Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mari Røken Kristin Forfang Yngvild Wasteson Anita Haug Haaland Hans Geir Eiken Snorre Hagen Ane Mohn BjellandSammendrag
Aims To investigate and compare antimicrobial resistance genes (ARGs) in faeces from cohabiting dogs and owners. Methods and Results DNA from faecal samples from 35 dogs and 35 owners was screened for the presence of 34 clinically relevant ARGs using high throughput qPCR. In total, 24 and 25 different ARGs were present in the dog and owner groups, respectively. The households had a mean of 9.9 ARGs present, with dogs and owners sharing on average 3.3 ARGs. ARGs were shared significantly more in households with dogs over 6 years old (3.5, interquartile range 2.75–5.0) than in households with younger dogs (2.5, interquartile range 2.0–3.0) (p = 0.02). Dogs possessed significantly more mecA and aminoglycoside resistance genes than owners. Conclusions Dogs and owners can act as reservoirs for a broad range of ARGs belonging to several antimicrobial resistance classes. A modest proportion of the same resistance genes were present in both dogs and owners simultaneously, indicating that ARG transmission between the dog and human gut is of minor concern in the absence of antimicrobial selection. Significance and Impact of the Study This study provides insight into the common dog and human gut resistomes, contributing to an improved knowledge base in risk assessments regarding ARG transmission between dogs and humans.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2021. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2021 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2021: 34 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 19 % gras, 18 % vårkorn med høstpløying, 13 % høstkorn med høstpløying, 12 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 4 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2021 ble beregnet til henholdsvis 3,5 kilotonn SS og 5,9 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,4 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,5 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Forfattere
Bärbel Gerowitt Sabine Andert Lars Olav Brandsæter Jesper Rasmussen Marie-Helene Robin Jukka Salonen Kirsten Tørresen Han ZhangSammendrag
Creeping perennial weeds are widely distributed on arable fields. The common control practices are intensive inversion tillage and chemical herbicides. However, these methods are under pressure as they negatively affect non-target species and the environment. The objective of the SusCrop-ERA-NET funded European project ‘AC/DC-weeds’ is to implement agroecological management for creeping perennials in arable farming. Focusing on three important perennial species in central and northern Europe (Sonchus arvensis, Cirsium arvense and Elymus repens), the project addresses these species using and combining different methods. In research, the existing information is checked for the contribution to knowledge. New experimental approaches focus research gaps on biology as well as tools and technologies to enable an agro-ecological management. Paying attention to the needs of farming should raise the probability for a practised agro-ecological management of creeping perennials.
Sammendrag
I 2016-2020 gjennomførte Landsskogtakseringen detaljerte registreringer av grøftede arealer på alle prøveflater i skog og på all myrlendt snaumark, inkludert myrlendt snaumark over skoggrensa, med et samlet representativt areal på 140 215 km2. Der hvor grøfter forekom ble det registrert grøftetype, grøftens tilstand, grøftelengde og gjennomsnittlig grøftebredde. Til sammen er det registrert et grøftet areal på 6064 km2, hvorav 1554 km2 på organisk jord (torvjord med minst 40 cm torvdybde) og 4510 km2 på mineraljord. Grøftenes funksjon kan grovt deles i to hovedgrupper: 1) for økt skogtilvekst og 2) andre formål, slik som drenering langs veier, dyrka mark, bebygde områder, etc. Organisk jord er primært grøftet for økt skogtilvekst (1062 km2). Mineraljord er primært grøftet for andre formål, og i mindre grad for økt skogtilvekst (1748 km2). Kapittel 3 gir detaljer oversikt over hvor stor andel av forskjellige arealer som er grøftet. Her gis slike statistikker for ulike skog- og myrtyper, skoglig produktivitet (bonitet), dominerende treslag og vegetasjonstyper på myr og i skog. I de fleste tilfeller er statistikkene videre oppdelt på geografiske regioner. Kapittel 4 omhandler grøftetyper og grøftenes tilstand. På arealer som er grøftet for økt skogtilvekst kan grøftetilstanden mange steder være utilfredsstillende sett fra et skogproduksjons-perspektiv. Dette gjelder særlig sidegrøfter hvor omtrent 65 % av grøftene har svak eller dårlig tilstand. For avløpsgrøfter er tilstanden svak eller dårlig på 47-54 % av grøftene (mest utilfredsstillende på mineraljord). Kapittel 5 fokuserer på skogarealer som er drenert for skogbruksformål og som kan være aktuelle for grøfterensk. Her viser vi hvordan det grøftede arealet fordeler seg i forhold til hogstklasse, bonitet og driftsveilengde, samt hvor mange kilometer grøft som forekommer på disse arealene. Videre viser vi hvordan disse arealene fordeler seg i forhold til geografiske regioner og antall kilometer grøft som er i ulike grøftetilstander, samt hvor mye av dette som er i ung skog (hogstklasse 1-3) og eldre skog (hogstklasse 4-5). Landsskogtakseringen har også registrert endringer i vegetasjonsdekket på de drenerte arealene. Kapittel 6 fokuserer på organisk jord, og viser påvirkning på vegetasjon for ulike typer grøfter og antall meter med grøft.
Forfattere
Julie Ingram Jane Mills Jasmine E. Black Charlotte-Anne Chivers José A. Aznar-Sánchez Annemie Elsen Magdalena Frac Belén López-Felices Paula Mayer-Gruner Kamilla Skaalsveen Jannes Stolte Mia TitsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jiunn Luh Tan Nina Trandem Rostislav Zemek Zhibo Hamborg Bijaya Sapotka Dag-Ragnar Blystad Jana FránováSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anja Celine Winger Anders Bjørgesæter Jonathan Shasa Johnsplass Marte Kristin Rosnes-LundgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag