Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Growing substrates, fertilizer inputs, and irrigation are important factors for grow-in of sand-based putting greens. The research reported here was triggered by grow-in problems encountered in 2015 after replacing garden compost with Sphagnum peat in the rootzone on a sand-based green at the NIBIO Turfgrass Research Center, Norway. A pot trial was conducted with the same type of sand amended with: (i) 20% (v/v) garden compost, (ii) 10% (v/v) Sphagnum peat, (iii) equal volumes of (i) and (ii), (iv) 10% (v/v) Sphagnum peat plus lime (200 g CaCO3 m−2), and (v) 10% (v/v) Sphagnum peat plus phosphoric acid, 5 g P m−2. The amendments were tested with or without preplant application of chicken manure (5 g N and 2.5 g P m−2) and at the two irrigation rates: 3 and 12 mm d−1. The pots were seeded with creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.), and turfgrass coverage and clipping yields were recorded for 5 wk after seeding. Turfgrass coverage developed significantly faster and clipping yields were significantly higher after amendment with compost than after amendment with peat or peat plus lime. Incorporation of chicken manure did not enhance grow-in on substrates containing full or half rates of compost but improved grow-in on peat, especially when combined with phosphoric acid. Excessive irrigation had no impact on turfgrass coverage but reduced clipping yields on substrates containing compost, compost plus peat, or peat plus phosphoric acid. We conclude that the grow-in problems encountered in 2015 were most likely due to inadequate quality of the Sphagnum peat.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund Mikalsen KvifteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ola FlatenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland FrøsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Trond Børresen Ragnvald Gramstad Atle Haugnes Mats Höglind Astrid Johansen Geir Paulsen Einar Strand Anne Kjersti Uhlen Lillian Øygarden Wendy Marie WaalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen tar for seg levetid for infiltrasjonsanlegg for avløpsvann og ser spesielt på binding av fosfor og gjentetting som kan begrense levetiden. Det refereres til norske og internasjonale undersøkelser. I Norge er det generelt gode erfaringer med infiltrasjon som rensemetode og regnes som en robust metode som tåler variasjoner i hydraulisk belastning og oppnår rensing på mange viktige parametere. Undersøkelser av eldre anlegg, etablert før 1985, viser imidlertid at anleggene ofte er plassert på dårlige egnede masser, har for lite areal eller mangelfull utforming i forhold til dagens krav. Infiltrasjonsanlegg i gode masser, og spesielt med nyere design, kan forventes å ha lang levetid (mer enn 20 ‐ 25 år), men lokale forhold kan begrense levetiden. Artikkelen har forslag til tema som bør undersøkes nærmere i forhold til å vurdere levetid på norske infiltrasjonsanlegg.