standstetthet og bestandskondisjon innen og mellom bestander. I Oppland, Trøndelag og Nord-Norge har bestandene økt eller vært relativt stabile i perioden, mens Vestfold/Telemark og V-Agder har hatt en generell nedgang. I Hedmark viser bestanden store svingninger og har vært tilnærmet halvert og fordoblet i perioden. I siste delperiode er trenden negativ eller stabil i alle områdene med unntak for Nordland der bestanden er økende. Bestandstettheten, målt som antall felte dyr pr. km2 i siste delperiode, er lavest i Troms, Nordland, Vestfold/Telemark og Agder (0,20-0,25 elg felt pr. km2) og høyest i Nord-Trøndelag (0,40 elg felt pr. km2). I Opp-land og Hedmark er tettheten i en mellomstilling (0,25-0,35). Til tross for stabil eller synkende bestandstetthet i de fleste områdene, er trenden i bestands-kondisjon fortsatt negativ. Størst nedgang i hele overvåkingsperioden ser vi i de to sørlige be-standene. Her har slaktevektene sunket for alle kategorier dyr siden oppstarten av overvå-kingen og det samme gjelder for rekrutteringsratene i Vest-Agder. I de siste to delperiodene er det imidlertid nedgangen i vekter og rekrutteringsrater i Hedmark og Nord-Trøndelag som har vært mest markert. I Oppland, Nordland og Troms er det også negative tendenser, men langt mindre påtagelig enn i de andre overvåkingsområdene. NØKKELORD : beitetilbud, beitetrykk, bestandsovervåking, elg, hjort, hjortevilt, hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, KEY WORDS : browse abundance, browsing pressure, moose, Norway, population monitoring, red deer, reindeer, roe deer, ungulate management

Sammendrag

Rapporten gjør en kort gjennomgang av de forskjellige aktørene på Hornøya før en ved bruk av avisutklipp om aktiviteten på Hornøya kommenterer ueningheter. Det viktigste bidraget i rapporten er knyttet at det gis råd til hvordan «Hornøyarådet» kan arbeide og gjennom forslag til elementene i tilrettelegging for et helhetlig turistprodukt for destinasjon Hornøya.

Til dokument

Sammendrag

Human activity has more than doubled the amount of nitrogen entering the global nitrogen cycle, and the boreal forest biome is a nitrogen-limited ecosystem sensitive to nitrogen load perturbation. Although bryophyte-associated microbes contribute significantly to boreal forest ecosystem function, particularly in carbon and nitrogen cycling, little is known about their responses to anthropogenic global change. Amplicon pyrosequencing of the ITS2 region of rDNA was used to investigate how fungal communities associated with three bryophyte species responded to increased nitrogen loads in a long-term fertilization experiment in a boreal Picea abies forest in southern Norway. Overall, OTU richness, community composition and the relative abundance of specific ecological guilds were primarily influenced by host species identity and tissue type. Although not the primary factor affecting fungal communities, nitrogen addition did impact the abundance of specific guilds of fungi and the resulting overall community composition. Increased nitrogen loads decreased ectomycorrhizal abundance, with Amphinema, Cortinarius, Russula and Tylospora OTUs responding negatively to fertilization. Pathogen abundance increased with fertilization, particularly in the moss pathogen Eocronartium. Saprophytic fungi were both positively and negatively impacted by the nitrogen addition, indicating a complex community level response. The overshadowing of the effects of increased nitrogen loads by variation related to host and tissue type highlights the complexity of bryophyte-associated microbial communities and the intricate nature of their responses to anthropogenic global change.

Til dokument

Sammendrag

Climate change and its effects on grassland productivity vary across Europe. The Mediterranean and Nordic regions represent the opposite ends of a gradient of changes in temperature and precipitation patterns, with increasingly warmer and wetter winters in the north and increasingly warmer and drier summers in the south. Warming and elevated concentration of atmospheric CO2 may boost forage production in the Nordic region. Production in many Mediterranean areas is likely to become even more challenged by drought in the future, but elevated CO2 can to some extent alleviate drought limitation on photosynthesis and growth. In both regions, climate change will affect forage quality and lead to modifications of the annual productivity cycles, with an extended growing season in the Nordic region and a shift towards winter in the Mediterranean region. This will require adaptations in defoliation and fertilization strategies. The identity of species and mixtures with optimal performance is likely to shift somewhat in response to altered climate and management systems. It is argued that breeding of grassland species should aim to (i) improve plant strategies to cope with relevant abiotic stresses and (ii) optimize growth and phenology to new seasonal variation, and that plant diversity at all levels is a good adaptation strategy.