Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Forfattere
A Schmitt I Pertot V Verrastro Jakob Magid B Moeskops K Möller Spiridoula Athanasiadou C Experton Håvard Steinshamn F Leiber Veronika Maurer EK Bunemann J Herforth-Rahme Lucius TammSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingmar R. Staude Donald M. Waller Markus Bernhardt-Römermann Anne D. Bjorkman Jörg Brunet Pieter De Frenne Radim Hédl Ute Jandt Jonathan Lenoir František Máliš Kris Verheyen Monika Wulf Henrique M. Pereira Pieter Vangansbeke Adrienne Ortmann-Ajkai Remigiusz Pielech Imre Berki Markéta Chudomelová Guillaume Decocq Thomas Dirnböck Tomasz Durak Thilo Heinken Bogdan Jaroszewicz Martin Kopecký Martin Macek Marek Malicki Tobias Naaf Thomas A. Nagel Petr Petřík Kamila Reczyńska Fride Høistad Schei Wolfgang Schmidt Tibor Standovár Krzysztof Świerkosz Balázs Teleki Hans Van Calster Ondřej Vild Lander BaetenSammendrag
Biodiversity time series reveal global losses and accelerated redistributions of species, but no net loss in local species richness. To better understand how these patterns are linked, we quantify how individual species trajectories scale up to diversity changes using data from 68 vegetation resurvey studies of seminatural forests in Europe. Herb-layer species with small geographic ranges are being replaced by more widely distributed species, and our results suggest that this is due less to species abundances than to species nitrogen niches. Nitrogen deposition accelerates the extinctions of small-ranged, nitrogen-efficient plants and colonization by broadly distributed, nitrogen-demanding plants (including non-natives). Despite no net change in species richness at the spatial scale of a study site, the losses of small-ranged species reduce biome-scale (gamma) diversity. These results provide one mechanism to explain the directional replacement of small-ranged species within sites and thus explain patterns of biodiversity change across spatial scales.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alberto Sanz-Cobena Roberta Alessandrini Benjamin Leon Bodirsky Marco Springmann Eduardo Aguilera Barbara Amon Fabio Bartolini Markus Geupel Bruna Grizetti Susanna Kugelberg Catharina Latka xia liang Anna Birgitte Milford Ee Ling Ng Helen Suter Adrian LeipSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fylkesmennene i Rogaland og Vestfold-Telemark har gått sammen med gartnerlagene om et prosjekt for å se på tiltak mot avrenning av næringsstoff fra veksthus. I prosjektet er ulike investeringsbehov og driftskostnader for anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon av tomat og agurk utredet. Investering i anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon er et tiltak som vil redusere avrenning av næringsstoff fra veksthus. I dette prosjektet er det sett på investeringsbehov og driftskostnader ved å investere i oppsamling- og resirkuleringsanlegg ved veksthusproduksjon av tomat og agurk....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frank Maas Milica Fotiric Aksic Mekjell MelandSammendrag
The aim of this study was to evaluate the thinning efficacy of metamitron (Brevis®) as fruitlet thinner compared to ammonium thiosulphate (ATS) and ethephon (Cerone) as flower thinning agents to ‘Rubinstep’ apple. The thinning efficacy of the flower thinning agents was compared to different timings (8-10 and 12-14 mm fruitlet diameters) and dosages (165 and 330 ppm) of the fruitlet thinner metamitron at the experimental farm at Nibio Ullensvang, western Norway (60°19’8.03”N; 6°39’14.31”E) in 2018. Untreated trees and trees manually thinned after June drop were used as reference treatments. Fruit set, yield data and fruit quality parameters for each treatment were recorded. None of the chemical thinning treatments resulted in a significant reduction in the final number of fruits and yield tree-1. Crop load of the untreated trees was almost twice the target crop load of the hand-thinned trees. Ammonium thiosulphate (ATS) was the only chemical thinning treatment that significantly increased fruit weight above the untreated trees, but to a lesser extent than achieved by hand thinning. Qualitative traits of ‘Rubinstep’ apples (ground and over colour, firmness, starch index and soluble solid contents were not correlated with the fruit set. Return bloom of the untreated trees was 50% of the bloom of the previous year. The ammonium thiosulphate-treated trees showed a significant higher percentage return bloom of 122%. Return bloom in all other treatments did not differ significantly from the untreated controls. However, the average values showed a clear trend of a decrease in return bloom in metamitron-treated trees in comparison with the untreated and hand-thinned trees. The exceptionally high levels of solar radiation in May 2018 and the excellent pollination conditions resulting in very high seed numbers fruit-1 are likely the reasons for the lack of thinning efficacy of Brevis®.
Forfattere
Siri Lie Olsen Graciela Rusch Valborg Kvakkestad Katrina Rønningen Per Kristian Kåreson Lobenz Rørstad Zander Samuel Venter Björn NordénSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter; Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2019 var det kandidatsorter av artene timotei, engsvingel, rødkløver, flerårig raigras og italiensk raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet. To kandidatsorter av rødkløver ble anbefalt godkjent.